Selvkritikk og skam hos tenåringer
Det å kunne erkjenne sine egne feil og mangler er ikke noe alle er i stand til å gjøre. De fleste pleier å fokusere på egne prestasjoner og ferdigheter i stedet for å medgi at det finnes rom for selvforbedring. Til tross for dette er ikke følelser som selvkritikk og skam noe som bare er forbeholdt tenåringer.
Vanligvis er det vanskelig å finne en balanse mellom korrekt og ukorrekt oppførsel, spesielt når det gjelder å bedømme menneskene rundt oss. Og når vi snakker om tenåringer, kan det være enda mer komplisert.
Det er slik mange sier; Det er enklere å kritisere andre enn seg selv.
Uansett, for mye eller for lite selvkritikk kan føre til problemer i forholdene vi har med andre mennesker og med barna våre.
Hvordan kan dette påvirke barnet ditt?
Tenåringer er i en fase i livet der de fortsatt forsøker å finne sin egen identitet. Dette betyr at humørsvingninger både kan være normalt og nødvendig, og selvkritikk og skam er ofte del av denne prosessen.
En sunn selvkritikk gjør dem i stand til å evaluere seg selv og sin egen oppførsel på en god objektiv måte. Så selvkritikk – som ikke er overdreven – kan ha en god effekt på personligheten deres. Men å være selvkritisk på en sunn måte er en balansegang, og det er kan ta tid å lære seg dette.
Derfor trenger tenåringer få veiledning og støtte for å kunne gjøre balanserte og riktige vurderinger. Både når de danner seg meninger om andre og seg selv.
Overdreven selvkritikk kan føre til en perfeksjonistisk mentalitet og en lav selvfølelse. Overkritiske tenåringer kan begynne å tro at de ikke er like bra som andre, at de er fullstendig mislykket osv.
Usikkerhet, selvkritikk og skam
Det er kanskje vanligere enn man skulle tro at tenåringer er sjenerte og usikre. Mange tenåringer er sosialt usikre, og de vegrer seg for å snakke med andre. Enten det er familie, lærere eller andre barn og unge.
De vegrer seg for å ta del i aktiviteter med jevnaldrende. Selv det å snakke i telefonen eller å spørre folk i gata om veien kan være en utfordring for dem.
Mange barn føler seg utenfor, og de klarer ikke å integrere seg i ungdomsmiljøet. Dermed kan de bli mer og mer reserverte, og mange foretrekker å sitte alene på rommet sitt fordi de føler seg usikre og skamfulle. Og det er nesten ikke til å unngå at de blir selvkritiske og i overkant opptatt av hva andre mennesker tenker om dem.
Et annet problem som kan oppstå på grunn av overdreven selvkritikk og skam er dårlige karakterer på skolen. Hvis de forventer perfeksjon av seg selv, kan forventningspresset blir så overveldende at selv smarte elever presterer dårlig.
Hvordan kan foreldre hjelpe?
Her er noen gode råd for hva du kan gjøre hvis barna dine sliter med selvkritikk og skam:
- Ta tak i situasjonen. Det er ingen god idé og ignorere problemet og si at det vil gå over av seg selv. Forsøk å gjøre noe med det slik at barnet ditt får det bedre både på skolen og hjemme.
- Ikke vær overbeskyttende da dette virkelig kan ødelegge tenåringers sosiale liv.
- Lær deg å lytte til barna dine uten å bagatellisere problemene deres. Ting som kan virke trivielle for voksne, kan være et kjempestort problem for en tenåring. La dem fortelle deg hvordan de har det, og ta problemene deres på alvor.
- Vær positiv. Gi dem ros når de fortjener det. Forsøk å lage en god og avslappet atmosfære i hjemmet. Dårlig stemning og stress i hjemmet vil ikke gjøre situasjonen noe bedre.
