Lær deg å si nei til barnet ditt på en positiv måte
Ingen liker å nekte barnet sitt å få noe de vil ha. Uheldigvis som foreldre, er det noen ganger viktig å si nei. Derfor bør vi vite hvordan vi skal si det ordentlig.
Barn har evnen til å være veldig søte, men de kan også få oss til å miste kontrollen. Selv om de vanligvis er uskyldige og blide, kan de være veldig sta når de får en fiks idé i hodet.
I situasjoner som denne, er det vanskelig å si nei til dem. Derfor er det viktig at vi lærer hvordan vi kan si det på en positiv, men streng måte.
Det har ikke noe å si om det er ditt barn eller ikke – de fleste voksne synes det er vanskelig å nekte et barn noe. De er så uskyldige, rene og søte.
Når vi ser dem sinte eller lei seg når de blir nektet noe, kan skyldfølelsen være uutholdelig. Men vi må likevel være ansvarlige og få dem til å forstå at livet ikke er en lekeplass der man kun kan være selvopptatt.
Jo tidligere de lærer dette, jo tidligere kan de lære hvordan man lever.
De må begynne å utvikle sin toleranse mot frustrasjon. Det er mye bedre om denne kunnskapen er delt med dem av folk som er glade i dem.
Ikke vær redd for å bli hatet eller at de er sinte på deg. Å si nei til et barn trenger ikke mye øvelse. Du må bare ta et dypt pust.
Alt du gjør er for deres eget beste, så du trenger ikke å føle deg skyldig.
Tips for å si nei på en positiv måte
1. Forklar hva som foregår
Snakk med dem før du tar en avgjørelse. Forklar hvorfor du ikke sier ja til forespørselen deres, del dine grunner med dem.
Gjør dette rolig uten å heve stemmen din, ellers vil de bli veldig nervøse.
Noen ganger er det bedre å behandle din lille på en voksen måte. De bør tilegne seg ansvar mens de også lærer seg hvordan de skal oppføre seg.
Dersom du forklarer dem hvorfor du sier nei på en rolig og avslappet måte, vil de forstå det.
2. Vær oppmerksom
Det kan hende de gråter, skriker eller prøver seg på emosjonell utnyttelse. For å unngå å falle i fellen deres, er det viktig å være oppmerksom.
På denne måten vil du være forberedt når noe slikt skjer. Barn vet at hvis en voksen viser svakhet kan de muligens dra nytte av situasjonen.
Med tanke på dette, ikke vær for hard mot dem. De har følelser og følelsene deres kan bli såret.
Hvis de reagerer på en dårlig måte, bør du prøve å forstå og vise dem at verden ikke går under bare fordi du sier nei.
“Livet er barndommen til vår udødelighet”
– Johann Wolfgang von Goethe–
3. Ikke bli lei deg
Å lære hvordan du sier nei til et barn er veldig vanskelig. Men å skape grenser vil forhindre dem i å bli voksne med dårlig oppførsel. De vil oppleve at ting ikke alltid går deres vei.
Ikke bli lei deg for det selv om det sårer deg. Det er vårt ansvar som foreldre å utdanne den nye generasjonen – og de vil sette pris på det når de blir eldre.
Vær derfor rolig. Du er ikke en dårlig forelder til barnet ditt, du er bare bekymret for fremtiden deres.
4. Vær konsekvent
Ikke si én ting til dem for deretter å si noe annet. Når du har tatt en avgjørelse er det ingen vei tilbake, selv om de har raserianfall og gråter.
Dersom du forandrer mening hele tiden, vil du forvirre barnet. De vil ikke vite hvordan de skal reagere på å bli fortalt nei.
“Nei” betyr “nei”. Vær konsekvent, ikke fokuser på tvilen din. Hvis barnet ditt begynner å tro at dine avgjørelser kan variere med humøret ditt, vil de ikke ta deg seriøst.
Ettersom deres relasjon vokser, kan det bli mer komplisert. Det er ikke det vi vil ha som foreldre.
5. Vær bestemt
Det er viktig å være bestemt med dem. Du kan si “nei” til noe og “ja” til noe annet. På denne måten vil de vite at du ikke har noe imot dem – du sier bare nei for deres eget beste.
Du kan også lage en avtale med dem. Dersom de aksepterer og adlyder kan du gi dem en liten belønning.
Ikke glem å fortelle dem hvor stolt du er når de er ansvarlige. Dette vil gjøre at de føler seg vel med seg selv.
Som konklusjon, er det vårt ansvar som foreldre å lære dem at ting ikke alltid går som de vil og at ikke alle vil gjøre livet enkelt for dem.
Å takle skuffelse og frustrerende situasjoner i barndommen vil modne dem. De vil begynne å forstå viktigheten av reaksjonene sine.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Carmen, D., & Carrasquillo, Y. (2018). DISCIPLINA POSITIVA: HERRAMIENTA PARA LOS PADRES. Educrea.
- Nelsen, J. (2001). Disciplina positiva. Editora Cultrix.
- Escrivá, M. V. M., García, P. S., Porcar, A. M. T., & Díez, I. (2001). Estilos de crianza y desarrollo prosocial de los hijos. Revista de psicología general y aplicada: Revista de la Federación Española de Asociaciones de Psicología, 54(4), 691-703. https://dialnet.unirioja.es/descarga/articulo/2364995.pdf
- Rangel, J. V. (2003). Estilos de crianza, estilos educativos y socialización:¿ Fuentes de bienestar psicológico?. Acción pedagógica, 12(1), 48-55. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=2972859
- Jorge, E., & González, M. C. (2017). Estilos de crianza parental: una revisión teórica. Informes Psicológicos, 17(2), 39-66. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=7044268
- Mestre, M. V., Tur, A. M., Samper, P., Nácher, M. J., & Cortés, M. T. (2007). Estilos de crianza en la adolescencia y su relación con el comportamiento prosocial. Revista latinoamericana de psicología, 39(2), 211-225. https://www.redalyc.org/pdf/805/80539201.pdf
- Rojas, M. (2015). Felicidad y estilos de crianza parental. Documento de Trabajo). México: Centro de Estudios Espinosa Yglesias. https://ceey.org.mx/wp-content/uploads/2018/06/16-Rojas-2015.pdf