3-6-9-12-regelen for barns bruk av teknologi

Verden blir bare mer og mer sammenknyttet hver dag takket være teknologiske gjennombrudd og internettet. 3-6-9-12-regelen setter standarden for hvilken alder barnet ditt er klar for å bruke disse nye dingsene på en passende måte.

Eksperter anbefaler 3-6-9-12-regelen for å hjelpe foreldre med å regulere deres barns bruk av teknologi.

Grunnet den store innflytelsen som datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner har på barn, er det viktig at foreldre tar de nødvendige tiltakene for å sørge for at innflytelsen er positiv.

Å si at handling er nødvendig er enkelt. Det stor spørsmålet er: Hvordan kan du få til dette? Hva er den passende alderen for dem å bruke teknologi?

Er regler en effektiv måte å kontrollene et barns bruk av teknologi? La oss finne det ut.

Effekten teknologi har på barn

Fremskritt innenfor teknologi legger til rette for interaktivitet, integrering, kommunikasjon og læring.

De her overveldende og utrettelige varianter som kan bli brukt til å spille, kommunisere og motta informasjon.

Alle disse karakteristikkene gjør teknologi til en viss grad obligatorisk for å integreres i dagens samfunn.

Teknologi kan likevel være årsaken til problemer hos barn dersom de er eksponert for:

• Mye feilinformasjon.
• Utnyttelse og trakassering.
• Inaktivitet.
• Mennesker med dårlige intensjoner.
• Sosial apati eller lite interesse for forhold til andre.

Barn kan bli eksponert for en massiv flom av negativ informasjon.

Derfor er det viktig for foreldre å sørge for at barna deres starter med å bruke teknologi i en passende alder.

Hva betyr 3-6-9-12-regelen?

Denne regelen virker som en rettesnor for foreldre angående passende alder for barn å begynne å bruke teknologi.

Den ble foreslått i 2008 av en franskmann ved navn Tisseron Serge. Med en grad innen barnepsykologi og psykiatri, er Sette også en psykoanalytiker og direktør for forskning ved Quest Nanterre Universitetet i Paris.

Ambulatory French Pediatric Association brukte 3-6-9-12-regelen i 2011. Regelen streber etter å begrense bruken av teknologi blant barn.

4 rettesnorer etablert av 3-6-9-12-regelen

3-6-9-12-regelen etablerer en stige for barn slik at de avanserer progressivt i deres bruk av teknologi. Disse rettesnorene er som følger:

Før 3-årsalderen

Barn klarer ikke å skille fantasi fra virkelighet ettersom de ikke er emosjonelt modne. Siden fjernsyn ikke gir noen fordeler i denne alderen, er det anbefalt å begynne å se dette etter fylte 3 år.

Fjernsyn antas å sakke ned utviklingen av språk og hukommelse. Det øker også risikoen for barnefedme.

Foreldre bør oppmuntre barna sine til å leke og bruke fantasien sin.

Før 6-årsalderen

Videospill kan være farlige ettersom de er avhengighetsskapende. De kan ende opp med å kontrollere barnet, og få dem til å glemme tiden.

De bruker noen ganger mange timer med å spille videospill og dette kan hindre deres psyko-motoriske utvikling.

Spill fanger oppmerksomheten deres mer enn noen annen aktivitet, og derfor er det kun anbefalt etter fylte 6 år.

Før 9-årsalderen

Datamaskiner har mange farer som kan påvirke et barns utvikling. Før de fyller 9 år er de ikke forberedt på å prosessere mye av informasjonen som finnes på nettet.

Når tiden er inne, kan du lære dem reglene for bruk av internett:

1. Først av alt, lær dem at alt de publiserer kan komme frem i offentligheten.
2. For det andre, hva enn du publiserer, er permanent.
3. For det tredje, er ikke all informasjon funnet på nettet til å stole på. De burde konsolidere med andre pålitelige kilder.

Før 12-årsalderen

Selv om barn vil ha en smarttelefon, er de ikke klare for dette før fylte 12 år. De er enda mindre forberedt til å surfe på nettet eller lage profiler på sosiale medier.

Etter fylte 12 år bør de ha lov til å ha tilgang på internett med en god del tilsyn fra foreldrene og med tidsbegrensning.

I korte trekk, er 3-6-9-12-regelen ikke nok på egenhånd. Foreldre må ta ansvar for å kontrollere hvordan barna deres bruker tid foran skjermene.

Foreldre må lære opp barna sine til å interagere respektfullt med disse forskjellige formene for kommunikasjon. Bare ved å gjøre dette vil vi forebygge problemer med deres utvikling.