Teater i klasserommet: Fordeler for barn
Teater i klasserommet er en av de mest verdifulle ressursene for å bidra til å realisere dine barns samlede utdanning. Det er også en måte å hjelpe dem å lære mens de har det moro.
Å innlemme skuespillaktiviteter i klasserommet kan hjelpe barn med å utvikle en rekke ferdigheter. Som et resultat vil barn kunne utforske en verden av uttrykk og kreativitet.
I sin bok Teatro infantil en España: un reto (Barneteater i Spania: En utfordring) minner Fernando Almena oss om at barneteater og skoledramatisering ofte blir tenkt som separate ting. Til tross for dette er det viktig å huske at barneteater er et unikt og universelt konsept.
“Teater i klasserommet samler en rekke spesialiserte ferdigheter (avhengig av aktiviteten), som utvikles gjennom rollen som barnet spiller.”
Dramatiserende lek er en naturlig del av de fleste barns liv før de begynner på skolen eller tidlig utdanning, ofte i form av fantasilek. Dette gjør at de kan forstå sin egen identitet ved å utforske fiktive situasjoner med strukturer som er parallelle med den virkelige verden.
“Teateraktivitet må begynne i løpet av barndommen. For barn er teater en lek, og barn på dette stadiet må leke for å lære.”
Definere teater i klasserommet
Når vi snakker om teater i barns opplæring, tenker vi kanskje på skuespill der barna opptrer. Men vi kan også snakke om skuespill laget og skrevet for barn som publikum.
I denne artikkelen vil vi vise til teater som er brakt til liv av barn. Barn kan ta initiativ til å bestemme seg for skuespillet de vil framføre, med lærerne sine som gir støtte gjennom hele prosessen.
Den spanske romanforfatteren og manusforfatteren Armonía Rodríguez Lázaro minner oss om at teater som fremført av barn alltid må holde seg til følgende karakteristikker:
- Det skal spilles i barnas klasserom.
- Alle barna skal delta i skuespillet.
- Barnet er skuespilleren og hovedpersonen.
- Improvisasjon fungerer som grunnlag for aktiviteten.
- Læreren skal veilede elevene mens de oppmuntrer kreativiteten deres.
- Den leklignende kvaliteten til teateret er grunnleggende for barnets frie uttrykk.
- Tekstene skal være ikke-teatralske.
- Musikk, dans og visuell kunst fungerer som viktige utfyllende elementer i skapelsen av verket.
Utvikle ferdigheter
Barn elsker å bevege seg og omgås andre. Teater oppfordrer dem til å gjøre akkurat det. De vil ikke bare sitte stille og lytte. Å spille teater vil tillate dem å bevege seg og snakke med hverandre.
Disse dramatiserende aktivitetene hjelper barna med å utvikle grunnleggende ferdigheter som kreativitet, forskning, kommunikasjon, empati, selvtillit, samarbeid, ledelse og forhandling.
“Det viktigste i alt dette er at teateraktivitetene alltid er morsomme. Dette vil gjøre læringen til en hyggelig opplevelse som vil bli husket for alltid.”
Læring gjennom teater
I klasserommet kan teater være et kraftig verktøy i mange forskjellige fag. Spesielt hjelper teater barn med å utvikle ferdigheter som tidlig lesing og skriving.
Det fremmer også muntlig uttrykk, lytting og utvider ordforrådet deres. I tillegg oppfordrer det barn til å forstå og uttrykke forskjellige synspunkter.
Gjennom teater lærer barn å uttrykke følelser i et miljø skapt spesielt for det. De begynner å utforske sine kulturelle verdier og de til klassekameratene, noe som fremmer forståelse.
Det er en aktivitet som lar barna tenke og handle kreativt. Det kan også bidra til å utvikle problemløsningsferdigheter som kan brukes på alle læringsområder. Dessuten blir de oppfordret til å ta ansvar og ta beslutninger.
Lærere kan ta en mer åpen tilnærming i klasserommet ved å fokusere på læringsprosessen så vel som målet.
Gjennom teateraktiviteter har barna sjansen til å ta en aktiv rolle i læringen, noe som kan fortsette videre i utdannelsen. I tillegg er strukturert dramatisk spill et fantastisk verktøy for deres utvikling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Daste C.; Jenger, Y. y Voluzan, J. (1978). El niño, el teatro y la escuela. Madrid: Villalar.
- Eines, J. y Mantovani, A. (1997). Didáctica de la Dramatización. Barcelona: Gedisa.
- Navarro Solano, M. (2007). Drama, creatividad y aprendizaje vivencial: algunas aportaciones del drama a la educación emocional. Cuestiones pedagógicas, 18, 163-174. https://idus.us.es/xmlui/bitstream/handle/11441/12845/file_1.pdf?sequence=1
- Núñez Cubero, L. y Romero, C. (2004). La educación emocional a través del lenguaje dramático. Addenda a la II Ponencia: Los lenguajes de las Artes. Escenas y Escenarios en Educación, XXII-Site-Sitges Conference.
- Núñez Cubero, L.; Bisquerra Alzina, R.; González Monteagudo, J. y Gutiérrez Moar, M.C. (2006). Emociones y educación: una perspectiva pedagógica. En J.M. Asensio; J. Carrasco García; L. Núñez Cubero y J. Larrosa (Coords.) La vida emocional. Las emociones y la formación de la identidad humana (171-196). Barcelona: Ariel.
- Tejerina, I. (1994). Dramatización y teatro infantil. Dimensiones psicopedagógicas y expresivas. Madrid: Siglo XXI.