Hvordan bør konsekvenser og ledelse fungere i klasserommet?

Straff i klasserommet er noe vi må følge med på. Lærere bør ha god opplæring i hvordan de skal forhindre dårlig oppførsel i klassen.

Vurdert og godkjent av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Skrevet av Azucena Fernández

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Hvordan konsekvenser skal håndteres i klasserommet, er noe læreropplæringen bør ta i betraktning. I tillegg til å ha kunnskap i fagene de underviser, bør lærerne også ta med seg praktiske ledelsesferdigheter.

En av de viktigste sidene ved opplæringen av fremtidige lærere er å hjelpe dem til å ta styringen i et klasserom. Mange studier viser at elever lærer bedre i engasjerende og ryddige miljø. Men alle barn er forskjellige og reagerer derfor forskjellig på konsekvenser.

Hvilken form for umotivert adferd forekommer i klasserommet?

Vi kan gruppere umotivert og dårlig oppførsel i følgende kategoriene:

• Forstyrrelser
• Uinteresserte elever
• Aggressiv og antisosial atferd

Forstyrrelser og uinteresserte elever er de vanligste atferdsproblemene lærere møter i klasserommet. Lærere synes faktisk at det er vanskelig å kontrollere dem. Aggressiv og antisosial atferd forekommer mer sjeldent.

Vanlige strategier for konsekvenser i klasserommet

I mange år har lærere forholdt seg til to strategier. For å løse umotivert atferd bruker de:

• Belønning, som fremmer god oppførsel
• Sanksjoner eller straffetiltak, som skal hindre eleven fra å forstyrre i klassen.

Inntil relativt nylig, brukte lærere i USA fysisk avstraffelse i klasserommet. Dette var vanlig bare et par tiår tilbake. Etter at det ble gitt forbud mot fysisk avstraffelse, begynte lærerne å ta i bruk andre former for straff.

Disse trinnvise tilnærmingsmåtene i klasserommet er sett med konsekvenser som øker i alvorlighetsgrad. Vanligvis bruker lærerne disse metodene på alle former for dårlig oppførsel.

• Disse trinnene begynner vanligvis med en advarsel.
• Deretter, må eleven tilbringe litt tid utenfor klasserommet.
• Det neste er at eleven må til rektor eller på skolekontoret.
• Til slutt, kan eleven bli suspendert eller utvist.

Denne fremgangsmåten er logisk fordi læreren kan fortsette med sin undervisning. Andre elever kan da fortsette å lære. Men det betyr allikevel at man ser bort fra kilden til problemet.

“Problemelever” finner det derimot vanskelig å lære etter å ha gått glipp av en time. De vil ha vanskeligheter med å fortsette med stoffet.

Hvordan kan du stoppe dårlig oppførsel og unngå å straffe i klasserommet? Lærere sier at de truslene og handlingene som hindrer eleven fra å lære, ikke alltid virker. Forskning støtter også dette.

Det er tydelig bevist at det å stole på disse fremgangsmåtene som å gi eleven time-out, ikke løser problemet. Det kan faktisk heller gjøre det verre over tid.

Forebygging er nøkkelen til å unngå straff

Nøkkelen er å fokusere på forebygging. Tar du i betraktning det fysiske miljøet, læringsplanen, ressurser og læringsmetoder, kan du forhindre at elever kobler fra. Da vil de ikke forstyrre i timen.

Opplæringen lærere får bør derfor inkludere læringsteknikker for å skape forståelse, og metoder som fokuserer på å unngå konflikter. De vanligste problemene i et klasserom er liten interesse og forstyrrelser. Det er derfor viktig å forhindre at dette skjer.

Lærere bør prøve å se på hvordan de skal utvikle en læringsmetode som forebygger disse problemene. Alt dette er bedre enn å prøve fikse oppførsel til eleven.

Opplæringskurs for lærere bør vise fremgangsmåter, teknikker og strategier for å håndtere denne oppførselen på en støttende og pedagogisk måte.