Verktøy for å avgjøre om barna dine lyver
Foreldre spør ofte seg selv om barna deres lyver. Det er stunder hvor det er vanskelig å lese om barna våre forteller sannheten eller ikke.
Når våre små barn vokser, er det lettere å oppdage uærligheten deres. Men i mellomtiden, hvordan kan du vite når barna dine lyver?
Det er to ting som skjer når det gjelder barn som lyver. For det første tilegner de seg visdom om hva de “bør” og “ikke bør” si til foreldre sine for å unngå å alarmere oss. For det andre har de fleste foreldre et partisk syn på barna sine.
Heldigvis er det flere triks som kan hjelpe oss med å oppdage når barna våre prøver å skjule noe for oss. Det hele avhenger av våre observasjoner, intuisjon og litt logikk.
Hvordan kan jeg avgjøre om barna mine lyver? Fysiske tegn
Å fortelle en løgn innebærer fysiologiske prosesser og mentale ferdigheter. Voksne blir vant til bruken og kan bedre kontrollere gestikulasjonen sin for å unngå oppdagelse. Dette er imidlertid vanskeligere for barn.
Faktisk er barn utsatt for å svette, skjelve og blande sammen ordene sine når de lyver. I disse situasjonene gir de forhastede svar fordi de prøver å svare raskt og tenke samtidig.
Du vil kanskje også legge merke til at bevegelsene deres er annerledes enn normalt også. For å legge merke til dette, må du være slu og stole på kunnskapen din om barnas vanlige bevegelser.
“Barn er utsatt for å svette, riste og blande sammen ordene sine når de lyver.”
Hvordan kan jeg avgjøre om barna mine lyver? Se etter feilaktige argumenter
Det å lyve er en argumenterende prosess skapt i en kompleks emosjonell sammenheng. Som et resultat skaper det ofte feil. Gjentakelse av setninger og ord er en av de vanligste fellene som barn havner i når de lyver. Men det er andre mønstre vi også kan se etter.
Når barn for eksempel gir for mange detaljer om en hendelse, er det veldig mulig de forteller en løgn. Det er normalt at de tror at det å gi flere detaljer er synonymt med pålitelighet. Men det er opp til oss å se om historien deres er logisk eller ikke.
Og så er det alltid det typiske “det var ikke meg”, selv når vi ikke har beskyldt dem for noe. Denne holdningen avdekker et ubehag og en klossethet som et barn reagerer med på noe som har skjedd. Når barn tilbyr unnskyldninger når vi ikke har bedt om dem, er det et sikkert tegn at de skjuler noe.
Typer løgner
Et annet viktig aspekt ved å analysere våre barns atferd er hvilken type løgn de forteller. Som du allerede vet, finnes det “hvite løgner”, reinspikka løgn og halvsannheter. Når barn tyr til halvsannheter, manipulerer de sannheten for egen vinning.
Generelt er “hvite løgner” rampete og avslører vanligvis noe veldig lite. Når det gjelder halvsannheter og reinspikka løgner, kan de imidlertid bety noe mer alvorlig. Vi må være veldig nøye når vi går over argumentene barna våre gir.
Kort sagt, vi kan ikke respondere på samme måte i møte med forskjellige typer løgner og situasjoner barna våre prøver å dekke over. Å ha spist en ekstra kjeks er for eksempel veldig forskjellig fra å snike seg ut til lekeplassen uten tillatelse. Å være oppmerksom på den typen løgn som barnet vårt forteller, kan hjelpe oss til å komme til bunns i hva som skjer.
“Det finnes hvite løgner, reinspikka løgner og halvsannheter. Når barn tyr til halvsannheter, manipulerer de sannheten for egen vinning.”
Hvordan skal jeg reagere når barnet mitt lyver?
Hvis du har spurt deg selv hvordan du skal avgjøre om barna dine forteller løgner, må du også vite hvordan du skal respondere når de gjør det. I stedet for å bli til moralske inkvisitorer, må vi analysere den menneskelige bedragkomponenten. Når sant skal sies, er dette en ressurs som mange voksne bruker hele tiden.
Det som bør bekymre oss er gjentatt atferd, manipulering og hvor naturlig våre barn lyver. Hvis vi som foreldre tyr til å lyve under forskjellige omstendigheter, hvordan kan vi forvente at barna våre vil være noe annerledes. Derfor er det viktig å analysere hver situasjon og hver løgn på en integrert måte.
Samtidig skal den moralske utdannelsen vi gir barna våre være basert på ekte ærlighet. Dette innebærer noe mer: Vi bør ikke ty til frykt og manipulasjon når vi oppdrar barna våre. Snarere bør vi prioritere positiv forsterkning.
Vi bør oppføre oss som foreldre som lytter til sannheten
Ved mange anledninger kan barn ty til å lyve for å dekke over noe virkelig alvorlig. Barn lyver ikke bare om ting de selv har gjort. De kan også lyve om ting som har blitt gjort mot dem, eller ting de har vært vitne til. Det er viktig at vi som foreldre er klare til å høre sannheten.
Fordømming, overdrevne irettesettelser og intoleranse fører bare til ytterligere bedrag. Toleranse fører imidlertid alltid til positive konsekvenser. Velg derfor alltid toleranse når du arbeider med barna dine.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bach, K. & Harnish, R. M. (1979). Linguistic: Communication and speech acts. Cambridge, MA: MIT Press.
- Casas Rivera, R., & Zamarro Arranz, M. L. (1990). La mitomanía en la clínica actual. A propósito de un caso clínico. Revista de La Asociación Española de Neuropsiquiatría.
- Dithrich, C. W. (1993). Pseudologia fantastica, dissociation, and potential space in child treatment. Master Clinicians on Treating the Regressed Patient, Vol. 2.
- King, B. H., & Ford, C. V. (1988). Pseudologia fantastica. Acta Psychiatrica Scandinavica. https://doi.org/10.1111/j.1600-0447.1988.tb05068.x
- Leekam, S. R. (1992). Believing and deceiving: Steps to becoming a good lier. En S. J. Ceci, M. Desimone & M. Putnik (Eds.), Social and cognitive factors in early deception (pp. 47–62). Hillsdale, NJ: L.E.A.
- Sotillo, M., & Rivière, Á. (2001). Cuando los niños usan las palabras para engañar: la mentira como instrumento al servicio del desarrollo de las habilidades de inferencia mentalista. Infancia y aprendizaje, 24(3), 291-305. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1174/021037001316949239