Å føle avvisning mot et barn: hvorfor skjer det og hvordan kan du takle det?
Morskap oppfattes ofte som en idyllisk tilstand full av lykke og ubetinget kjærlighet, men realiteten er at en betydelig prosentandel av mødrene ikke klarer å etablere et følelsesmessig bånd med babyen sin av ulike årsaker. Å føle avvisning mot et barn forårsaker store mengder skyldfølelse og kan forårsake betydelig følelsesmessig skade på moren og babyen hennes.
Det er imidlertid vanskelig å finne løsninger, spesielt fordi det ikke er et problem som vanligvis behandles åpent. Selv om mange mødre føler denne avvisningen, får de som våger å avsløre det fordømmelse i stedet for forståelse og hjelp.
Men å bære denne byrden i stillhet kan gjøre den enda tyngre. Av denne grunn ønsker vi å avsløre de hyppigste årsakene til denne situasjonen, slik at du kan forstå den bedre og få noen verktøy for å takle den.
Å føle avvisning overfor et barn: Hvorfor skjer det?
Når en mor føler avvisning mot barnet sitt, er det vanligvis fordi det følelsesmessige båndet ikke har blitt ordentlig etablert. Dette kan skje av en rekke årsaker, men de vanligste inkluderer følgende.
Uplanlagt graviditet
Ankomsten av et barn forandrer en kvinnes liv radikalt. Det er mange ofre og anstrengelser som må gjøres når vi har et annet liv vi må sørge for.
Ikke alle kvinner ønsker å bli mødre, eller føler kanskje at det ikke er rett tid. Når en uplanlagt graviditet oppstår, kan den følelsesmessige påvirkningen gjøre det vanskelig å tilpasse seg denne nye rollen.
Dette gjelder ikke bare for førstegangsfødende som kanskje ikke ønsket å bli gravid, eller i det minste ikke så fort. Det kan også oppstå i påfølgende svangerskap hvis kvinnen er på et tidspunkt i livet der morsrollen ikke var en del av planene hennes.
Postpartum depresjon
Det er anslått at 10-20 % av kvinnene lider av fødselsdepresjon. Dette er en tilstand som kan generere frykt, angst, gråteanfall, søvnproblemer, isolasjon, tretthet eller skyldfølelse.
Men fremfor alt hindrer det den normale etableringen av tilknytningsbåndet til babyen. Frykten for å ikke klare oppgaven eller føle seg overveldet av morskapets utfordringer kan føre til en viss avvisning av barnet.
Mange mødre kan oppleve denne typen følelser i løpet av de to første ukene etter fødselen, men hvis disse følelsene varer lenger, gjør det vanskelig å ta vare på babyen eller skaper betydelig ubehag, er det nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp.
Forventninger om morskap
En annen hovedårsak som kan føre til at en kvinne føler avvisning overfor et barn, er urealistiske forventninger til morsrollen.
Mange kvinner er ikke helt klar over alt det å være mor innebærer før de ser seg selv med en baby i armene. For andre er morskap ikke et genuint ønske, men et skritt de tar på grunn av sosialt press eller med den hensikt å fikse forholdsproblemer. I disse tilfellene, når de står overfor virkeligheten, kan de føle seg overveldet, de kan angre, og føle seg ute av stand til å takle situasjonen.
På samme måte er det noen ganger barnets temperament eller personlighet som fører til avvisning. En baby som er altfor krevende, gråter mye og har problemer med å spise eller sove riktig, kan ikke være i samsvar med morens forventninger. Hvis personligheten deres etter hvert som de vokser opp heller ikke er som forventet, kan dette skape konflikt hos moren.
Hvordan opptre når du føler avvisning overfor et barn?
Først av alt, husk at du ikke er alene, siden det er mange mødre som deler den samme følelsen. Derfor bør du ikke føle deg skyldig; omstendighetene kan innhente oss alle på et tidspunkt. Imidlertid kan såret forårsaket avvisning hos et barn forårsake betydelig følelsesmessig skade, så det er viktig at du handler slik at dette ikke påvirker barnet ditt.
Å oppsøke en psykolog eller terapeut kan hjelpe deg med å akseptere den nye situasjonen, tilpasse deg morsrollen og løse konfliktene du opplever. Det kan også hjelpe deg med å håndtere mulig fødselsdepresjon og tilby verktøy for å lindre frykt og følelse av ensomhet. Å endre perspektivet på morskap og gjøre forventningene dine mer fleksible kan også hjelpe.
Husk at du ikke trenger å møte denne vanskelige situasjonen alene eller i stillhet. Det er fagfolk som kan hjelpe deg og barnet ditt med å utvikle et sunt følelsesmessig bånd. Dere fortjener begge å ha det bra.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Donath, O. (2016). Madres arrepentidas: una mirada radical a la maternidad y sus falacias sociales. Reservoir Books.
- García, T. M. (2019). “¿ Existe el amor maternal? Historia del amor maternal. Siglos XVII al XX” de Elisabeth Badinter. Encrucijadas: Revista Crítica de Ciencias Sociales, (18)13. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=7247544#:~:text=Con%20esta%20obra%2C%20la%20fil%C3%B3sofa%20francesa%20Elisabeth%20Badinter,seguir%20ejerciendo%20una%20presi%C3%B3n%20extraordinaria%20sobre%20las%20mujeres.
- Genchi-Gallardo, F. J., Paredes-Juárez, S., Solano-González, N. L., Rios-Rivera, C. E., Paredes-Solís, S., & Andersson, N. (2021). Prevalencia de depresión posparto y factores asociados en usuarias de un hospital público de Acapulco, Guerrero, México. Ginecología y obstetricia de México, 89(12), 927-936. https://ginecologiayobstetricia.org.mx/articulo/prevalencia-de-depresion-posparto-y-factores-asociados-en-usuarias-de-un-hospital-publico-de-acapulco-guerrero-mexico#3
- Iyengar, U., Rajhans, P., Fonagy, P., Strathearn, L., & Kim, S. (2019). Unresolved trauma and reorganization in mothers: Attachment and neuroscience perspectives. Frontiers in psychology, 110. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2019.00110/full
- Roncallo, C. P., Sánchez de Miguel, M., & Arranz Freijo, E. (2015). Vínculo materno-fetal: implicaciones en el desarrollo psicológico y propuesta de intervención en atención temprana. Escritos de psicología, 8(2), 14-23. https://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1989-38092015000200004
- Palomar Verea, C. (2018). Madres arrepentidas. Una mirada radical a la maternidad y sus falacias sociales. Debate feminista, 56, 110-114. https://scielo.org.mx/scielo.php?pid=S2594-066X2018000200110&script=sci_arttex