Det å være mor betyr ikke at du må være hushjelp

Å være mor betyr ikke at det er du som må gjøre alt.

Hva forbinder du med å være mor? Glede, tilfredsstillelse og lykke, eller selvoppofrelse og fortvilelse? Det å få barn er for mange den fineste opplevelsen i livet. Men en mor har lov til å bli lei og oppgitt når det føles som hennes eneste funksjon i hjemmet er å være hushjelp.

Hvem har ansvar for husarbeidet? Må mødre ha eneansvar for dette? Er det mulig å få barna til å hjelpe til i huset selv om de mener at de har nok med sine egne oppgaver? Og kanskje viktigst av alt: Hvordan vil dette påvirke barna våre? Hva slags mennesker blir de om de får lov til å behandle moren sin som en hushjelp?

Jeg vil være mor, ikke hushjelpen din

I de fleste hjem har det dessverre blitt vanlig at barn får mye og gir lite tilbake. Dette er ikke bare kjedelig for foreldrene, men kan også gi dårlige konsekvenser for barna senere i livet.

Kanskje vi tror at dette vil gå seg til etter hvert når barna vokser opp og får en utdannelse. Men det er faktisk en stor bjørnetjeneste å la barna behandle deg som sin personlige tjener. Å være mor innebærer å stille krav til barna sine.

Kan det påvirke barnas videre utvikling i livet? Vil barna få et feilaktig syn på kvinner de møter senere i livet? Vil det være klokt å ta tak i dette problemet med en gang før det blir til en vane som er vond å vende?

Dette vil uten tvil komme an på hvor mye du vektlegger dette problemet. Hvor sterkt du ønsker å gjøre en endring og skape et miljø i hjemmet der man samarbeider og hjelper hverandre.

Hva må gjøres

Det er veldig viktig å handle med en gang. Dersom du oppdager at barna begynner å bli late og lite hjelpsomme, må du ikke nøle med å irettesette dem. Dette kan være krevende, men dette er også en del av det å være mor.

Hvis du selv også har begynt å se på deg selv som eneansvarlig for husarbeidet må du også jobbe med å endre din egen oppfatning av deg selv. Hvis du oppfører deg som en tjener eller supermamma som aldri trenger hjelp, vil du også bli behandlet sånn.

Det er også viktig at faren til barna samarbeider og går frem som et godt eksempel. Han må også vise barna, både med ord og handlinger, at, “I denne familien viser vi hverandre respekt og hjelper hverandre”.

Begynn med å gi barna oppgaver så tidlig som mulig

Eksperter anbefaler å gi barna arbeidsoppgaver fra de er to år gamle eller yngre. De kan for eksempel plukke opp lekene sine, plukke opp ting de har lagt på gulvet eller putte klærne sine i skittentøyskurven.

I begynnelsen vil du antagelig møte motstand, men dette endrer seg raskt hvis du er konsekvent. Hvis de alltid, uten unntak, må rydde etter at de har rotet, vil det bli en vane for dem å rydde etter seg selv. Kanskje de også vil rote mindre når de skjønner at roting gir konsekvenser.

Gi barna oppgaver som passer alderen deres. Enkle oppgaver som å re opp sengen, legge ting i oppvaskmaskinen og til og med enkel matlagning kan være overkommelig for selv ganske små barn. Du må aldri gjøre oppgavene for dem selv om de ikke vil eller om gjør det på en annen måte enn deg.

Målet er ikke at barna skal kunne gjøre oppgaven på samme måte som en voksen, men at de ikke skal oppfatte deg som en tjener og hushjelp. Barna dine må lære, så fort som mulig, at det krever en innsats å gjøre husarbeid. Da vil de sette pris på resultatet og bli ansvarlige voksne mennesker.

Lær barna hvor viktig det er å hjelpe andre

Når barn får oppgaver i hjemmet vil de etter hvert lære seg å se andres behov. Da vil det falle dem naturlig å hjelpe andre og dermed blir de mer generøse og ansvarlige personer.

På denne måten kan du nå målet ditt: for at barnet ditt skal få et klart perspektiv på voksenlivet og ikke tro at alle står til disposisjon for ham eller henne. Selv ikke mamma!

Vi håper du får nytte av disse rådene. Det å være mor innebærer både å gi kjærlighet og formaninger. Forhåpentligvis vil du ikke bare være en hushjelp, men en fornøyd mamma med ansvarlige og omsorgsfulle barn.