Forståelse av pensum: Noen verifiseringsteknikker
Et av de grunnleggende målene med klasseromsundervisningen er å sikre læring. For at lærere skal kunne vurdere om elevene forstår materialet som læres, er det noen nyttige strategier for forståelse av pensum de kan bruke.
Med disse strategiene trenger ikke lærerne å holde fingrene i krysset mens de venter på elvenes prøveresultater. De vil kunne vite på forhånd om de har gjort jobben sin riktig, og om materialet har blitt forstått ordentlig.
Normalt stammer problemet fra det å være avhengig av prøver for å måle forståelse av pensum når materialet allerede er dekket. Uansett utfall, må lærerne komme seg videre derfra.
Få lærere tar nok tid til å fokusere på elevenes svakheter og misforståelser før etter at prøvene er gjennomført. Da er det for sent, og elevene kan miste interessen. Derfor er det nødvendig å revurdere fokuset i pensumsevaluering.
I denne forstand er det viktig å gripe øyeblikket. For å nå elevene er det ikke nok å bare forklare ting godt. Du må følge deres forståelse nøye. Hver gang tvil oppstår, eller selv hvis en elev bare hever øyenbrynene litt, må du ta kontroll over situasjonen umiddelbart.
Her er noen nyttige bekreftelsesstrategier for å maksimere forståelsen av pensum:
Unngå “ja eller nei” spørsmål
Det er viktig å unngå å stille klassen spørsmål som bare kan besvares med et “ja” eller “nei”. Du bør også unngå å bruke åpne spørsmål som “Er det forstått?” Normalt vil elevene alltid svare på disse spørsmålene med et “ja.”
Som et resultat blir læreren ofte overrasket når elevene senere innrømmer å ha mistet tråden. For å unngå denne utviklingen og sikre at elevene forstår materialet, må du stille veldig konkrete spørsmål som krever at de bruker den nyervervede kunnskapen.
Forståelse av pensum: Be elevene reflektere
Dette betyr å be elevene ta de siste fem minuttene av skoletimen for å reflektere over emnet som dekkes og skrive ned noen linjer om hva de lærte. Deretter samler du inn disse skriftlige refleksjonene og gjennomgår dem.
I tillegg kan du få dem til å forklare hvordan de vil bruke temaet, konseptet eller ferdigheten som er lært i praktiske omgivelser.
Bruke håndsignaler
Et annet alternativ for å verifisere forståelse av pensum eller ikke, er å bruke forhåndsbestemte håndsignaler for å vurdere forståelsen av materialet som dekkes. Denne strategien krever engasjement fra alle elevene, og lar læreren vurdere forståelsesnivået til en stor gruppe.
Du kan for eksempel etablere håndsignaler der elevene holder opp alle fingrene, noen av fingrene eller bare en finger. De bør vise fem fingre når de mener de har forstått materialet fullt ut, med skalaen ned til en finger, noe som indikerer minimal forståelse.
Svarplakater
Med denne metoden lager elevene svarplakater i klasserommet som skal brukes gjennom hele skoleåret. De bør bruke materialene de har tilgjengelig (individuelle tavler, kort, papirark), eller det kan lages permanente plakater med mulige svar.
Ved hjelp av disse verktøyene kan læreren enkelt sjekke individuelle svar fra elevene når gruppen viser plakatene sine. Disse kan for eksempel være et grønt skilt som indikerer at alt er blitt forstått, oransje for å indikere delvis forståelse, og rødt for å indikere at mer arbeid må gjøres.
Forståelse av pensum: Maievtikk
Maievtikk, eller den sokratiske metode, er en teknikk som består i å utforske ideer i en åpen dialog blant elevene. Lærere baserer seminarene på lesing og analyse av en spesifikk tekst. De kan også bruke denne teknikken ved hjelp av et bilde, en sang eller en video.
Elevene stiller deretter spørsmål om et viktig tema relatert til valgt tekst, bilde eller sang. Disse spørsmålene åpner for en samtale som vil føre til flere spørsmål og svar.
Som et resultat lærer elevene å stille spørsmål som tar opp spesifikke emner for å legge til rette for deres egen diskusjon. Dette lar dem oppnå et nytt nivå av forståelse av fagstoffet.
Oppsummert er den mest effektive måten å bekrefte forståelse av pensum ved å gjøre det mens materialet blir undervist. Å be elevene ta prøver på dekket materiale og senere prøve å løse feil og misforståelser vil ikke fungere. Elevene har allerede begynt på et nytt kapittel.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Carlos Lomas. Aprender a comunicar (se) en las aulas. 2003. Ágora digital 5.1.
- Lorrie Shepard. La evaluación en el aula. 2006. Educational Mesasurement.