Hvorfor er ungdommer lettere å påvirke?

Mange foreldre lurer på hvorfor deres tenåringer er så sårbare for sosiale påvirkninger. Emosjonell ustabilitet og et ønske om å passe inn gjør ungdommer lettere å påvirke.

Vurdert og godkjent av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Skrevet av Natalia Cobos Serrano

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Hvorfor er ungdommer lettere å påvirke? Ungdommen er utviklingsstadiet der vi begynner å forme identiteten vår – det som definerer oss og skiller oss fra hverandre.

Imidlertid vil ikke tenåringer generelt være annerledes. Frykten for å være annerledes gir emosjonell usikkerhet, noe som gjør at ungdommer er mer sårbare for sosiale påvirkninger.

Ungdom lengter etter å passe inn i sitt sosiale miljø. De ønsker å føle at de er en del av et samfunn og en gruppe med jevnaldrende (som har fått stor betydning i denne fasen). Frem til dette punktet er barnas rollemodeller eller guider foreldrene deres.

Når de imidlertid går inn i tenårene, blir barns vennegrupper et referansepunkt sammen med foreldrene.

Når vi sier at ungdommer er lettere å påvirke, er dette ikke noe som er utelukkende negativt. For eksempel kan ungdom velge høyskoleutdanningen sin takket være å ha hatt en god lærer i det faget. Eller de blir for eksempel med i lag eller andre idretts- eller fritidsaktiviteter takket være sine venner.

Så, hva er sosial innflytelse og hvorfor er ungdommer lettere å påvirke?

Psykologene P.G. Zimbardo og Michael Leippe forstår sosial innflytelse som en prosess. Ifølge Zimbardo og Leippe er sosial innflytelse en prosess der en persons oppførsel forandrer måten en annen oppfører seg på, føler eller tenker om en viss stimulans. Derfor kan vi si at sosial innflytelse innebærer tanker og atferd.

Vitenskapen om sosialpsykologi deler sosial innflytelse i to typer:

• Informativ. Når det gjelder ungdomsårene, kan ulike kontekster påvirke denne typen sosial innflytelse. For eksempel når tenåringer observerer andre for å skaffe seg informasjon fra omgivelsene sine eller når de føler seg usikker på en viss situasjon.
• Normativ. Ungdommen har lenge vært ansett som en opprørstid. Imidlertid er overlevelsesinstinktet i dette stadiet enda sterkere. Ungdom tilpasser seg miljøet sitt instinktivt og for å passe inn i samfunnet må de akseptere dets normer.

Sosial konformitet i henhold til Asch

Solomon Asch var den første som studerte sosial konformitet. I sitt eksperiment som involverte sammenlikning av streker demonstrerte Asch sosiale gruppers påvirkning på enkeltpersoner.

I studien måtte enkeltpersoner svare på spørsmål, både mens de var alene og i en gruppesetting (de andre gruppemedlemmene var skuespillere). Forsøket viste at subjektene endret svarene sine, avhengig av om de var alene eller med andre.

Disse resultatene viste hvordan gruppemeningen påvirket subjektene. Gruppen presser individet til det punktet der subjektets mening samsvarer med gruppens, selv om denne meningen er feil.

Sosial konformitet er en type normativ innflytelse. Takket være denne teorien kan vi forstå hvorfor tenåringer oppfører seg annerledes når de er hjemme, på skolen eller med vennene sine.

Tenåringer, til tross for at de har egne meninger, endrer sine meninger avhengig av presset de føler fra andre. Derfor oppfører de seg annerledes med sine jevnaldrende enn de gjør når de er alene.

Motivene som fører til sosial konformitet er varierte. For eksempel kan ungdommer sammenligne seg med vennene sine, og godta deres kriterier. De gjør også dette for å unngå å bli latterliggjort sosialt, av frykt for å ende opp alene.

Hjelp barna dine til å håndtere sosialt press

Når tenåringer føler seg presset av sine sosiale grupper, kan de ende opp med å gjøre noe som de dypt inne ikke vil gjøre. Ungdom forandrer sine verdier fordi de vil at vennene deres skal akseptere og verdsette dem. De tilpasser seg for å føle at de er en del av en gruppe.

Basert på alt dette er det viktig for foreldrene å vite hvordan de skal hjelpe barna med å håndtere sosialt press:

• Lær dem å si “nei”. Hvis barna ikke finner den riktige måten å si nei på når de ikke vil gjøre noe, kan de lære forskjellige teknikker som kan være svært nyttige. For eksempel, hvis noen tilbyr dem en sigarett, kan de si noe som “Jeg liker ikke smaken” eller “Jeg liker ikke hvordan det lukter”.
• Utvid den sosiale omgangskretsen deres. Hjelp barna dine til å dyrke vennskap i ulike sosiale kretser. Ved å ha forskjellige vennegrupper, vil de ha flere alternativer og kilder til støtte hvis det går galt med en gruppe.
• Oppfordre dem til å være seg selv. Mange ganger kan det å være seg selv hjelpe tenåringer fra å falle under sosialt press. Når barn ikke er fornøyd med hvem de er eller hvordan de tenker, få dem til å se at den beste måten å være lykkelig på er å være seg selv.
• Bygg opp selvfølelsen deres. Å øke barns selvfølelse vil gjøre dem bedre til å motstå press fra sosiale grupper og media.

Påvirkning fra sosiale medier

Ungdom endrer ikke bare oppførselen sin for å tilpasse seg miljøet sitt. Samtidig er sosiale innflytelser også med på å forme identiteten deres.

Det er normalt at ungdommer blir mer sårbare overfor omgivelsene. Dette er mer sant i dag enn noensinne, med sosiale medier som utgjør en stor innflytelse på tenåringer.

Tenåringer er mer utsatt for sosialt press fordi de prøver å passe inn i verden samtidig som de oppdager seg selv. På grunn av alt dette er det viktig for tenåringer å oppnå balanse mellom å være seg og tilpasse seg miljøet sitt.