Atferd som kan være tegn på autisme

Atferd som kan være tegn på autisme
Marisol Rendón Manrique

Skrevet og verifisert av grunnskolelæreren Marisol Rendón Manrique.

Siste oppdatering: 30 september, 2022

Som foreldre er det naturlig å bekymre seg for om barna våre har helseproblemer. Når det gjelder autisme, er det best å oppdage det så snart som mulig (før 18 måneder). For å diagnostisere denne lidelsen må vi først vite hva tegnene på autisme er.

Hvis autisme diagnostiseres senere, ikke bekymre deg, behandling kan fortsatt utføres på ethvert tidspunkt. Effekten av lidelsen kan reduseres vesentlig, slik at barnet ditt kan vokse og lære på en sunn måte.

Hva er autisme?

Før vi nevner hovedkarakteristikkene for autisme, bør vi først begynne med å gå over grunnleggende kunnskaper om tilstanden.

Siden autisme deler tegn og symptomer med andre tilstander som påvirker barnets utvikling, kan diagnostisering av og til være vanskelig.

Enkelt sagt er autisme kjent som en gruppe forstyrrelser i hjernens utvikling, og den har karakteristikker som bestemmes av alvorlighetsgraden av tilstanden.

Autisme kan manifestere seg som problemer med å samhandle sosialt og produsere verbalt og non-verbalt språk. Et annet tegn på autisme er utførelsen av repeterende atferd.

Tegn på autisme hos yngre barn:

Følgende er handlinger som barn med autisme sjelden utfører:

  • De har ikke øyekontakt (når du snakker med dem, mater dem eller leker med dem).
  • De smiler ikke når andre mennesker rundt dem smiler.
  • Manglende respons når man sier navnet deres eller når de hører en kjent stemme.
  • De følger ikke objekter du beveger foran dem.
  • De bruker ikke bevegelser til å kommunisere. For eksempel røre på hendene sine når de sier hei eller farvel.
  • De ser ikke på gjenstander når du peker på dem med hendene eller andre deler av kroppen din.
  • De lager ikke lyder for å få oppmerksomhet når de trenger noe.
  • Noen ganger svarer de ikke på klemmer eller andre kjærlige gester.
Atferd som kan være tegn på autisme
  • Når det er leketid, etterligner de ikke bevegelsene eller ansiktsuttrykkene rettet mot dem.
  • De løfter ikke armene når de vil bli plukket opp.
  • De leker ikke med andre eller viser interesse eller glede i løpet av leken.
  • Autistiske barn ber ikke om hjelp når de ikke klarer å gjennomføre handlinger alene.

Faresignaler på autisme som du bør være oppmerksom på, i henhold til aldersgruppe.

6 måneder. De smiler ikke ofte eller viser uttrykk for lykke.

9 måneder. De produserer ikke lyder, smiler eller bruker ansiktsuttrykk for å kommunisere.

12 måneder. De responderer ikke på navnet sitt. De begynner heller ikke å bable (den første fasen av muntlig kommunikasjon). Manglende respons på bevegelser og handlinger som å peke på og plukke opp objekter.

16 måneder. I denne alderen har de fortsatt ikke begynt å produsere ord.

24 måneder. De har ikke begynt å bygge sine første setninger (sammensatt av mer enn to ord).

