Kjennetegn på barn med desorganisert tilknytning

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 23 september, 2018

Mange foreldre har hørt om tilknyningsteorien, men har du hørt om desorganisert tilknytning?

I dagens artikkel vil du lære om årsakene, symptomene og konsekvensene av denne type usunn tilknytning mellom barn og deres omsorgspersoner.

Dessverre er det en høy prosent av barn som lider eller har lidd av mishandling og misbruk.

Traumer og stress er kroniske resultater av disse situasjonene og leder som oftest til alvorlige komplikasjoner.

Fortsettende eksponering av misbruk og mishandling fører til barn til en dysfunksjonell oppførsel kjent som desorganisert tilknytning.

Hva er desorganisert tilknytning? Hovedkjennetegnet er en kronisk og intens frykt som får barnet til å unngå å skape et bånd med sine foreldre eller omsorgspersoner.

Barn med desorganisert tilknytning vil faktisk nekte å forbli i nærheten av omsorgspersonen sin. Når de er tvunget til å være med disse, vil barnet oppleve å være svært forvirret og frustrert.

Desorganisert tilknytning, bare ordet i seg selv, indikerer at konsekvensene av svært intense og traumatiserende opplevelser “desorganiserer” et barns sosiale utvikling og gjør dem sårbare.

Med andre ord – desorganisert tilknytning er et sett av symptomer for emosjonelt ubehag.

Kjennetegnene til barn med desorganisert tilknytning

Barn med desorganisert tilknytning har vanskeligheter med å kontrollere følelsene sine. De har også vanskelig for å relatere seg med andre, inkludert barn i samme alder.

Nedenfor finner du en mer detaljert liste over symptomer for desorganisert tilknytning:

1. Barn med denne type tilknytningsmønster viser en motstridende oppførsel for det meste av tiden. For eksempel, barn vil kanskje søke fysisk kontakt for å så plutselig avvise den.
2. De uttrykker seg på en uordnet måte og overdriver når det gjelder et enkelt emne.
3. Disse barna kan vise tegn til angst når de er separert fra foreldrene sine.
4. De har en tendens til å bevege seg på en ukoordinert måte og, når de er redde, kan de bli helt lammet eller skrekkslaget.
5. Barn med denne lidelsen har en stor mottakelighet i forhold til farsfigurer. Det kan også være en markert fysisk uttrykk for denne mottakeligheten.
6. De blir lett overrasket og viser vag tale.
7. Barna har en tendens til å føle at intimsfæren deres blir invadert.
8. De lider av posttraumatisk stresslidelse.
9. Barn med desorganisert tilknytning utvikler en dissosiativ lidelse så vel som hukommelse– og konsentrasjonslidelse.
10. De viser ingen interesse for å utforske omgivelsene sine. De blir heller overveldet av usikkerhet. Frykt lammer dem når de står foran nye opplevelser.
11. Disse barna utvikler flere frykter og til og med fobier.
12. De er konstant i en tilstand av årvåkenhet. Dette er fordi de føler at de alltid må være på vakt, og klar til å flykte fra en aggresjon.

Desorganisert tilknytning og morsfigur

Feilaktige følelser

Barn som lider av denne lidelsen viser motsigelser. For eksempel, de kan løpe til mødrene sine og be om en klem, for å så plutselig avvise henne.

Barn blir desperate i slike situasjoner fordi de ikke egentlig vet hva de selv vil. Noe som resulterer i at de føler et stort ubehag når noen spør om hva de vil.

Desorientering

• Når et barn med desorganisert tilknytning føler forvirring eller er redd for morens oppførsel.
• Barnet virker desorientert uansett hva det gjør. Men andre ord, barnet kan ikke koordinere handlingene sine.
• Desorienteringen finner sted når moren gjør narr av barnet eller gjør dem ukomfortable.

Blyghet eller reservasjon hos barn

Når moren lager en betydelig emosjonell avstand mellom seg selv og barnet. Dette er en primær årsak for barn med desorganisert tilknytning.

Fordi moren føler seg inkompetent, velger hun å holde avstand. For eksempel utvikler hun kanskje en vane av å alltid hilse på barnet fra avstand, istedenfor å gå til det.

Tilfeldig og inkonsekvent oppførsel

Barn som lider av desorganisert tilknytning kan være ekstremt blyge. De kan faktisk ønske å forbli helt uoppdaget av resten av verdenen. På samme tid kan de være svært utsatt for raserianfall.

Det er viktig å huske at disse oppførslene er tilfeldige og vil ofte ikke passe til omstendighetene. De vet ikke hvordan de får kjærlighet og dette fører til at de uttrykker seg på forskjellige måter.

Selv-stimuli

Søken etter selv-stimuli er vanlig blant barn med desorganisert tilknytning. Dette kan inkludere å slå seg selv eller slå hodet sitt inn i noe.

Hva er forklaringen til en slik selvskading? Ubevisst søker de etter å fri seg for sin psykiske smerte med disse handlingene. 

Over tid, kan de begynne å lage sin egen forsvarsmekanisme. De er eksperter på å skjule smertefulle minner og tillater kun positive minner om deres omsorgpersoner å komme fram.

I de fleste tilfeller er disse omsorgs personene svært idealiserte.

De vender seg ikke til foreldrene

Disse barna vender seg ikke til foreldrene sine når de står ovenfor et problem fordi de ikke føler seg komfortable nok med det.

Dette kan medbringe at de gråter i hemmelighet eller vandrer tilfeldig rundt langt ifra sine foreldre, deres problemer og seg selv.

Disse barna trenger profesjonell hjelp for å utvikle sunne forhold med sine foreldre eller omsorgspersoner, hva enn som måtte være tilfelle.