9 spørsmål om mobbing og deres svar
Mobbing er ikke noe nytt, det eksisterte allerede i antikken. Forskjellen er at den nå har mediedekning. Denne typen overgrep som skjer kontinuerlig forårsaker alvorlige konsekvenser for offeret, både fysisk og psykologisk. Ved mange anledninger forblir mobbing skjult, enten fordi barn skammer seg eller fordi voksne ikke har de nødvendige verktøyene for å oppdage det. Når du leser følgende linjer, kan du ha tvil om hvordan du vet om barnet ditt lider av det. Av denne grunn tilbyr vi deg svarene på de vanligste spørsmålene om mobbing blant foreldre.
Spørsmål om mobbing
For å følge barn godt, må vi bedre forstå noen problemer knyttet til denne tilstanden, for eksempel årsaker, virkninger og alternativer. Å vite godt hva du står ovenfor er alltid en positiv ting. Så, la oss begynne.
1. Hva er mobbing?
Når vi snakker om mobbing, refererer vi til enhver form for trakassering som utøves mot en person, enten direkte eller elektronisk.
Mobbing er relatert til saker som oppstår på en skole eller en hvilken som helst type utdanningsinstitusjon.
Det kan manifestere seg gjennom fysisk aggresjon, erting, fornærmelser, diskriminering, ærekrenkelse eller annen form for psykologisk manipulasjon. Alle ender med at de fysisk, følelsesmessig og mentalt påvirker personen som lider av det.
For at denne tilstanden skal eksistere, trengs to hovedfigurer: Den som trakasserer (mobbende barn) og den som lider av det (mobbet barn).
2. Fra hvilken alder kan mobbing begynne å skje?
Rundt 6 og 7 år begynner barna allerede å bli klar over skaden de kan forårsake andre, og igjen klarer de å kjenne igjen når noen prøver å angripe dem.
3. Hva kjennetegner det mobbede barnet?
Alle barn kan bli mobbet, men mobbere pleier å lete etter mer underdanige barn, som har få venner og er tilbaketrukne. Hvis de må velge hvem de skal kødde med, gjør de det med et barn som får dem til å føle seg seirende.
4. Hva er mobberens personlige profil?
Det er ingen spesifikk profil for et barn som mobber, men det som er sett er at mange av dem har en historie med å ha blitt utsatt for noen form for overgrep hjemme eller i annet miljø.
Det kan også skje at mobberen lider av en personlighetsforstyrrelse, som forhindrer dem i å tilpasse seg skikkelig til samfunnet. Derfor, når de skader andre, oppnår de deres velvære.
5. Hvilke tegn hos barnet kan få oss til å mistenke mobbing?
De aller fleste barna avslører denne situasjonen gjennom endringer i deres oppførsel, for eksempel søvnproblemer, mareritt, depresjon, irritabilitet, spiseforstyrrelser, osv.
Normalt forteller ikke barna hva som skjer med dem med ord.
Når det gjelder ungdom, har de en tendens til å isolere seg fra sine venner eller sitt mest intime miljø og søke å være alene. Denne typen oppførsel kan varsle oss om at noe skjer, og hvis vi observerer det, er det viktig å snakke med dem og med skolelærerne. På denne måten kan vi gjenkjenne problemet og hjelpe dem med å lindre smerten.
6. Hvordan kan vi skille en krangel på skolen fra mobbing?
Krangler kommer impulsivt på et tidspunkt. Den ansvarlige voksne skiller dem deretter, beroliger dem, og generelt skjer det ikke igjen.
Når vi snakker om trakassering, skjer overgrep mot barnet på en konstant og vedvarende måte over tid, både med fysisk og verbal aggresjon (isolasjon, ydmykelse, forakt, fornærmelser, blant andre).
7. Lider gutter og jenter av samme type mobbing?
Når det gjelder gutter, har mobbing en tendens til å bestå av fysiske og verbale angrep på grunn av dette kjønnets impulsivitet. I kontrast har jenter en tendens til å isolere offeret og ekskludere henne fra gruppen. Når de blir eldre, har de også en tendens til aggressiv oppførsel.
