Samhandlinger mellom elevene på skolen
Å etablere sosiale forhold med jevnaldrende i barne- og ungdomsårene er nøkkelen når det gjelder optimal og balansert utvikling. Derfor er det ekstremt viktig for skolene å oppmuntre til sunne og respektfulle samhandlinger mellom elevene. Når de gjør det, maksimerer de elevenes sosiale, kognitive og språklige evner.
Med andre ord, utdanningsinstitusjoner må skape en sfære som gir rom for samarbeid og samspill mellom elevene. Når dette er tilfelle, blir samhandlinger mellom elevene en aktiv ressurs i læringsprosessen. Barn vokser opp i et mangfoldig klima som fremmer følgende verdier:
- Aksept.
- Respekt.
- Inkludering.
- Likestilling.
“Forskjell er menneskehetens essens. Forskjell er en tilfeldighet ved fødselen, og den skal derfor aldri være kilden til hat eller konflikt. Svaret på forskjell er å respektere den. Deri ligger et mest grunnleggende prinsipp om fred: respekt for mangfold.”
– John Hume –
Sosiale samhandlinger mellom elevene i akademiske miljøer
- Individualistisk læring. Mål er individuelle, noe som betyr at andres arbeid ikke påvirker personlige mål. I disse tilfellene får hver elev personlig kompensasjon for sin egen ytelse. Resultatene som andre klassekamerater oppnår har ingen innflytelse på hver enkelt elevs resultater.
- Konkurransepreget læring. Alle elever streber etter de samme målene, men en elevs suksess avhenger av at andre ikke når disse målene. Læringsprosessen er med andre ord ekskluderende. Én elev får maksimal belønning mens alle andre i klassen får dårligere resultater.
- Samarbeidslæring. Skoler etablerer kollektive mål som alle elevene kan nå. På denne måten drar hele gruppen fordeler og får kompensasjon for resultatene de oppnår.
Med dette i bakhodet kan vi si at den ideelle måten å oppmuntre til gode samhandlinger mellom elevene er å anvende den samarbeidsbaserte læringsstrukturen. Samtidig betyr det at vi må gå bort fra de individualistiske og konkurransedyktige akademiske strukturer i tradisjonelle akademiske miljøer. Derfor må lærere organisere klassene sine slik at undervisningens funksjon faller både på lærere og elever.
“Samarbeid er den grundige overbevisningen om at ingen kan komme dit med mindre alle kommer dit.”
– Virginia Burden –
Danne heterogene grupper for interaksjon
Samarbeidbaserte samhandlinger mellom elevene fører til forbedringer i følgende aspekter:
- Gruppesamhold.
- Harmoni – evnen til å komme overens med hverandre.
- Teamarbeid.
For at dette skal skje, bør gruppene som opprettes for samarbeid imidlertid være:
- Liten i størrelse: Ikke mer enn tre til fem elever per gruppe.
- Heterogen: Gruppene skal omfatte elever med forskjellige evner, motivasjoner, behov osv.
For den saks skyld er det viktig å påpeke at å danne disse mangfoldige teamene krever å blande gutter og jenter i ulike grupper. Samtidig bør lærere vurdere mulige kompatibiliteter og inkompatibiliteter som finnes blant klassekameratene.
Når lærerne tar disse hensynene med i betraktning, kan de deretter fordele elevene sine i tre undergrupper:
- De som har større evne til å hjelpe andre.
- De som trenger mer hjelp for å fullføre skolearbeidet.
- Resten av klassen.
Når lærere oppretter grupper, bør de inkludere minst en elev fra hver av disse undergruppene i hvert arbeidsteam.
La oss for eksempel si at en lærer bestemmer seg for å opprette et team på fire elever. Ideelt sett vil dette teamet bestå av en elev som kan hjelpe andre og en elev som trenger mer hjelp. De resterende lagkameratene ville ha mer gjennomsnittlig akademiske evner.
På denne måten vil ikke klassekameratene bare få ny faglig kunnskap og ferdigheter, men de vil også tilegne seg muligheten til å omgås og samhandle med alle slags mennesker … inkludert de som er annerledes enn dem selv.
“Inkludering handler ikke bare om fysisk nærhet. Det handler om å bevisst planlegge for alle elevers suksess.”
– Daniel Comin –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- De la Corte, C. M. (2017). Relación entre iguales, personalidad y problemas de ajuste en escolares de primaria de Huelva (Tesis doctoral). Huelva: Universidad de Huelva.
- García-Fernández, J. A. (1993). Interacción entre iguales en entornos de integración escolar: un ensayo de desarrollo profesional con profesores de educación infantil y de EGB (Tesis doctoral). Madrid: Universidad Complutense de Madrid.