Et magisk øyeblikk: Å ha blikkontakt med babyen din mens du ammer
Amming betyr så mye mer enn kun å gi babyen din sunn næring å vokse på. Det bygger også et bånd mellom deg og barnet. Gjennom denne pleiende og kjærlige omsorgen, utveksler du nærhet, lukter, følelser og blikkontakt med babyen din. Dette gir babyen en annen form for næring i tillegg.
Vi snakker om amming her, men det betyr ikke at vi skal utelukke flaskemating. Kontakten du får med barnet i armene vil fortsatt være der. Du kan fortsatt snakke til babyen med lav stemme, og babyens øyne vil søke ansiktet ditt.
Tro det eller ei, men det er få øyeblikk som er så viktig for et barns utvikling enn når de er i morens armer. Eller selvfølgelig farens.
Det er faktisk flere studier som beviser dette. Barn lærer å kommunisere takket være samspillet de får med moren mens de ammes. Hjernen begynner å ta inn lyder, bevegelser, stemmer og enkelte ord. Litt etter litt vil dette utvikles til en form for språk. I denne prosessen er følelsen av glede og velvære helt essensielt. Babyer er lykkelige og avslappet når de ammer. Dette gjør de mer mottakelige for å lære og knytte seg til omgivelsene sine. Denne fysiske og følelsesmessige kontakten hjelper veksten av nevrostrukturen, inntil den dagen øyeblikket kommer og babyen din klarer å se deg i øynene.
Vi vil nå se nærmere på denne fantastiske prosessen.
Første blikkontakt med babyen i armene dine
Som man sier, så er det få ting som er så vakkert som en mor som ammer. Det er derimot mange ting rundt amming som vi ikke nødvendigvis er klar over.
En avansert biologisk mekanisme
Vi vet at graviditet er en kaotisk virvelvind av hormoner. De setter i gang en viktig prosess med å bygge bånd med babyen, også etter at den er født. For eksempel stimuleres oksytocin når babyen legges til brystet. Dette hormonet gir hjernen vår signaler om å drive ut melk, og også styrke det dype emosjonelle båndet. Noe du kanskje ikke vet er at babyen kun har begrenset synsfelt de første månedene av livet. De kan kun skjelne gjenstander på 50 cm avstand, eller mindre.
Grunnen til dette er enkel. Det eneste babyen trenger å fokusere på i denne perioden, er morens bryst eller flasken.
Gjennom de første ukene er derfor babyen kun veiledet av en av sansene; lukten. Du må derfor ikke bli bekymret om du ikke får blikkontakt med babyen din den første stunden. Tiden har bare ikke kommet ennå.
Det magiske øyeblikket for blikkontakt er rundt fire måneder
Hvert barn utvikler seg i sitt tempo. Det er derimot normalt at babyens øyne begynner å få fokus og dybdesyn i en alder av fire måneder. Disse to faktorene vil gi babyen muligheten til å rette fokuset på det viktigste i livet; deg.
Disse lange øyeblikkene du deler med babyen mens du ammer er uforglemmelige. I disse nære øyeblikkene vil dine ord og berøringer gradvis utvide babyens horisonter, inntil øynene hennes finner dine. Rundt denne alderen vil babyen også begynne å leke med håret ditt og klærne.
Hvert barn har sin måte å amme på. Noen er veldig rolige, mens andre er urolige. Men uansett oppførsel vil de endres og modnes etter hvert som ukene går. Barnet ditt vokser til foran øynene dine, og det er bra.
Babyen din ser etter noe mer enn kun blikkontakt
Dette er viktig. Når babyen begynner å stirre tilbake på deg, snakk med henne. Ikke-verbalt språk er viktig, men disse få sekundene med øyekontakt er den perfekte tid for ytterligere stimulering.
- Når du snakker vil babyen din kanskje svare deg med et smil. Senere kan det være et hvin eller et fnis. Etter hvert vil hun utvise nysgjerrighet, eller vise tegn til at du skal fortsette kommunikasjonen.
- Ikke glem at babyens øyne er som dører, og vi må vite hvordan vi åpner dem. Bak dem ligger en hel liten verden som du kan stimulere hver dag gjennom ditt magiske bånd med barnet ditt.
Uansett hva andre måtte si, så er ikke mat og omsorg det eneste som gjelder de første månedene av babyens liv. I løpet av denne tiden vil babyen din bli mer og mer våken. Med hver bevegelse, berøring og ord lyser du opp sinnet deres. Og med øynene dine veileder du dem på veien inn i denne verden.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.