Viktigheten av kjærlighet i babyens hjerneutvikling

Vurdert og godkjent av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Skrevet av Zuleyvic Adriana Cuicas

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

De første tre årene av babyen din sitt liv er avgjørende for babyens hjerneutvikling. Dette fordi hundrevis av viktige systemer utvikler seg i denne perioden, spesielt de som er involvert med å håndtere emosjonelle responser til stress.

Som Sue Gerhardt, en britisk psykoterapeut dedikert til forskning på babyer, forklarer, er det veldig viktig at babyer ikke føler for mye stress. Dette kan hindre utviklingen av nevrologiske koblinger som hjernen former.

Spedbarn blir veldig lett stresset, sier Sue Gerhardt, som også er forfatteren av boken Why Love Matters. Psykoterapeuten forklarer i et intervju med den vitenskapelig forfatteren Edward Punset at stress produserer kortisol. For mye av dette hormonet kan hindre utviklingen av nevrokoblinger i babyers hjerner.

Faktisk begynner de forskjellige biokjemiske koblingene i den overlegene regionen av hjernen å utvikle seg i løpet av de tre første årene av barnets liv. Dette betyr at de ikke er født med disse, men at de enten utvikler seg eller ikke. Dette er avhengig av opplevelser, pleie, tilsyn og kjærlighet som babyer mottar fra betydelige voksne.

Dette er hvorfor det er så viktig å ha øyekontakt med babyens din mens du smiler til dem. Men også når du leker med dem, holder dem i armene dine, berører dem og masserer dem. Alle disse handlingene produserer følelser av glede og sikkerhet. Det hjelper til å unngå stress, håndtere kortilsolnivået og den generelle, sunne utviklingen av hjernen.

Kjærlighet er en alliert i babyens hjerneutvikling

Tilknytningsomsorg hjelper barnet ditt til å utvikle mekanismer for å regulere sitt eget kortisol. Når babyen din blir født er de ikke i stand til å gjøre dette på egen hånd; og de er avhengige av at du eller andre voksne rundt dem gjør det.

Gerhardt påstår at for et spedbarn kan det være veldig stressende å være langt fra forsørgeren. Naturlig nok, siden de er avhengige av dem for å overleve. Derfor kan det å bli etterlatt gråtende og alene i sengen sin være en virkelig vanskelig opplevelse.

Eksperten nevner andre typer situasjoner som kan være veldig stressende for babyen din. De inkluderer en overdreven stimuli som lyder, å se mange nye ansikt i en familiesamling, og frustrasjonen og frykten for å falle når de prøver å lære å krabbe eller gå.

Disse situasjonene kan forårsake mye stress for babyen din. Men hvis du tenker på det ville de sikkert stresset deg også, eller andre voksne. Forskjellen er at vi har utviklet mekanismer som hjelper oss til å håndtere dette høye nivået av kortisol.

Naturlig nok, når en voksen person føler seg overveldet kan de gå for en kopp kaffe eller te, ringe en venn for å snakke, gå en tur eller jogge, lese en bok … men det eneste babyen din har er deg, og det er derfor de gråter når du blir borte.

Babyen din trenger å føle seg trygg for å vokse opp skikkelig

Tryggheten som et spedbarn føler i armene til sin mor er like viktig som søvn, mat eller beskyttelse fra kulden eller andre trusler. Tilknytningsteori, originalt foreslått av den engelske spedbarnspsykiateren John Bowlby, demonstrerte følgende; Fra et barn blir født til de blir selvstendige trenger de kroppen, varmen, oppmerksomheten, omsorgen og konstante kjærtegn fra sin mor, eller en veldig nær forsørger med et sterkt bånd. Denne personen må vite hvordan de skal tolke og møte barnets behov.

All kjærlighet og omsorg som du gir barnet ditt bidrar til at babyens hjerneutvikling produserer vidunderlige koblinger. Dette vil hjelpe dem til å gjøre sitt beste for å løse og møte alle situasjoner som dukker opp i livene deres.

Vi er ikke bare poetiske eller banale. I senere år har nevrovitenskap allerede gitt oss informasjon om viktigheten av det kjærlige forholdet når det kommer til utviklingen av båndet mellom nyfødte og deres mor. Siden babyens hjerneutvikling er avhengig av spedbarnets eksterne opplevelser, spesielt i kjærlige forhold med sine forsørgere.

Faktisk er det sånn at den kjærligheten en mor viser barnet sitt, i tillegg til tilknytningsomsorg, i løpet av de første årene av oppveksten (opp til 5 år) oppmuntrer babyens hjerneutvikling. Dette i følge oppdagelser fra studier ført av forskere ved School of Medicine of Washington University i St. Louis.