8. Hva er konsekvensene av mobbing?
Konsekvensene påvirker vanligvis alle offerets sfærer. Blant dem kan vi nevne følgende:
- Angst
- Depresjon
- Selvmordstanker
- Følelsesmessige lidelser
- Lav selvtillit
- Tap av selvtillit
- Psykosomatiske problemer
Mobbing har ikke bare konsekvenser for mobbede barn, men også for familien og deres nærmeste, ettersom de ser lidelsen til en kjær på nært hold. Av denne grunn er det viktig å tilby støtte til den indre kretsen til det krenkede barnet eller tenåringen.
9. Kan vi unngå mobbing?
Ja, det er mulig å unngå mobbing. Men for å stoppe problemet er bidrag fra hele samfunnet avgjørende. Kjærlighet og utdanning spiller en grunnleggende rolle, ettersom vi gjennom dem kan innpode verdier og ansvar for å leve i harmoni.
Vi må etablere solide grunnlag for respekt for seg selv og for andre hos våre barn. Vi må innpode empati fra en tidlig alder av livet, slik at de lærer å sette seg selv i andres sted før de handler.
For å stoppe mobbing er det vi må gjøre å oppdra sensitive mennesker som er i stand til å holde seg til grenser uten frykt og forstå andres smerte.
En harmonisk sameksistens favoriserer respekt og unngår enhver form for voldelig oppførsel.
Om disse spørsmålene om mobbing kan vi si…
Disse spørsmålene om mobbing kan hjelpe deg å forstå litt mer om dette vanlige problemet i barndommen og ungdomsårene.
Det er viktig at når du mistenker det, rapporterer du det på riktig måte og søker psykologisk hjelp snarest. Du må ikke glemme at dette bare stopper hvis alle gjør sitt.
La oss oppdra respektfulle, følsomme og empatiske barn som er opptatte av seg selv og andre. Ikke egoistiske barn som ikke er i stand til å sette seg i noens sko. Sammen kan vi si nei til mobbing!
“Min smerte kan være årsaken til noens latter. Men latteren min må aldri være årsaken til noens smerte”
-Charles Chaplin-
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cabra Moreno, L. C., Cuervo Vargas, N., Gualdron Osorio, K. V., & Loaiza Cárdenas, M. M. (2019). Enfoque cognitivo conductual: principales factores que inciden en la conducta disfuncional de bullying desde un estudio de caso. [Trabajo de Grado, Institución Universitaria Politécnico Grancolombiano]. Disponible en: https://alejandria.poligran.edu.co/handle/10823/1528
- Fuentes Chacón, R. M., Simón Saiz, M., Garrido Abejar, M., Serrano Parra, M., Díaz Valentín, M., & Yubero Jiménez, S. (2019). ¿ Es posible detectar casos de acoso escolar a través de la presencia de problemas psicosomáticos? Pediatría Atención Primaria, 21(83), 231-238. Disponible en: https://scielo.isciii.es/scielo.php?pid=S1139-76322019000300002&script=sci_arttext&tlng=pt
- Padilla, M. P. L. (2008). La educación-en el hogar- “para la no violencia”. Edetania: estudios y propuestas socio-educativas, (35), 209-214. Disponible en: https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=4958359
- Sánchez, P. N. R., & Mazón, J. C. Estilos parentales y acoso escolar en una muestra de niños de primaria. Alternativas en Psicología. Número 44. Febrero – Julio. Disponible en: https://www.alternativas.me/numeros/2-uncategorised/225-estilos-parentales-y-acoso-escolar-en-una-muestra-de-ninos-de-primaria
- Tangerini, V. R. (2021). Políticas de la imagen: La viralidad como estrategia. In XIV Jornadas de Sociología. Facultad de Ciencias Sociales, Universidad de Buenos Aires. Disponible en: https://cdsa.aacademica.org/000-074/696
- TRAUTMANN, A., (2008). Maltrato entre pares o “bullying”. Una visión actual. Rev Chil Pediatr 2008; 79 (1): 13-20. https://www.scielo.cl/scielo.php?pid=s0370-41062008000100002&script=sci_arttext
- Martínez, F., (2018). El bullying se gesta en la etapa de educación infantil. AMEI-WAECE. http://www.waece.org/items/actividades_valores/nueva/BOOKS%20GRATUITOS/Bullying/pdf.pdf