Hvordan forklare den vitenskapelige metoden for barn

Våre evner til å observere har ført oss til å formulere de mest utrolige teoriene om kosmos, om mennesker… Imidlertid må veien som fører oss til disse teoriene være tydelig merket, ellers vet vi ikke om resultatene representerer virkeligheten eller er frukten av ren tilfeldighet. Og det er her viktigheten av den vitenskapelige metoden kommer inn.

I løpet av historien har vitenskapens fokus variert en del. For eksempel empirisme, rasjonalisme, induktivisme, så vel som sosiale realiteter. Hvordan vi forklarer den vitenskapelige metoden og hvordan vi fokuserer og anvender den, vil senere påvirke forskerens tolkning av resultatene, men hva er den vitenskapelige metoden og hvorfor er den alltid gjenstand for debatt?

Hva er den vitenskapelige metoden?

Før du kan forklare den vitenskapelige metoden for barn, må du forstå den selv. Den vitenskapelige metoden refererer til et sett med trinn og prosedyrer som forskere bruker for å gi en rimelig respons til prosessene vi observerer. Det gjelder både naturfenomener så vel som sosiale realiteter og lar oss formulere lover som hjelper oss med å forstå disse realitetene.

Siden antikkens Hellas og i tillegg til Mesopotamia var debattfora vanlige. Der utvekslet forskere sine synspunkter og konklusjonene de trakk etter krevende forskningsprosedyrer. Derfor er det umulig å vite hvem vi skal gi æren for den vitenskapelige metoden. Tross alt er den en del av vitenskapen selv og derfor en del av mennesker.

Noen forskere går fra premisset om at metoden er syklisk og kan begynne når som helst. Vi kommer imidlertid til å velge den lineære banen for å forklare den vitenskapelige metoden for barn på en enkel måte .

Hvordan forklare den vitenskapelige metoden for barn

Å forklare den vitenskapelige metoden for barn kan være morsomt og enkelt hvis vi forestiller oss at vi er de beste på etterforskning i byen. Det er ingen annen etterforsker som kan sammenlignes med oss. Og som de gamle hundene vi er, har vi våre triks for å hindre at noe går vårt hus forbi, men fremfor alt, det som gjør oss mest eksepsjonelle er at vi er veldig, veldig grundige.

Den vitenskapelige metoden starter når detektiven – vitenskapsmannen – stiller et spørsmål om noe han eller hun observerer. Fra da av følger vi alltid det samme veikartet og legger vekt på å være åpne for alle muligheter.

• Observasjon: Mikroskop, forstørrelsesglass og teleskop i hånden – avhengig av situasjonen. Vi vil analysere ledetrådene og fakta om hendelsene omhyggelig. Det er selvfølgelig også viktig å alltid ta med blyant og papir for å ta notater.
• Dannelse av hypotesen: En hypotese er en foreløpig idé om hva som kan ha skjedd og hvordan et fenomen kan ha funnet sted.
• Eksperimentering: Nå må vi bevise om vår forklaring er riktig eller ikke. For å gjøre det, designer vi et eksperiment for å teste det.
• Organisering og dataanalyse: Vi organiserer alle dataene vi har innhentet i eksperimentet vårt i tabeller og grafer som gjør tolkningen enklere.
• Konklusjon: Når vi kommer til dette punktet, kan to ting skje. Bekreftet eksperimentet den opprinnelige hypotesen? Hvis svaret er nei, må vi gå tilbake til punkt 3 og designe et nytt eksperiment, men hvis svaret er ja…
• Kommunikasjon: Nå som vi vet hvem den skyldige er, er det eneste vi har igjen å gjøre å presentere funnene våre i en rapport.

Og akkurat som Sherlock Holmes sa:

Konklusjoner om hvordan man kan forklare den vitenskapelige metoden for barn

Foreløpig bruker barna våre den vitenskapelige metoden på skolen uten å være klar over det. Selvfølgelig foregår dette stort sett, men ikke utelukkende, i naturfagtimer. Enhver liten mengde forskning de må gjøre for å takle en oppgave i klassen innebærer allerede bruk av denne metoden. I noen tilfeller vil det være tilsiktet, men i mange andre vil det være naturlig.

Anvendelsen av den vitenskapelige metoden i livet fremmer rasjonelle og analytiske evner. Det krever også at barn uttrykker seg på en klar og kortfattet måte, og dermed forbedrer deres språklige evner. I tillegg hjelper det å tilbakevise en teori barn til å være selvkritiske angående sitt eget arbeid og verbalisere sine konklusjoner.