Hyperaktive barn: Hvordan og når ADHD er diagnostisert
Hyperaktivitet er en atferdssykdom ofte diagnostisert hos barn. Hyperaktive barn har en trang til å hele tiden bevege seg, ofte uten grunn. Dette kan føre til at de starter oppgaver uten å fullføre dem, og blir lett distrahert av andre aktiviteter.
Hyperaktivitet kan bli verre rundt andre mennesker, særlig fremmede eller bekjente barnet ikke kjenner så godt. Når de er alene derimot, kan hyperaktiviteten avta.
Generelt sett sammen med hyperaktivitet, utvikler barn problem med konsentrasjonen og det å følge med. Sammen er disse symptomene kjent som Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD).
Hvordan hyperaktive barn oppfører seg
Ett av de mest kjente kjennetegnene til hyperaktive barn er at de sliter med å konsentrere seg og holde seg fokusert. Hyperaktive barn:
- Kan være særlig forstyrrende og destruktive, reagerer ikke på straff
- Er kontinuerlig nervøse og rastløse
- Havner ofte i trøbbel i klasserommet
- Er impulsive og ulydige
- Klarer ikke å tolerere frustrasjon
- Har vansker med konsentrasjon
- Klarer ikke å fokusere på en aktivitet
- Viser forstyrrende oppførsel
- Er impulsive
Årsaker til hyperaktivitet
Hyperaktivitet er mye mer vanlig hos barn en det du kanskje tror. Ifølge enkelte studier påvirker det 3 prosent av barn under 7 år. Det er mer vanlig hos gutter enn hos jenter.
Selve årsaken til denne lidelsen, den vitenskaplige konsensusen, har endret seg over tid. Tidlig i det tyvende århundre var hyperaktivitet forbundet med små funksjonsfeil i hjernen kjent som døsig encefalitt.
Man trodde at dette påvirket det området i hjernen som er ansvarlig for oppførsel, noe som førte til panisk frivillig aktivitet, impulsivitet og en manglende evne til å sitte i ro.
i 1937 oppdaget forskere en terapeutisk effekt av amfetamin på hyperaktive barn. Basert på den tidlige teorien foreskrev leger medisiner som benzedrin, som stimulerer hjernen, og merket forbedringer hos pasientene.
Tegn på hyperaktivitet etter aldersgrupper
Etterhvert som barn blir eldre utvikler de forskjellige atferdsmønstre som kan være tegn på hyperaktivitet. Hyperaktiv oppførsel er lett å identifisere. Det er merkbare tegn som kan hjelpe en lege med å avgjøre om barnet lider av hyperaktivitet fra en tidlig alder.
0 til 2 år
Myokloniske anfall under søvn og problemer med å spise. Barnet sover i en kort periode og våkner plutselig opp. Det kan også være motstand til hverdagslige rutiner. Følsomhet til auditiv stimuli og irritabilitet er også vanlig.
2 til 3 år
Mangel på taleevne, overdreven bevegelse, legger ikke merke til farer. Barnet kan være mer utsatt for uhell, ettersom det er vanskelig for dem å oppdage når noe er veldig farlig.
4 til 5 år
Vansker med relasjoner til andre barn, ulydighet og en manglende evne til å følge regler. Når voksne kommenterer oppførselen deres er det vanskelig å få de til å følge med.
6 år og oppover
Noen av kjennetegnene ved hyperaktive barn fra 6 år og oppover er impulsivitet og dårlige resultater på skolen. I denne alderen blir konsentrasjonsvanskene mer synlige, og barnet kan få enda større vansker relasjoner til andre.
Symptomer på barn med ADHD
Når hyperaktivitet følger av konsentrasjonsvansker og impulsivitet. kan en lege diagnostisere Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD). Dette er en medisinsk tilstand som krever pågående behandling og tilsyn.
Hovedgrunnene på ADHD hos barn er som tidligere nevnt:
- Vansker med å følge med
- Hyperaktivitet
- Impulsivitet
Ikke alle hyperaktive barn har ADHD
Mange barn kan vise noen atferdsmønstre som er beskrevet over, som er kjennetegn på lidelsen. Dette betyr nødvendigvis ikke at barnet har ADHD.
Unge barn er rastløse og impulsive av natur. Mange små har vansker med å konsentrere seg om en oppgave. Disse atferdsmønstrene er normale, innenfor visse grenser.
For å bli diagnostisert med ADHD må ett barn i Norge fylle kravene til det internasjonale klassifiseringssystemet International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon.
- Barnet utøver denne typen atferd mye mer enn andre barn.
- Symptomene dukker opp før man er 12 år.
- Barnet er berørt på skolen, i hjemmet og sosiale liv.
- Oppførselen påvirker barnets livskvalitet.
- Oppførselen er ikke forårsaket av medisinske problem, giftstoffer eller andre psykiske lidelser.
Behandling
Den mest vanlige farmasøytiske behandlingen for ADHD er sentralstimulerende midler, som hjelper barnet med å fokusere bedre. Leger kan forskrive andre medikamenter hvis barnet også viser psykotiske trekk.
Parallelt kan psykoterapi hjelpe barnet til å bli integrert på skolen og i hjemmet. Kognitiv terapi fokuserer på oppgaver som hjelper barnet med å planlegge sine handlinger og forbedre sitt indre språk, kjent som selvfølelse-prat.
Hvis du oppdager noen av disse kjennetegnene hos ditt barn er det viktig å ta dem med til tester. De kan lide av ADHD eller det kan være at de går gjennom en barndomsfase.
Uansett tilfelle er det viktig å analysere barnets oppførsel og identifisere om noen mønstre ikke er normale.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cerviño, O. A., Scandar, R., & Jehin, C. E. (2001). Trastorno por déficit de atención e hiperactividad. Prensa Medica Argentina.
- González, R., Bakker, L., & Rubiales, J. (2014). Estilos parentales en niños y niñas con TDAH. Revista Latinoamericana de Ciencias Sociales, Niñez y Juventud.
- Pascual, I. (2008). Trastornos por déficit de atención e hiperactividad (TDAH). Asociación Española de Pediatría.
- Rodríguez Hernández, P. J., González González, I., & Manuel Gutiérrez Sola, A. (2015). El trastorno por déficit de atención e hiperactividad. Pediatria Integral.