Er det verdt det å komme i maktkamp med barnet ditt?
Å utføre et ansvarlig og empatisk foreldreskap med barn er ikke alltid en lett oppgave. Tvert imot, er det en vei som er full av utfordringer som må overvinnes med kjærlighet og tålmodighet. Noen ganger kan imidlertid enkle raserianfall bli til maktkamper som ender opp med å påvirke foreldrenes forhold til barna og tenåringene
Midt i læringsprosessen kan barn utfordre grensene som er satt hjemme gjennom raserianfall eller dårlig oppførsel. Det er imidlertid svært viktig å forstå at dette er et svar utifra mangel på forståelse om hvordan de skal håndtere følelsene sine. Ikke bare for å ikke ta ting personlig, men også for å ikke la seg rive med av impulser.
Du kan være interessert i: 6 myter om positiv oppdragelse
Hvordan påvirker maktkamp forholdet mellom foreldre og barn?
Måten problemer håndteres på er avgjørende for å prøve å løse dem på en fredelig og bevisst måte. Det kan være at i løpet av de første leveårene, vil barna dine lytte til deg når det kommer til hver eneste ting du ber dem om. Når de vokser opp og å blir tenåringer, endrer ting seg, og du må vite hvordan du skal håndtere dem.
Når barn bryter sammen i raserianfall, er det vanlig at foreldre tror at de manipulerer dem eller prøver å få viljen sin. Dette får dem til å påtvinge en autoritær oppdragelse der bare mamma eller pappa kan ha rett, uavhengig av å ha følelser som empati og respekt for barn og ungdom.
Autoritarisme er imidlertid ikke en praksis som er anbefalt i positiv oppdragelse. Hvis du ønsker å dyrke emosjonell intelligens hos barn, må du holde autoritarisme utenfor hjemmet ditt. Når barn og unge oppfører seg upassende ved å overskride familiegrenser, må du snakke med dem på en rolig måte slik at de forstår feilene deres.
Foreldre har ikke alltid rett
Når vi som foreldre bruker vår maktposisjon til å pålegge befalinger uten å ta hensyn til barnas følelser, sårer vi dem mye mer enn vi kan forestille oss. Bak tilsynelatende uskyldige autoritetsfraser kan vi dempe barnas meninger og få dem til å føle at de ikke blir hørt.
Foreldre har ikke alltid rett. Uansett hvor mye visdom vi prøver å dele med barna våre, er det situasjoner der vi ikke handler på den beste måten. På grunn av dette vil alltid oppmuntrende dialog som et formidlingsverktøy alltid være det beste alternativet for å lytte til følelsene til begge parter.
Studier har bekreftet at barn som vokser opp i et hjem der konflikter, autoritærisme og mangel på god dialog finner sted, har en tendens til å være mer usikre, tilbaketrukket og ha lav selvtillit. Vær derfor veldig forsiktig, siden vi ved mange anledninger ikke legger merke til den direkte innvirkningen vi har på barnas oppfatning.
Fortsett å lese: Hvordan kan man løse konflikter uten at det går utover barna?
Er det verdt det å komme i maktkamp med barnet ditt?
Det enkle svaret vil alltid være “nei”. Dette krever at vi graver dypere inn i hvordan vi behandler barna våre når vi prøver å løse konflikter. Raserianfall er ikke noe mer enn en overdreven opphopning av følelser som bør frigjøres på en eller annen måte. Vær derfor mer empatisk med barn og forstå at de ikke gjør det med vilje.
Positivt foreldreskap basert på kjærlighet og respekt er avgjørende for å skape fremtidige voksne som er bevisste på seg selv og andre. Av denne grunn, hvis du føler at du i stressende øyeblikk inntar en autoritær holdning for å roe barnas oppførsel, er det på tide å revurdere taktikken din.
Konflikter med barn vil være tilstede enten vi vil at de skal være det eller ikke, til bestemte tider i livet. Å vite hvordan man får det beste ut av dem er viktigere enn en maktkamp om hvem som har ansvaret eller hvem som bør adlyde uten å klage.
Så, vær et eksempel, og ikke ignorer følelsene til de små i en iver etter å demonstrere at du har ansvaret. Reager i stedet gjennom empati og respekt slik at de forstår feilene sine og vet hvordan de skal akseptere frustrasjon.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Knerr W, Gardner F, Cluver L. (2013). Improving positive parenting skills and reducing harsh and abusive parenting in low- and middle-income countries: a systematic review. Prev Sci. 2013 Aug;14(4):352-63. doi: 10.1007/s11121-012-0314-1. PMID: 23315023. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23315023/
- Palacios, X. (2019). Adolescencia: ¿una etapa problemática del desarrollo humano? Revista Ciencias de la Salud, 17(1), 5-8. Disponible en: http://www.scielo.org.co/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1692-72732019000100005
- Pérez-Fuentes MDC, Molero Jurado MDM, Gázquez Linares JJ, Oropesa Ruiz NF, Simón Márquez MDM, Saracostti M. (2019) Parenting Practices, Life Satisfaction, and the Role of Self-Esteem in Adolescents. Int J Environ Res Public Health. 2019 Oct 22;16(20):4045. doi: 10.3390/ijerph16204045. PMID: 31652560; PMCID: PMC6844133. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31652560/
- Krauskopof, Dina. (1999). El desarrollo psicológico en la adolescencia: las transformaciones en una época de cambios. Adolescencia y Salud, 1(2), 23-31. Revisado el 13-02-2022, disponible en: https://www.scielo.sa.cr/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1409-41851999000200004&lng=en&tlng=en