Viktigheten av dramatisk lek i barndommen
Dramatisk lek er en type lek der barn aksepterer og tildeler roller og deretter spiller dem ut. Under dramatisk lek blir virkelighetens grenser overskredet, og barn kan late som om de er noen eller noe som er annerledes enn seg selv, og dramatisere ulike situasjoner og handlinger basert på rollen de har valgt eller blitt tildelt.
Eksperter er enige om at dramatisk lek er en integrert del av tidlig barndomsutvikling. Gjennom denne typen lek lærer barna en lang rekke ferdigheter. Faktisk har International Association for Early Childhood Education uttalt at lek er en naturlig del av barndommens utvikling som ikke kan erstattes av interaksjon med voksne. Dette betyr at selv voksenopplæring ikke kan erstatte den verdifulle erfaringen barn får gjennom lek – spesielt dramatisk lek.
Hva barn lærer gjennom dramatisk lek
Denne typen lek er en del av barnets integrerte lærings- og utviklingsprosess, siden den lar dem utvikle ferdigheter på svært forskjellige områder, for eksempel abstrakt tenkning, leseferdighet, matematikk eller sosiale ferdigheter, blant andre. I tillegg, under dramatisk lek, har barn muligheten til å modifisere scener fra sitt eget liv, det vil si at de kan gjenoppfinne scener som kan finne sted på andre områder.
Spesielt tillater dramatisk lek barnet følgende:
Barn lærer om seg selv og verden:
Dramatiske lekeopplevelser er noen av de første måtene barn lærer om hva de liker og ikke liker, deres interesser og deres evner. De eksperimenterer med rollespill og jobber for å gi mening til det de har observert.
Barn jobber med saker som skaper forvirring eller frykt:
Gjennom dramatisk lek utforsker barn ting som skremmer eller forvirrer dem, samt nye ting. Gjennom disse rollespillene føler barna seg mer komfortable og forberedt på livets hendelser.
Barn utvikler viktige sosiale og komplekse tenkeferdigheter:
Dette handler om mye mer enn bare lekeaktiviteter. Avansert tenkning, kommunikasjon og sosiale ferdigheter er nødvendig. Med fantasileker lærer barn å gjøre ting som å forhandle, ta hensyn til andres perspektiver, overføre kunnskap fra en situasjon til en annen, balansere egne ideer med andre, utvikle en plan og handle deretter, utforske symbolikk, uttrykke og lytte til tanker og ideer, tildele oppgaver og roller, og syntetisere forskjellig informasjon og ideer.
Barn lærer å dyrke sosial og emosjonell intelligens:
Hvordan vi forholder oss til andre er nøkkelen til vår suksess i livet og lykke. Å vite hvordan man kan lese sosiale signaler, gjenkjenne og regulere følelser, forhandle, ta avgjørelser og delta i en langsiktig aktivitet er ferdigheter og evner som utforskes gjennom denne typen lek.
Barn syntetiserer kunnskap og ferdigheter:
Barn trenger muligheter til å kombinere sine ferdigheter og kunnskaper. Dramatisk lek er en ideell måte å gjøre dette på.
Ideer for å fremme dramatisk lek hos barn
Foreldre kan oppmuntre og stimulere denne typen lek hos barn for å forbedre deres lærings- og utviklingsferdigheter, men også for å bli bedre kjent med dem og oppdage deres frykt, interesser, og til og med de områdene der barnet trenger mer stimulering.
Her er noen aktiviteter og tips for å fremme dramatisk lek hos barn.
Gjenskap historier: Inviter barnet ditt til å gjenskape favoritthistorien sin og deretter lage sin personlige versjon eller til og med endre den. Under leken kan du øke ideene deres ved å stille spørsmål som fremkaller ukjente eller alternative svar.
Gi leker: Sørg for at barnet ditt har god tilgang til ting som dukker, kosedyr, actionfigurer osv., som kan kjøpes eller lages hjemme. Gjennom dramatisk lek tilskriver barn lett følelser og ideer til dukkene sine og bruker dem ofte til å uttrykke, utforske og løse sine egne ideer, tanker og følelser.
Lag et dramasett: I en boks eller lignende beholder, oppbevar forskjellige elementer som kan brukes av barnet til å mate deres dramatiske lek, for eksempel dukker, utkledningskostymer, rekvisitter for å lage sett, osv.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Eines, J., & Mantovani, A. (1980). Teoría del juego dramático(Vol. 8). Ministerio de Educación.
- Lobo, I. T. (1999). El juego dramático en la educación primaria. Textos de Didáctica de la Lengua y la Literatura, (19), 33-44.
- Rosemberg, C. R. (2008). El lenguaje y el juego en la educación infantil. Enseñar en clave de juego. Enlazando juegos y contenidos, 61-75. https://www.researchgate.net/profile/Celia_Rosemberg2/publication/316845394_El_lenguaje_y_el_juego_en_la_educacion_infantil/links/5c38d98192851c22a36cfb35/El-lenguaje-y-el-juego-en-la-educacion-infantil
- Ruiz Gutiérrez, M. (2017). El juego: Una herramienta importante para el desarrollo integral del niño en Educación Infantil. https://repositorio.unican.es/xmlui/bitstream/handle/10902/11780/RuizGutierrezMarta.pdf?sequence
- Sarlé, P. M. (2006). Enseñar el juego y jugar la enseñanza. Buenos Aires: Paidós.
- Sarlé, P. M. (2008). Enseñar en clave de juego. Noveduc Libros.