Mamma, dette er hva jeg så når du trodde jeg ikke så

· 7. april 2018

Min vakre mor, jeg må takke deg så mye. Fremfor alt er det de små, ekte detaljene rundt ditt sanne vesen. Fordi du hver dag, med en inderlig og naturlig handling, viser din edle og rene essens. Det var det jeg så da du trodde jeg ikke så på deg.

Ja, jeg stirret på deg, dypt beundrende, med en stolthet som invaderte hjertet mitt. Fordi når du trodde at jeg ikke la merke til det, kunne jeg se din sanne sjel, fri for all kunstighet, gjennom disse handlingene.

De små flotte detaljene hver dag som du trodde jeg ikke så, er det som gjør folk fantastiske, unike, umåtelige. Mamma, takk for alle de praktiske leksjonene. Ved ditt eksempel har jeg en rollemodell å følge i livet.

Det jeg lærte da du trodde jeg ikke så på deg

En dag da jeg var veldig ung, dro vi til sykehuset. Du hadde besøkt den syke vennen du var så bekymret for. Da forsto jeg at folk skulle ta vare på hverandre uten å forvente noe i retur, fordi kjærlighet forener dem betingelsesløst.

Baby med flaske

Ved en annen anledning så jeg at du ga penger til en mor med barnet sitt som ba om penger på toget. Jeg så deg samarbeide på flere fellesskapsprosjekter. Jeg så deg engasjert, involvert i årsaker som virket fremmede. Du nektet aldri å hjelpe de trengende.

På den måten kan jeg også forstå at hvis du har litt tid og/eller penger, er det mulig å ta vare på andres velvære. Selvfølgelig visste du det godt: «Vel forstått solidaritet begynner i hjemmet.» Du visste at du skulle krysse grensene. Du lærte meg verdien av solidaritet og gavmildhet.

Empati, sosial samvittighet og vennlighet var læresetninger som nådde dypt inn i sjelen min. Du var et medfølende vesen som alltid kjempet for andres lykke, for likestilling og for inkludering. Alt dette så jeg med forbauselse, mens du feilaktig trodde jeg ikke så på deg.

En annen gang husker jeg at du matet en hjemløs kattunge. Ubeskyttet gråt den på gata. Du nølte ikke med å ta med mat neste gang du gikk ut for å slukke dens sult og redusere dens mangler. Da lærte jeg å sette pris på dyr, og at de skal behandles med kjærlighet og respekt.

Jeg visste at du så glad ut natt og dag, uansett hvor mye tretthet, stress og sjokk som var i livet ditt. Men jeg kunne også se smerten i øynene dine. Noen ganger kunne du ikke holde tilbake tårene. Den dagen forsto jeg at livets bismak er tristhet og smerte.

Dette er to følelser som er falskt betraktet som negative. Imidlertid er de nødvendige. De viser oss lyset av gleden vi opplever. Med disse følelsesmessige sammenbruddene viste du meg at gråt er normalt, mamma. Uavhengig av personens kjønn er det noen ganger viktig.

Hva du ga meg mens du trodde jeg ikke så på deg

Glad babyjente

Mens du feilaktig trodde jeg ikke så på deg, så jeg mange veldig interessante ting. Ting som satte spor i hjertet mitt og etterlot et uutslettelig merke. De gjorde meg godt, fylte meg og ga meg fundamental trøst. For sannheten er at du ga meg så mye mer.

For eksempel kunne jeg se hvor mye du elsket en av mine malerier, med et stort smil spredt over ansiktet ditt. Den dagen festet du tegningen til kjøleskapet med en magnet. Så jeg nølte ikke med et sekund, og gledet meg til å lage en til. Jeg verdsatte også at du samlet på hvert av mine tusen små kort.

Hver lunsj og hver middag virket som a la carte. Det var bare det at du prøvde å tilberede mine favorittretter på de sunneste måtene. Du tenkte alltid på helsen min og ønsket at jeg skulle føle meg avslappet, elsket og bortskjemt. Du bakte favorittkaken min tusen ganger, kun for meg. De små detaljene rekker langt!

Du har aldri sluttet å ta vare på meg, så vel som huset, vårt søte hjem bygget på grunnlag av innsats og offer. Du er en tålmodig og dedikert mester. Du er oppmerksom på hver eneste detalj for hvert medlem av huset. Og nå forstår jeg virkelig at vi må ta vare på hva vi har og hva vi ønsker.

Og det har ingen betydning for hvor dårlig du kanskje har følt deg. Uansett hvilke faktorer som kanskje ødela dagen, var du alltid der, i alt, og oppfylte det du sa var dine forpliktelser. Da skjønte jeg hva ansvar egentlig betyr.

Takk for alt jeg har sett mens du ikke trodde jeg så på deg. Fordi på den måten lærte du meg at ingenting er mer verdt enn livet selv. Du var et verb, ikke et enkelt substantiv. Du ble en rollemodell, og siden da har jeg prøvd å være som deg slik at du kunne være stolt av meg. Jeg er glad i deg, mamma!

Bilder publisert med tillatelse fra Maud Tausey Fangel.