Viktigheten av sosialisering i barndommen
Mennesker er sosiale vesener. Vi bruker hele livet på å samhandle med andre og integrere oss i samfunnet. Våre sosiale forhold hjelper til med å beskytte oss mot stress og fører til forbedret mental og fysisk helse. Fortsett å lese for å lære om viktigheten av sosialisering i barndommen.
Tempoet i det moderne vestlige samfunn krever at mennesker opererer i forskjellige sosiale systemer der de må spille forskjellige og uklare roller. For å gjøre det bra, kreves det at mennesker har visse sosiale ferdigheter.
Sosialisering er prosessen som lar oss lære og internalisere normene i samfunnet, tilegne oss muligheten til å utvikle oss selv sosialt og bygge en identitet gjennom samhandling med andre. Som du ser er sosialisering en nøkkelprosess for vår utvikling som mennesker.
Sosialisering i barndommen: Stadier og institusjoner
Prosessen med sosialisering er delt inn i to hovedstadier:
- Primær sosialisering. Dette er den første kontakten med miljøet som personen befinner seg i, og den første kontakten med menneskene i det. I løpet av dette stadiet tilegner barn seg de mest grunnleggende ferdighetene, hovedsakelig gjennom praksis og etterligning av det de ser og det de blir lært. Det er egentlig en uformell prosess der sosialiseringens viktigste middel er familien. Barnet skal lære verdier av og knytte sine første bånd med familien. I denne fasen er barnehager og media også viktige sosialiseringsmidler.
- Sekundær sosialisering. Dette er en mer formell læringsprosess der personen tilegner seg mer komplekse og abstrakte ferdigheter. Skoler og andre institusjoner er hovedspillerne. Under denne prosessen oppdager barnet nye verdener utenfor familien og begynner å forstå hierarkier.
Men hvilken rolle spiller foreldre i denne prosessen? Hva kan vi gjøre for å tilby barna våre riktig sosialisering?
Sosialisering og familie
Som vi nevnte ovenfor, er familien det viktigste middelet til sosialisering i barndommen.
Måten foreldre samhandler med barna sine vil gi dem nøklene til å bygge sin egen identitet og forme oppførselen deres. I tillegg vil hver sosialiserende handling ha en fremtidig innvirkning på barnets personlighet.
Temperamentets innflytelse
Temperament spiller en nøkkelrolle i evnen til å omgås i barndommen. Temperament er medfødt og manifesterer seg fra de første øyeblikkene i babyens liv.
Noen barn er aktive, uredde, mer lydhøre overfor omgivelsene sine og er ikke redde for å utforske. Andre er imidlertid stille, rolige og forsiktige. De har en tendens til å holde seg til tilknytningspersonene sine og er ikke naturlig tilbøyelige til å utforske omgivelsene.
Dette er en viktig sak siden uhemmede barn, i følge Buck (1991), ofte skaper mer sosialt berikende miljøer på grunn av måten de er og reagerer på. Menneskene rundt dem har en tendens til å stimulere dem mer og gi dem mer oppmerksomhet.
På samme måte kan hemmede barn ende opp med å skape miljøer som mangler stimuli, og dermed gå glipp av mange muligheter til å sosialisere seg og lære reglene som styrer sosialisering.
Sørg derfor for å gi barna et stimulerende og berikende miljø, fullt av muligheter til å utvikle sine sosiale ferdigheter og samhandle med miljøet uten frykt, uansett hvilket temperament barnet har.
Foreldrestiler
Et annet veldig viktig aspekt når det gjelder sosialisering er forelderstilen som blir utøvd av foreldrene, da den vil gi barn grunnleggende retningslinjer for hvordan de skal se verden og hvordan de skal forholde seg til den.
Barn trenger demokratiske og selvsikre foreldre som lytter til følelsene deres og lærer dem å håndtere dem samtidig som de oppfordrer barnet til å utforske og ta egne beslutninger. Foreldre bør også sette konsekvente og rimelige grenser.
Til syvende og sist trenger barn foreldre som forteller dem at verden er et positivt og trygt sted, og at de er i stand til å utvikle seg i den.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Buck R. (1991) Temperament, Social Skills, and the Communication of Emotion. In: Gilbert D.G., Connolly J.J. (eds) Personality, Social Skills, and Psychopathology. Perspectives on Individual Differences. Springer, Boston, MA. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-1-4899-0635-9_4