Hva er de forskjellige metodene for å undervise i lese- og skriveferdigheter?

Det er forskjellige metoder for å undervise i lese- og skriveferdigheter, og hver av dem har sine egne karakteristikker. Lær om dem i dagens artikkel.

På skolen lærer barn generelt hvordan de skal lese og skrive når de er mellom 5 og 7 år. Imidlertid er det viktig å vite at det finnes forskjellige metoder for å undervise i lese- og skriveferdigheter. I dag skal vi gå gjennom de viktigste.

Lesing og skriving utgjør en del av den samme prosessen, og undervisningen i begge deler foregår samtidig. Derfor snakker vi om lese- og skriveferdigheter i samme åndedrag for beskrive prosessen med å lære begge ferdighetene.

Å lære å lese og skrive er en grunnleggende læringsperiode. Det er fordi å vite hvordan man skal lese og skrive gir barna verktøy til å forstå andre områder.

Det er mange teorier om de beste metodene for å undervise i lese- og skriveferdigheter. Nedenfor skal vi diskutere de mest populære metodene.

De forskjellige metodene for undervisning i lese- og skriveferdigheter

Alfabetisk metode

Lærere har brukt denne metoden for å undervise i lese- og skriveferdigheter siden antikken. Denne metoden innebærer å følge alfabetet. Med andre ord, barn studerer hver bokstav i alfabetet i rekkefølge, og lærer navn og uttale. Samtidig lærer de å skrive hver enkelt.

Med hver bokstav som barn lærer, lærer de også enkle kombinasjoner mellom konsonanter og vokaler. På den måten danner de stavelser – for eksempel l + a = la. De starter med to stavelser og går videre til å lage lengre stavelser og deretter ord.

Når barn lærer å danne ord, lærer de å lage hele setninger. I den alfabetiske metoden for å undervise i lese- og skriveferdigheter starter lesing som mekanisk.

Når barn har innarbeidet ferdigheten, går de over til uttrykksfull lesing med skilletegn. Så, endelig, går de videre til omfattende lesing.

Stavelsesmetoden

Denne prosedyren for undervisning i lese- og skriveferdigheter starter med læring av vokaler – a, e, i, o, u, y, æ, ø og å. Deretter går barna videre for å lære konsonanter, og begynner med de som er lettest å uttale.

Deretter går elvene videre for å lage stavelser. De bruker hver konsonant med hver av vokalene. For eksempel: ma, me, mi, mo, mu, my, mæ, mø, må. Til slutt kommer de til å danne mer komplekse stavelser, ord og uttrykk.

Den fonetiske metoden

Denne metoden for å undervise i lese- og skriveferdigheter bruker hovedsakelig fonetisk materiale. Her lærer lærere først elevene vokalene ved lydene deres, ved å bruke figurer og bilder med objekter som begynner med hver av disse bokstavene. Parallelt med lesing lærer de å skrive hver vokal.

Deretter forklarer lærerne hver konsonant med lyden dens ved å bruke bilder av objekter eller dyr som begynner med hver enkelt. Barn lærer å kombinere hver konsonant med de ni vokalene, og danner enkle stavelser som pa, pe, pi, po, pu.

Deretter bruker lærerne stavelsene som barna nå er kjent med for å danne enkle ord og uttrykk som bare inneholder disse ordene. Til slutt lærer lærere omvendte, blandede og komplekse stavelser og diftonger. Når disse stavelsene er integrert i læringen, brukes de til å danne ord og uttrykk.

Den globale metoden

Det finnes en annen mindre tradisjonell metode for undervisning i lese- og skriveferdigheter som er basert på global læring. Skaperne advarer imidlertid om at denne globale eller analytiske metoden bare er effektiv innenfor et rammeverk som er helt konkret og intuitivt.

Metoden innebærer å tilnærme seg leseferdigheter på samme måte som barn lærer å snakke. Fra starten presenterer lærere forskjellige enheter med en integrert betydning.

Gjennom visuell hukommelse lærer barna å gjenkjenne fraser og, innenfor disse frasene, ord. De vil knytte assosiasjoner og identifisere elementer som er de samme i forskjellige ord, og på denne måten lære å kjenne igjen bokstaver.

I denne tilnærmingen er det skrevne ordet en enkel grafisk fremstilling av et bilde som barn har i hodet.

Varigheten av prosessen med å undervise i lese- og skriveferdigheter med denne metoden kan variere veldig. Det vil avhenge av modningsnivået til hvert barn, hans eller hennes intelligensstype og evne til å plassere seg selv i rom og tid, så vel som andre faktorer.

Samtidig involverer denne metoden for å undervise i lesing og skriving fire veldig forskjellige stadier. Disse stadiene er: forståelse, imitasjon, utdyping og til slutt produksjon.

I dette siste stadiet er barn perfekt i stand til å forstå hva de leser, forklare det og svare på spørsmål om innhold. De kan også skrive korte brev, beskrivelser og komposisjoner.

Barn som lærer å lese og skrive med den globale metoden, blir raske og flytende lesere. Dette skyldes sannsynligvis den raske forståelsen av hva de leser og skriver.

Avslutningsvis hjelper disse forskjellige metodene for å undervise i lese- og skriveferdigheter til med å øke våre barns læring i klasserommet. Imidlertid er de også veldig effektive hjemme.

Sett derfor av litt tid til å hjelpe din lille med å utvikle sine maksimale språklige evner.