Psykologiske tips for å hjelpe barna med å spise godt
Hva og hvor mye barn spiser er en av de største bekymringene blant foreldrene i dag. Noen ganger gjør foreldre noen feil i deres søken etter å sørge for at barna skal spise godt. Dessverre kan disse feilene føre til det motsatte av det de ønsker.
Noen ganger oppstår problemer på grunn av manglende kunnskap eller overdreven bekymring. Som foreldre ønsker vi alle at barna våre skal spise alle slags matvarer uten at det blir en maktkamp. Imidlertid er det vanlig at barn vegrer seg for å prøve visse matvarer eller spiser mindre porsjoner enn foreldrene anser som nødvendig.
Det meste av tiden oppstår problemer med å spise i løpet av det første og tredje leveåret. Det er viktig å huske at barns mage har redusert kapasitet i løpet av denne perioden. Derfor kan vi ikke forvente at de spiser nesten like mye som en voksen eller et eldre barn ville gjort.
Det er ikke før barn fyller fem år at deres energiinnsats og ernæringsbehov øker. Men vi må dessuten også huske at det å spise godt er en vane som barn lærer og tilegner seg.
Dette krever tid for tilpasning, og foreldre må være tålmodige. Matens teksturer, lukter og smaker er alle veldig nye for barn.
Til tross for dette er det noen strategier du kan sette i verk for å hjelpe barna dine å spise godt. Les mer for å finne ut hva de er.
Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna sine å spise godt?
- Ikke gjør at barnet ditt oppfatter mat som noe negativt. Hvis du er for insisterende på en spesifikk mat, vil den lille bli mistenksom. Unngå samtidig å tilby belønning for å få barna til å prøve noe. Du vil bare forsterke ideen om at den aktuelle maten ikke er verdt å prøve uten belønning.
- Fokuser på positiv atferd. Gi positiv forsterkning når barnet ditt spiser godt og ignorer samtidig negativ oppførsel. Din mangel på oppmerksomhet til disse oppførslene vil være nok til å få barnet til å stoppe.
- Ikke press barna dine, men ikke gi opp heller. Målet ditt bør være å vise barna at det å spise er noe naturlig og behagelig. Gi barna maten deres, og rydd bordet etter at nok tid er gått. Ikke press barna dine, eller start en konflikt for å få dem til å spise. Men samtidig ikke gi opp ved å lage noe de liker bedre til dem.
- Husk barnas meninger. La barna bestemme hvilke grønnsaker de liker best. La dem også velge en bestemt mat som de ikke trenger å spise.
Måltid
Rimelig tid
Måltider skal vare mellom 20 og 40 minutter. Hvis måltidene slutter før, kan dette bety at barnet ditt spiser for fort. Oppfordre barnet til å redusere farten for å unngå ubehagelig fordøyelsesbesvær.
Samtidig, hvis måltider varer lenger enn 40 minutter, vil det forstyrre barnas dag. Dessuten vil det sannsynligvis føre til diskusjoner når du og partneren din blir lei av å vente.
Når 40 minutter har gått, må du dekke av bordet. Enten barna dine er ferdig med å spise eller ikke, må de vente til neste måltid for å spise igjen. Unngå å gi etter for mas om snacks og søppelmat. Dette vil bare innprente en vane av å spise til feil tid (og å ikke spise til rett tid!).
Familiemåltider
Måltid skal være en rolig og hyggelig familieopplevelse. Ikke kritiser måten barna spiser på. Snakk om løst og fast som en familie når dere koser dere med maten. Dette er det beste alternativet.
Det er også viktig å tilby hele familien den samme maten, i stedet for å legge til rette for hvert medlems preferanser. Dette gir barn muligheten til å observere andres uttrykk om maten… og å dele sine egne observasjoner.
Holdninger til mat vil være mer positive når barn oppfatter måltider som et delt øyeblikk. Akkurat det motsatte oppstår når barn føler at foreldrene bare er der for å tvinge dem til å spise.
Hvordan tilby nye matvarer for å få barna til å spise godt
- Velg riktig tid på dagen. Finn en tid hvor barnet ditt er rolig, glad og sulten. Han eller hun vil være mer åpen for å prøve nye ting.
- Tilby bare en liten porsjon av den nye maten, og følg den med matvarer barnet ditt allerede kjenner og liker.
- Gi barna autonomien til å utforske nye matvarer med sine egne hender. La dem bestemme hvor mye de skal putte i munnen. Eldre barn kan prøve nye matvarer med sin egen gaffel og i sitt eget tempo. Dette vil øke sjansene for at de tar imot ny mat villig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Moreno Villares, J. M., Galiano Segovia, M. J., & Dalmau Serra, J. (2013). Alimentación complementaria dirigida por el bebé («baby-led weaning»).¿ Es una aproximación válida a la introducción de nuevos alimentos en el lactante?. Acta Pediátrica Española, 71(4).
- Brizuela, D. N., Márquez, J. C., Cavada, I. C., & Santiago, R. (2013). Alimentación complementaria en niños sanos de 6 a 24 meses. Archivos venezolanos de puericultura y pediatría, 76(3), 128-135.
