Kognitive biaser under ungdomstiden

Kognitive biaser som oppstår under ungdomstiden leder til at unge mennesker føler seg observerte, unike og uovervinnelige. Dagens artikkel vil fortelle deg mer om dette.

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz Martín.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Ungdomstiden er et komplisert stadium i livet som involverer alle slags store endringer. Fysisk, intellektuell, sosial og emosjonell utvikling hos unge mennesker når mange store milepæler. Men dersom du ikke er bevisst på prosessene som oppstår under denne fasen, kan du oppfatte tenåringer som uforståelige. For å forebygge dette vil vi i dag snakke med deg om måten tenåringer tenker, og deres kognitive biaser.

Når barn når puberteten, begynner de å tenke, føle og oppføre seg på en annerledes måte enn de gjorde før. Mange foreldre er sjokkerte over å observere hvordan deres kjærlige og lydige barn plutselig blir stae og selvstendige.

Men denne overgangen er normal. Og om du klarer å forstå den, vil du kunne være der for barna dine gjennom ungdomstiden uten frykt.

Ungdommenes egosentrisme

Ved ungdomsalderen når barn den formelle operasjonelle fasen, ifølge sveitsiske psykolog Jean Piaget. Dette innebærer et høyere nivå av kognitiv utvikling. Men denne fasen kommer også hånd i hånd med den såkalte ungdommelige egosentrisiteten. 

Denne egosentrisiteten er basert på en forveksling mellom elementer av intern tankegang og ekstern virkelighet. Så unge mennesker kan få overdreven selvtillit når det kommer til egne ideer, uten noen konkrete fakta som støtter dem. Denne intellektuelle egosentrisiteten åpner dørene for kognitive biaser, som leder til forvrengte forestillinger.

Kognitive biaser i ungdomstiden

Imaginært publikum

Tenåringer har en ekstrem form for selvbevissthet. De tilbringer en stor andel av tiden sin på å tenke på seg selv. Men ikke bare det, de antar også at andre tenker på dem hele tiden. Dette forklarer hvorfor de føler at alles blikk er festet på dem. Til enhver tid føler de det som om andre observerer dem og dømmer dem. 

Et eksempel på dette fenomenet er når tenåringer blir veldig opprørte før de skal være med vennene sine fordi de ikke greier å dekke til en kvise. Dette forhøyede nivået av bekymring kommer av tanken på at alle kommer til å stirre på urenheten deres. Med andre ord, tror de at de andre som er der er like bevisste på kvisen som de selv er.

Dette er kjent som imaginært publikum-effekten, fordi all denne eksterne oppmerksomheten helt enkelt er et produkt av tenåringens egen fantasi. Mest sannsynlig er hver tenåring i rommet så fiksert på sine egne usikkerheter at de ikke engang legger merke til andres problemer.

På samme måte gir følelsen av at andre konstant evaluerer dem tenåringer en følelse av at de er under enormt press. I tillegg leder dette dem til å oppføre seg på upassende måter for å oppnå sosial aksept og anerkjennelse. 

Kognitive biaser: Deres personlige fabel

Det er veldig vanlig å høre tenåringer klage på at ingen forstår dem, og dette kommer av deres personlige fabel. På grunn av denne biasen i tankegangen deres, tror ungdommer at de er de eneste som føler det slik de gjør … De er de eneste som står overfor den virkeligheten som de står overfor. De føler at deres personlige opplevelse er helt spesiell og unik, og at ingen noensinne har vært i samme situasjon.

Derfor vil de for eksempel når de går gjennom et brudd, bekrefte for seg selv at ingen forstår deres smerte … Ingen har noensinne elsket noen på den måten de gjorde… Ingen har noen gang opplevd en kjærlighet som denne. De er sikre på at forholdet deres var spesielt og unikt, og at det er derfor de lider.

Fabelen om uovervinnelighet

På samme måte som at tenåringer føler seg så spesielle og unike, føler de også at ingenting dårlig kan skje dem. De tror at reglene ikke gjelder for dem og at de kan unngå fare. 

Så de våger å ta unødvendige risikoer under en sterk tro på at det ikke vil forekomme noen negative konsekvenser. De blir ikke gravide, de havner ikke i bilulykker, de utvikler aldri en avhengighet for narkotika.

Midlertidige kognitive biaser

Alle de forvridde forestillingene er typisk i dette livsstadiet som tenåringer befinner seg i. Ettersom de utvikler sin egen identitet og samler erfaring, forsvinner slike kognitive biaser gradvis. 

Samtidig justerer tenkemåten deres seg mer til virkeligheten. Men det er viktig for voksne rundt dem å være bevisste på tilstedeværelsen av disse biasene. Og dette gjelder spesielt for foreldre.

På denne måten vil det være mye enklere for foreldrene å forstå sine tenåringer uten å dømme dem eller beskylde dem. Det lar oss forstå dem og veilede dem på en mer kjærlig og respektfull måte. Tross alt er dette kun en del av prosessen de går gjennom.