7 unnskyldninger barn bruker for å slippe å spise
I løpet av de første månedene av livet varierer babyenes vekstprosess i hastighet. I løpet av det første året vil barn legge på seg rundt 6 kg i vekt og vokse rundt 25 cm i høyden. I andre og tredje år endrer utviklingen deres seg, og barn kan begynne å lage unnskyldninger for å slippe å spise.
Når de vokser saktere, er ernæringsbehovet lavere. Som et resultat vil barns spisevaner være veldig forskjellige i hvert stadium. Dette er et aspekt som bør vurderes før du begynner å bekymre deg for barnets manglende appetitt.
Noen ganger er barn mer interessert i å leke og ha det gøy enn å spise, og dette er helt normalt.
“Det er ikke bra å tilby mat eller drikke når som helst på dagen så lenge de spiser, eller å bytte ut hovedmåltider med tilskudd, drikke, måltider eller snacks som de har lyst på. Dette er fordi et normalt og fysiologisk tap av matlyst kan bli til en forstyrret spiseatferd som er indusert av familiemiljøet eller av usunne råd.”
– Ernæringsfysiolog Silvana Dadán –
De vanligste unnskyldningene for å slippe å spise
- “Jeg er ikke sulten.”
- “Jeg liker ikke denne maten.”
- “Jeg har vondt i magen.”
- “Det lukter/ser ikke godt ut.”
- “Det er veldig kaldt/varmt.”
- “Jeg sparer den til senere.”
- “Jeg er allerede mett.”
Hvorfor kommer barn med unnskyldninger for å slippe å spise?
Følgende er noen av grunnene til at barn kan nekte å spise:
- Magesmerter. Hvis barnet ikke har god fordøyelse, vil appetitten minke betydelig.
- Tannproblemer. Smerter i tannkjøttet, ganen eller andre steder kan føre til at barnet unngår å spise.
- Astma, hoste eller feber. Barn med helseproblemer vil foretrekke å drikke væske fremfor fast føde.
- Emosjonell forstyrrelse. Død, skilsmisse, flytting til nytt hus eller bytte skole kan føre til at ønsket om å spise går tapt.
- Press eller stress. Når barn blir tvunget til å spise, kan de nekte å gjøre det og komme med unnskyldninger. Skolestress medfører også mangel på matlyst.
- Mangel på hjemmelaget mat. Hvis et barn blir vant til visse måltider, kan det hende at de slutter å spise maten som er tilberedt hjemme.
- Fravær av fysisk aktivitet. En stillesittende livsstil bremser stoffskiftet, og det gir mindre glede av å spise.
- Spise snacks mellom måltidene. Det er ikke ille å ha noen få biter mellom hovedmåltidene. Overflødig mat endrer imidlertid ernæringsrutinene.
- Gjentagende eller veldig forskjellige menyer. Når det er for mange alternativer, er det vanskelig for barnet å vite hvilken man skal velge. På den annen side er det ikke nok alternativer som gjør at barnet blir lei av å alltid spise den samme maten.
- Foreldrenes holdning. Barn reagerer negativt når de føler seg presset. Derfor er det viktig at måltidene deres er rolige og organiserte.
Hva kan foreldre gjøre?
- Utdann deg selv og barna dine. Lær det grunnleggende om god ernæring, og lær barna dine å ha sunne vaner.
- Konsistens er nøkkelen. Det er nødvendig å etablere et konsistent og godt planlagt daglig spiseregime for barn. For å gjøre arbeidet lettere, planlegg hvert måltid barnet ditt skal få en uke i forveien.
- Unngå vanen av “emosjonell spising”. Mat kan under ingen omstendigheter brukes som belønning eller straff. Å knytte mat til emosjonelt velvære gjør det til noe negativt.
- Barn bør spise det voksne spiser. Unngå å tilby alternativer til sunne måltider. Barn bør venne seg til å spise sunn mat som familie.
- Samle familien ved middagstid. Å spise alene er kjedelig og tillater ikke samtalen som skjer under en familiemiddag. Inkluder alle familiemedlemmer når dere spiser.
Som du ser, er det ikke alltid noe å bekymre seg for at barn lager unnskyldninger for å slippe å spise. Det kan skyldes mange årsaker, og flere av dem er relatert til den normale vekstprosessen.
Foreldre bør ganske enkelt ta sikte på å innprente sunn og balansert praksis hos barna. Over tid vil de integrere dem i rutinene sine.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Mascola, A. J., Bryson, S. W., & Agras, W. S. (2010). Picky eating during childhood: a longitudinal study to age 11 years. Eating behaviors, 11(4), 253-257. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1471015310000528
- Bailey, L. (2018). Parents: Think twice before you pressure your picky eater. University of Michigan News. https://news.umich.edu/parents-think-twice-before-you-pressure-your-picky-eater/
- Salvador, G., & Manera, M. (2018). Acompañar las comidas de los niños y las niñas: consejos para comedores escolares y para las familias. Infancia: educar de 0 a 6 años, (170), 34-39. https://scientiasalut.gencat.cat/bitstream/handle/11351/1986/acompanyar_apats_infants_2016_cas.pdf?sequence=2
- De Gracia, M., Marcó, M., & Trujano, P. (2007). Factores asociados a la conducta alimentaria en preadolescentes. Psicothema, 646-653. https://reunido.uniovi.es/index.php/PST/article/view/8530/8394
- Ramos Méndez, R. J., & Sánchez Valencia, A. M. (2018). Propuesta de cocina creativa para favorecer la nutrición de niños entre 4 a 7 años a partir del consumo de alimentos naturales. https://repository.unab.edu.co/handle/20.500.12749/11877