Viktigheten av fysisk kontakt i oppdragelsen av barn
En klem, kos, holder hender – alle disse handlingene beroliger tristhet og reduserer effekten av stress. Derfor bør foreldre være klar over viktigheten av fysisk kontakt når det gjelder oppdragelse av barna våre. Spesielt når det gjelder små barn, har kropp-til-kropp-interaksjoner stor innflytelse på helse og utvikling. For å være mer spesifikk, refererer vi til fysisk, emosjonell, mental og kognitiv utvikling hos barn.
Fysisk kontakt, helse og emosjonelt velvære
Fysisk kontakt mellom mennesker setter i gang en rekke fysiologiske mekanismer som bidrar til forbedret humør og generell helse. En klem i tider med stress kan bidra til å redusere kortisolproduksjonen som stress fremprovoserer.
Vi vet alle at å massere babyens tinninger eller holde dem i nærheten kan hjelpe dem med å sovne. Men vet du hvorfor? Denne kontakten øker serotoninnivået, et stoff relatert til humør og søvnregulering.
Så som du vil se, er fysisk kontakt viktig i oppdragelsen av barn på grunn av dets utallige og varierte fordeler. Når barn vokser opp i et miljø der foreldre viser fysisk hengivenhet, inkluderer noen av fordelene:
- forbedrede sosiale og kommunikative relasjoner
- redusert stress og angst, og forbedret håndtering av begge deler
- redusert smerteoppfatning
- generelt forbedret humør
- fysisk kontakt gir styrket selvfølelse og motivasjon
- forbedret læringsprosess
Fysisk interaksjon: Næring for barna våre
Akkurat som melk som en baby drikker hver dag, kan vi si at fysisk kontakt med deres kjære også er et viktig næringsstoff for sunn vekst. Barn trenger kos, kyss, klemmer, fysisk nærhet og beskyttelse like mye som de trenger å spise. Derfor må oppdragelse av barn innebære sunn og konstant fysisk samhandling.
Fysisk nærhet med barna våre, fra ung alder, lar dem utvikle seg på et dypere nivå. Derfor kan det i motsetning til hva mange tror, bidra til å styrke forholdet til barna dine … Selv når de når ungdomsårene og voksenlivet.
I denne forstand ligger viktigheten av fysisk kontakt i at det er en form for kommunikasjon mellom foreldre og barn. Med andre ord, fysisk kontakt mellom en person og en annen, kropp til kropp, er en metode for ikke-verbal kommunikasjon.
Ved hjelp av fysisk samhandling uttrykker mennesker seg også. Derfor er fysisk interaksjon med barna våre en ikke-verbal måte å ha en dialog, forhandle og oppdra dem på.
“Berøring ser ut til å være like viktig som sollys.”
– Diane Ackerman –
Viktigheten av fysisk kontakt som noe naturlig
Det er viktig at voksne og foreldre er klar over at fysisk interaksjon med barna skal skje naturlig. Med andre ord, vi bør vise hengivenhet overfor våre små gjennom fysisk kontakt. Samtidig bør vi prøve å oppmuntre dem til å gjøre det samme.
Vi kan imidlertid ikke tvinge alle barn til å uttrykke seg gjennom fysisk kontakt hele tiden og i alle situasjoner. Hvert barn og ungdom har sin egen personlighet. Dessuten vil de alle vise og motta hengivenhet på sin egen måte og til sin egen tid. Ikke alle barn (eller voksne) føler seg komfortable med mye fysisk hengivenhet.
Derfor er det opp til barnet – i henhold til deres egenart og behov – å sette grenser og tider når det gjelder fysisk hengivenhet. Så i den forstand betyr det å gjøre fysisk kontakt naturlig å lære barna at fysisk hengivenhet er uselvisk, og vi bør gi det uten å forvente eller kreve noe tilbake.
På denne måten vil barn forstå og internalisere et veldig viktig konsept. Det vil si at fysisk kontakt alltid må være et produkt av tillit og gjensidig samtykke. Dette er grunnleggende i utviklingen av selvbestemmelse angående sin egen kropp. Dessuten hjelper det barn å lære å skille mellom positiv fysisk kontakt og det som involverer baktanker og negative konnotasjoner.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Twardosz, S. (2005). Demostrar calidez y afecto a los niños. Recuperado de https://challengingbehavior.cbcs.usf.edu/docs/whatworks/WhatWorksBrief_20_sp.pdf
- Stamatis, P. J. (2011). Comunicación no verbal en las interacciones de aula: una perspectiva pedagógica sobre el contacto físico. Electronic Journal of Research in Educational Psychology, 9(3), 1427-1442. Recuperado de https://www.redalyc.org/pdf/2931/293122852021.pdf
- Arias Borja, M. L. (2012). La autodeterminación en los niños de 6 a 12 años de edad, diseño de un programa de capacitación para padres y maestros para desarrollar la autodeterminación en los niños de educación general básica (Bachelor’s thesis, QUITO/PUCE/2012). Recuperado de http://repositorio.puce.edu.ec/bitstream/handle/22000/5482/T-PUCE-5711.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Freixas, C. P. (2017). Comunicación no verbal. Editorial Kairós. Recuperado de https://books.google.es/books?hl=es&lr=&id=FO6bDwAAQBAJ&oi=fnd&pg=PT5&dq=que+es+la+comunicacion+no+verbal&ots=c_DcthYssM&sig=neu1RO66vevGTdGs9WkuDdLr4Wg#v=onepage&q&f=false