- Sett av tid til å gjøre ting sammen i familien. Hvis dere tilbringer mer tid sammen, vil dere bli bedre kjent, og da blir det mer naturlig for barna dine å snakke med deg om problemene sine. Tenåringer er i en fase der de prøver “å finne seg sjæl”, og tenåringsforeldre bør være involvert i barnas liv slik at de kan veilede barna sine.
Flere gode råd til tenåringer
Ungdomstiden er et viktig stadium i livet for personlig utvikling, så få også med deg disse gode rådene:
1. Vær en god lytter og still spørsmål
Noe som kan gjøre en samtale pinlig er hvis man ikke vet hvordan man skal svare. Hvis du er usikker, kan du gjerne ta deg en pause og tenke over samtalen og spørsmålet. Da blir det enklere å gi et godt svar.
Hvis du ikke har peiling på samtaleemnet, kan du alltids stille spørsmål selv også. Det er mye bedre å innrømme at man ikke har peiling enn å late som om man har det. Du kan alltids google ting selv etterpå, men det beste er ofte å snakke sammen med andre. Når man stiller gode spørsmål, får man ofte en god dialog.
2. Ikke ignorer problemet og ikke isoler deg selv
Problemer går som oftest aldri over av seg selv. Den beste måten å håndtere det på er å erkjenne at du har et problem for så og finne en løsning på det.
Det vil ikke hjelpe å sitte alene med problemet. Snakk med noen du stoler på og sett ord på hva som plager deg. Da kan du få hjelp og finne verktøyene du trenger for å få bukt med problemet.
3. Stå for dine egne meninger
Hvis du er uenig i noe, kan du si ifra, men gjør det på en rolig og behersket måte. Du trenger ikke å holde tankene dine for deg selv. Likeledes er det ingen grunn til å begynne en krangel, selv om andre tar feil.
4. Finn en god balanse
Forsøk å være rolig og avbalansert. Du trenger hverken å glorifiser andre eller snakke nedsettende om andre. Alle har gode sider, og alle har dårlige sider. Ting er sjelden svart-hvitt, og det meste befinner seg i mellom dette i en gråskala. Og du trenger ikke å befinne deg på yttersidene.
5. Ha en positiv indre dialog
Den beste måten å bli kvitt selvkritikk og skam på er å ha en positiv indre dialog. Slutt med å tenke negative tanker om deg selv. Følg godt med på hva du sier til deg selv, og forsøk å gi deg selv mer ros enn ris.
Slik kan du med tiden kunne utvikle en trygg identitet, og da vil du føle deg mer komfortabel og selvsikker.
Du vil oppdage at du ikke lar deg styre av andres meninger. Du trenger ikke å bruke tid og energi på folk som sårer deg. Det som betyr noe er hva du mener. Slik vil du kunne få gode vennskap og forhold med andre likesinnede og fantastiske mennesker.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Chala Bernal, L. D., & Matoma Fetiva, L. V. (2013). La construcción de la identidad en la adolescencia. http://repository.pedagogica.edu.co/handle/20.500.12209/2535
- López Torres, N. (2020). Programa de Intervención en Inteligencia Emocional en Adolescentes con Fobia Social. https://tauja.ujaen.es/handle/10953.1/12318
- Schoeps, K., Chulia, A. T., Barrón, R. G., & Castilla, I. M. (2019). Competencias emocionales y autoestima en la adolescencia: impacto sobre el ajuste psicológico. Revista de Psicología Clínica con Niños y Adolescentes, 6(1), 51-56. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=6749057
- Soler Campo, S., & Oriola Requena, S. (2019). Música, identidad de género y adolescencia. Orientaciones didácticas para trabajar la coeducación. Epistemus, 2019, vol. 7, núm. 2, p. 20-33.
- Vázquez, B. T., & Andrade, A. E. (2020). ESTUDIO DE CASO DE CONDUCTAS DEPRESIVAS: AUTOCRÍTICA, DESESPERANZA Y SENTIMIENTO DE CULPA. PsicoSophia, 2(1), 20-27.