De vanligste karakteristikkene til mobbere
Elever som deltar i aggressiv og voldelig oppførsel mot andre har en tendens til å ha en spesifikk fysisk og psykisk profil. Nedenfor skal vi gå i detalj om de vanligste karakteristikkene til mobbere.
Det er viktig for lærere og pedagoger å være klar over disse egenskapene. Lærere har et ansvar når det gjelder å identifisere mulige aggressorer ved å observere og registrere elevers oppførsel. På denne måten kan de forutse, forebygge og redusere mobbing på skolene.
“Ungdom som mobber andre har økt risiko for narkotikabruk, akademiske problemer og opplever vold senere i ungdomstiden og i voksen alder. Ungdom som mobber andre og blir mobbet selv lider av de alvorligste konsekvensene og har større risiko for psykiske helse- og atferdsproblemer.”
Senter for sykdomskontroll, 2017
De vanligste karakteristikkene til mobbere
Men hvilken type elever begår disse aggresjonshandlingene? Generelt har mobbere de følgende karakteristikkene til felles:
- Mobbere er fysisk sterkere enn sine jevnaldrende.
- Er dominerende og impulsive.
- Nekter å følge etablerte regler og atferdskoder.
- Har lav toleranse når det kommer til frustrasjon.
- De har en tendens til å utfordre autoriteter.
- De har tilsynelatende høy selvfølelse.
- Demonstrer en positiv holdning til vold.
- Viser mangel på empati overfor ofrene deres.
- Det ser ut til at de mangler skyldfølelse.
- Har problematiske sosiale og familieforhold.
De forskjellige typene mobbere
Til tross for at dette er de vanligste karakteristikkene til mobbere, må vi ta hensyn til at det er mer enn én type mobbing. I følge Alexander Schwarz er det tre forskjellige typer, som er følgende:
- Aggressiv. Dette er den vanligste typen mobber. De handler ut fra et ønske om makt og dominans over andre. De forsterker personligheten sin ved å mobbe en av klassekameratene.
- Passiv. Disse elevene er usikre. Det er ikke de som setter i gang truslene. Snarere venter de til tiden da aggresjonen begynner, og så blir de ivrige deltagere. Faktisk har de en tendens til å vise lojalitet til en aggressiv mobber.
- Mobbeofre. Disse aggressorene har, på et tidspunkt i fortiden eller nåtiden, vært ofre for mobbing. Disse elevene er ikke veldig populære, og de skremmer eller har skremt andre som er svakere enn dem. Samtidig blir eller har de blitt mobbet av klassekamerater som er sterkere enn dem.
Konsekvensene av å innta rollen som aggressor
- Etabler toksiske og negative sosiale forhold.
- Presterer dårlig på skolen eller stryker helt.
- Viser ondskap og emosjonell ustabilitet.
- Bruker aggresjon som en måte å løse konflikter og problemer på.
- Har ingen evner til selvkritikk.
- Respekterer aggressiv oppførsel.
- Internaliserer kriminell og antisosial atferd.
- Viser mangel på følsomhet i møte med andres lidelser.
- Tap av empati overfor andre.
Når disse barna nærmer seg voksen alder, faller de i sosial feiljustert oppførsel. Disse kan omfatte hærverk, alkoholmisbruk og misbruk av andre stoffer. Samtidig vil de sannsynligvis mishandle andre i fremtiden (partneren, barna sine osv.) eller bli aggressive kriminelle.
Derfor er det viktig å oppdage og forhindre mobbing. For å gjøre dette, må skoler utføre aktiviteter som fremmer og utvikler elevenes evner som empati, følsomhet og respekt med hensyn til mangfold og andres behov, personlighet og interesser.
Målet med disse aktivitetene og fremming av disse kvalitetene, er at mobbere og de som opptrer som vitner skal bli klar over problemet med mobbing. Dessuten bør skoler tilstrebe å avvise og fordømme disse aggressive handlingene.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Garaigordobil, M. (2011). El maltrato entre iguales: definición, prevalencia, consecuencias, identificación e intervención. San Sebastián: Universidad del País Vasco.
- Schwarz, A. (2013). El libro del bullying. Madrid: Alianza.
- Trautmann, A. (2008). Maltrato entre pares o” bullying”: Una visión actual. Revista chilena de pediatría, 79(1), 13-20.