Tegn på autisme hos barn eldre enn to år

Atferd som kan være tegn på autisme
  • De virker uinteresserte eller uvitende om at folk er rundt dem.
  • Ingen interesse vises i sosialisering eller samhandling med andre.
  • De foretrekker å ikke bli rørt, båret eller vist kjærlighet til.
  • De blir vanligvis ikke involvert i gruppelek. Når det er leketid, etterligner de ikke barn på sin alder eller bruker leker på en kreativ måte.
  • De har problemer med å snakke om følelsene sine.
  • Det virker som om de ikke hører når de blir snakket med.
  • De deler ikke sine prestasjoner eller interesser med folk som er nærmest dem.
  • De snakker med en uvanlig tone og rytme.
  • Setningsrepetisjon er også karakteristisk for autisme i denne alderen.
  • Når du stiller et spørsmål, gjentar de det bare eller gir ikke et klart svar.
  • De refererer til seg selv i tredjeperson.
  • Når de snakker, gjør de mange grammatiske feil.
  • De har problemer med å snakke om sine behov og ønsker.
  • De finner det vanskelig å utføre enkle instruksjoner.
  • Unngår øyekontakt.
  • De bruker ansiktsuttrykk som ikke stemmer overens med det de sier.
  • Deres oppførsel kan være noe robotistisk siden de ikke bruker bevegelser når de kommuniserer.
  • De har ikke god holdning.
  • De følger en veldig streng rutine.
  • Problemer med å tilpasse seg endringer i måten de gjør ting på.
  • De arrangerer ting veldig omhyggelig.

Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Álvarez, I., & Arroyo Ignacio, C. (2016). Bases genéticas del autismo. Acta Pediátrica de México. https://doi.org/10.18233/apm31no1pp22-28
  • Assumpção Jr, F. B., & Pimentel, A. C. M. (2000). Autismo infantil. Brazilian Journal of Psychiatry, 22, 37-39. http://www.scielo.br/scielo.php?pid=S1516-44462000000600010&script=sci_arttext&tlng=pt
  • Cuxart i Fina, F. (2000). El Autismo : aspectos descriptivos y terapéuticos. Aljibe.
  • Díez-Cuervo, A., Muñoz-Yunta, J. A., Fuentes-Biggi, J., Canal-Bedia, R., Idiazábal-Aletxa, M. A., Ferrari-Arroyo, M. J., … & Posada-De la Paz, M. (2005). Guía de buena práctica para el diagnóstico de los trastornos del espectro autista. Rev Neurol, 41(5), 299-310. Disponible en este enlace.
  • Guzmán, G., Putrino, N., Martínez, F., & Quiroz, N. (2017). Nuevas tecnologías: Puentes de comunicación en el trastorno del espectro autista (TEA). Terapia psicológica, 35(3), 247-258. https://scielo.conicyt.cl/scielo.php?pid=S0718-48082017000300247&script=sci_arttext&tlng=en
  • Martínez Sanchis, S. (2015). Papel de la corteza prefrontal en los problemas sensoriales de los niños con trastornos del espectro autista y su implicación en los aspectos sociales. revista de neurología, 60(1), 19-24. https://clasev.com/pluginfile.php/21076/mod_resource/content/1/autismo.pdf
  • Moro Gutiérrez, L., Jenaro Río, C., & Solano Sánchez, M. (2015). Miedos, esperanzas y reivindicaciones de padres de niños con TEA. https://gredos.usal.es/bitstream/handle/10366/131901/Miedos%2c_esperanzas_y_reivindicaciones_de.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  • Morrison, J. (2015). DSM-5® Guía para el diagnóstico clínico. Editorial El Manual Moderno.
  • Ritvo ER, Ornitz EM. (1976). Autism: diagnosis, current research and management. New York: Spectrum.
  • Rivière, A. (2001). Autismo. Orientaciones para la intervención educativa. Madrid: Trotta. SA Cómo potenciar la comunicación en el alumnado con trastorno del espectro autista.
  • Velarde-Incháustegui, M., Ignacio-Espíritu, M. E., & Cárdenas-Soza, A. (2021). Diagnóstico de Trastorno del Espectro Autista-TEA, adaptándonos a la nueva realidad, Telesalud. Revista de Neuro-Psiquiatría, 84(3), 175-182. http://www.scielo.org.pe/scielo.php?pid=S0034-85972021000300175&script=sci_arttext
  • Zúñiga, A. H., Balmaña, N., & Salgado, M. (2017). Los trastornos del espectro autista (TEA). Pediatría integral, 21(2), 92-108.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.