Rampete barn i hjemmet: Nysgjerrige barn
Har du rampete barn hjemme? I så fall vil vi gjerne stille deg et spørsmål. Vet du egentlig hva som driver dem til å være så rastløse? Hvorfor insisterer de på å ta på alt og være så trassige?
Svaret på dette spørsmålet kan være lettere enn du tror. Bak denne veldig aktive oppførselen er det et barn som er fullt av liv og bare ønsker å oppdage verden.
Ikke alle barn er like. Noen barn er rolige og reflekterende, mens andre barn er rastløse, nysgjerrige og dristige.
Disse uskikkelige barna er ofte sett på som “rampunger.” De blir ofte misforstått og det er derfor man pleier å dømme dem litt.
Det er viktig for foreldre å forsøke å forstå psykologien bak sitt lille rampete barns oppførsel.
Tålmodigheten vår testes av rampete barn
Barn går vanligvis gjennom atferdsendringer når de når de er rundt to år.
Denne såkalte “trassalderen” viser at barnet utvikler seg. Barn begynner å manifestere sitt klare ønske om å være uavhengige. De begynner også å bli mye mer nysgjerrige.
De er fulle av et ønske om å lære om verden. Andre vanlige uttrykk under denne perioden er “Jeg vil ikke” eller “Jeg har ikke lyst”.
Vi må sette grenser og forhindre at barnet krysser dem. Det er bedre for foreldre å prøve å omdirigere sitt barns medfødte nysgjerrighet. Å hjelpe dem å utforske er den beste måten å trene barnet ditt på dette stadiet.
Styre impulsene deres
Har du noen gang fortalt barnet ditt “Ikke kast det!” og så snart du vender ryggen til, så gjør de det likevel? Hvis dette skjer, og barnet ditt er yngre enn fire år, bør du vite at det er helt normalt.
Hvorfor? Fordi områdene i hjernen som er involvert i selvkontroll fortsatt ikke er modne når barnet er yngre enn fire. Faktisk er ikke områdene i hjernen som kontrollerer selvkontroll fullt modne før ungdomsårene.
Ifølge Tarullo, Obradovic og Gunna, eksperter i barnepsykologi, er utviklingen av selvkontroll lang, langsom og progressiv.
Som foreldre må vi huske på at bare fordi barnet ikke har full kontroll over oppførselen sin, betyr ikke det at vi skal la dem gjøre som de vil.
Å sette regler og grenser vil hjelpe barnet ditt å utvikle passende oppførsel.
Vær forsiktig, ikke overstimuler dem
Kim John Payne, forfatter av den velkjente boken Raising Simply, forklarer at barn i dag av og til akkumulerer det samme stressnivået som de voksne.
Visste du at jo trøttere et barn er, jo mer hyperaktive og irritable kan de bli?
Uskikkelige barn er ofte bare ute etter vår tid og oppmerksomhet. Men vi trenger alle noen øyeblikk med stillhet og ro så vi kan reflektere.
Som foreldre er det ofte vi som overstimulerer barna våre. Vi har tror på at jo flere aktiviteter barnet deltar i, jo bedre blir fremtiden deres.
Du må forstå at det å utmatte barn eller holde dem opptatt ikke vil løse “problemet” deres. Det vil bare gjøre dem mer rastløse.
Hva trenger rampete barn?
For det første må rampete barn få lov til å utforske verden. De trenger å kunne ta på ting, eksperimentere og finne ut hvordan tingene fungerer.
Når de får tilfredsstilt nysgjerrigheten sin etableres nye nevronale forbindelser i hjernen deres. Det betyr at de lærer.
På samme måte som hos voksne er stimuli rundt dem nøkkelen til utviklingen deres.
Å nekte dem plassen til å bevege seg rundt og gi dem ordre som “sitt ned og ikke beveg deg hele ettermiddagen” gjør mer skade enn nytte. Denne metoden begrenser læring og det stresser dem.
For å hjelpe dem må vi gi dem et trygt miljø og nye læringsmuligheter. Som foreldre burde vi aldri klippe vingene eller nysgjerrigheten deres.
Hvis vi virkelig vil at de skal være bedre mennesker må vi først forstå at de trenger balanserte doser av veiledede aktiviteter.
Vi må følge dem, veilede dem og orientere dem slik at aktivitetene de utfører ikke kommer ut av kontroll.
Å lære å være uavhengig
Det kan være vanskelig for oss å innrømme, og det kan til og med gjøre vondt, men når barna våre er mellom 3 og 5 år, går de inn i et stadium hvor de ikke lenger trenger oss med like mye som de gjorde da de var babyer.
De har vokst opp uten at vi har skjønt det!
Nå har de andre behov. Selv om de fortsatt vil holde hender og ta lurer sammen, vil de også gjøre ting på egenhånd.
Er det så ille? Ikke i det hele tatt, dette er positiv oppførsel fordi de lærer å være uavhengige.
Erik Erikson forklarer at i løpet av dette stadiet må barn ta initiativ i mange aspekter av sitt daglige liv.
Gi barnet ditt litt plass og noe ansvar (alltid under tilsyn). Dette vil fremme deres psykososiale utvikling, og sette dem på rett vei.
Husk å aldri bruke negative stempler. Du vil snart forstå at barnet ditt er faktisk er dristig, nysgjerrig og fantastisk.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Gonzáelez, J. V. R. (2016). La curiosidad en el desarrollo cognitivo: análisis teórico. Folhmyp, (6), 1-20. https://revistas.pedagogica.edu.co/index.php/FHP/article/view/6416
- Kreitler, S., Zigler, E., & Kreitler, H. (1975). The nature of curiosity in children. Journal of school psychology, 13(3), 185-200. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0022440575900023
- Hutt, C. (1970). Curiosity in young children. Science journal. https://psycnet.apa.org/record/1970-20592-001