Beslutningsprosessen hos barn

Beslutningsprosessen hos barn er et verktøy som våre små vil kunne bruke resten av livet og vokse opp med suksess.

Vurdert og godkjent av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Skrevet av Zuleyvic Adriana Cuicas

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Beslutningsprosessen er grunnleggende i hverdagen. Hvert menneske tar stadig valg: Hva skal man spise? Venstre eller høyre? Liker eller misliker? Hva skal man gjøre nå? Og hva med senere? Vi skjønner ikke engang hvor ofte vi gjør det.

Beslutningsprosessen begynner å utvikle seg i barndommen, litt etter litt. Av denne grunn er det veldig viktig at vi vet hvordan vi skal veilede barna våre, da vi på denne måten vil sikre at beslutningsprosessen blir et verdifullt verktøy i deres liv og ikke en grunn til å bli overveldet.

Hva er beslutningsprosessen?

Beslutningstaking er prosessen der vi velger det beste alternativet innenfor et tilgjengelig sett for å løse en bestemt situasjon.

Derfor kan beslutningsprosessen være tilstede i alle områder: Sosialt, familie, arbeid, osv. Da vil det valgte alternativet anses å være det mest:

• Fordelaktige
• Levedyktige
• Riktige
• Tilstrekkelige
• Eller rett og slett det enkleste

Med andre ord, i beslutningsprosessen analyseres eksisterende data, og basert på de ulike alternativene situasjonen tilbyr, velger man for å oppnå størst utbytte.

I løpet av barndommen får barn hjelp til å velge mange ting, fra klær til mat, på en måte som gjør at de kan visualisere hvilke muligheter de har og hvorfor noen er bedre enn andre.

Hvis vi går med dem til en godteributikk, selv om vi tar hensyn til det som fanger oppmerksomheten deres, hjelper vi dem med å bestemme det beste alternativet.

Noen anbefalinger for beslutningstaking hos barn

Å bestemme er en viljehandling. Det krever mot, selvtillit, dømmekraft og dømmekraft. Når barn bestemmer seg og gjør det bestemt, viser de sin frihet. Her er noen anbefalinger til foreldre som har den vanskelige oppgaven med å lære barna sine å ta beslutninger.

Unngå å være overbeskyttende

Det er veldig vanskelig for foreldre å unngå følelsen av overbeskyttelse. Dette er fordi de kjenner til vanskelighetene som virkeligheten byr på og de ønsker å unngå smerte for barna sine. Men feil er den beste måten for barna våre å lære på; å gjøre feil og gjøre opp igjen styrker viljen.

Foreldre har hatt sin egen sjanse til å gjøre dette, og de kan ikke frata barna den opplevelsen. Dessuten vil de ikke være i stand til å forhindre at det skjer med dem på et tidspunkt, når de ikke er der for å unngå det. Det beste da, og det som anbefales, er at både foreldre og barn møter eventyret med prøving og feiling.

Sett pris på innsats og lær av feil

I lys av ovenstående ville det ikke være fornuftig å åpne dørene for barna våre til å eksperimentere hvis vi så vurderer feilene deres negativt. Det handler ikke bare om å se den positive siden, men også å erkjenne problemet i alle dens dimensjoner; fordi det er nettopp det feil tillater.

Feil hjelper oss til å se den komplette virkeligheten, fra vanskeligheten og innsatsen; de lar oss se hva triumfens blendende glans ikke lar oss se.

La barna dine utføre husarbeid hjemme

Barn hjemme skal ha forpliktelser, oppgaver etter alder, og forpliktelser som skal oppfylles med fastsatte leveringstider.

Å veie opp og velge er å tenke

Det er et merkelig forhold mellom ordet anger og tanke. Verbet å tenke betyr å veie eller å beregne. Det lar oss plassere alternativene våre på en skala og vurdere hva som er best.

Så vi må la barna våre veie, det vil si å resonnere og tenke; dette betyr at vi må gi dem alternativer og la dem ta valg. Disse enkle handlingene er svært komplekse og reagerer på de høyeste tankefunksjonene.

Innspill fra beslutningsprosessen

Avgjørelser lar barn utvikle:

• Dømmekraft
• Kritiske evner
• Ansvar (og på lang sikt etikk)
• Empati, eller evnen til å sette seg inn i en annen persons sted
• Problem- eller konflikthåndtering

Den emosjonelle innflytelsen på beslutningstaking

Livsferdigheter, som definert av psykologen René Diekstra, er relatert til tilegnelse av ferdigheter innen sosiale, emosjonelle og etiske sfærer som utfyller og optimerer kognitive og intellektuelle ferdigheter.

Fornuft og følelser kan ikke skilles. Derfor, er å  lære å håndtere følelser er nøkkelen til å lære barna dine å ta mer selvsikre avgjørelser. Vi må huske på at følelser har en avgjørende innflytelse på beslutningsprosessen.

Du kan lære opp følelsene dine og dermed enkelt finne en balanse. Som Diekstra foreslår, i et intervju med Elsa Punset, for at barna våre skal lære både å håndtere følelsene sine og ta beslutninger, kan de inkluderes i aktiviteter som lærer dem å praktisere selvkontroll.

Aktiviteter som hjelper barn å håndtere følelsene sine

Aktivitetene som best hjelper barn å lære å identifisere og håndtere følelser er følgende:

• Scenekunst
  • Teater
  • Dans
  • Musikk
• Plastisk kunst
  • Maleri
  • Tegning
  • Skulptur
  • Håndverk generelt
• Sport og fysiske aktiviteter

Det handler ikke om å melde barn på alle aktiviteter som finnes. Vi bør heller ikke forstyrre dem i deres daglige liv. Det beste er at disse aktivitetene er sporadiske eller fungerer som en hobby eller tidsfordriv.

Et annet alternativ er å ta teater- og danseterapiøkter hjemme, gå utendørs og spille en lagsport.

Samtidig er det viktig å understreke at jo mer vi hjelper barna våre til å bli selvstendige, jo bedre vil de klare seg i livet. Dette betyr ikke at vi skal la dem være alene. De må rett og slett vite at vi er her for å veilede, gi råd og lære dem – ikke gjøre ting for dem.

Hvis du blir fristet til å gjøre alt for dem og alltid bestemme hva som er best for dem, vil du i morgen ha frustrerte og/eller selvbevisste ungdommer eller voksne.

Beslutningsprosessen er et bidrag vi kan tilby barna våre slik at de kan mestre de situasjonene som kan oppstå i hverdagen deres. Enten de er gode eller dårlige. I tillegg vil dette bidra til deres mentale smidighet, kreativitet og fleksibilitet, noe som vil være til stor hjelp for dem på ethvert sosialt felt.

Både mental smidighet og fleksibilitet utgjør en stor skatt for individualitet, da barn på denne måten kan tillate seg selv å gjøre feil, lære og komme seg frem lettere enn om de ikke har disse verktøyene.