Positive stimuli kan aktivere babyens hukommelse
Babyens hukommelse er aktivert gjennom miljømessige, sensoriske og kognitive stimuli. Hvorfor skjer dette?
Vel, etter fødselen, har babyen et gjennomsnitt på 100 milliarder nevroner, men bare noen få nevronforbindelser. Disse forbindelsene multipliseres ettersom barnet ditt vokser.
Som mor er det forskjellige typer stimuli som du kan bruke daglig med barna dine. For eksempel kan du snakke med dem i en glad og rolig tone, få dem til å smile eller lage morsomme grimaser.
Visste du at alle disse eksemplene nevnt ovenfor er positive stimuli? Som du kan se, er det lettere å stimulere barnet ditt enn du trodde.
I en alder av 4 år vil barnet ditt ha maksimalt 1000 milliarder nevronforbindelser. Dette er et viktig læringsstadium.
Barn er som svamper rundt denne alderen, og de lærer hver dag, raskt og spontant.
Ifølge Brigham Young University i USA er positive stimuli en god måte å hjelpe barnet ditt til å huske ting som interesserer dem.
Alt er lettere med positiv stimulering
Siden babyer ikke kan uttrykke seg med ord, bestemte eksperter seg for å observere hukommelseskapasiteten deres ved å studere øyebevegelsene deres. De observerte hvor lenge babyene så på testbildet.
For å starte studien plasserte de babyene foran en skjerm hvor en person dukket opp og adresserte dem med forskjellige stemmeleier. Samtidig ble de vist en geometrisk figur.
En del av studien besto av å ha en tykk og sint stemme til å snakke med babyene mens de så på visse geometriske bilder og deretter få dem til å høre en munter, forståelsesfull og hengiven stemme snakke med dem mens de ser på andre bilder.
“En liten positiv forandring kan forandre hele dagen eller hele livet ditt.”
-Nishant Grover –
Gjennom analysen av deres øyebevegelse og tiden da blikket deres ble festet på enkelte bilder, viste det seg at positive stimuli faktisk hjelper babyer til å aktivere hukommelsekapasiteten på en raskere måte enn barn som får negative stimuli.
Resultatene av positive stimuli på babyens hukommelse
Testen ble gjentatt fem minutter senere og deretter igjen neste dag. Imidlertid ble det under testen som ble utført dagen etter, innført en ny geometrisk form.
Forskerne registrerte tiden som babyene viet til hver geometrisk form. De oppdaget at hvis formen hadde vært forbundet med en negativ stemme, hadde de en tendens til å glemme det.
De gjorde mye bedre når formen var knyttet til en munter og positiv stemme.
Etter å ha gjennomført dette eksperimentet i to dager, viste forskerne igjen bildene til babyene. Denne gangen uten å knytte noen stemmer til dem.
De la merke til at babyene fortsatt viet oppmerksomheten sin til bildene som tidligere var assosiert med en positiv og munter stemme.
Det ble vist at bruken av positive stimuli i undervisningen bidrar til å utvide deres kunnskap på en varig måte.
Dette forklarer hvorfor de som lærer eller prøver å forme sitt barns adferd gjennom reprimander og trusler, har så dårlige resultater.
Oppmerksomhet er et av grunnelementene som trengs for å skape nye nevronale forbindelser og for dannelse av stabile hjernekretser.
Det er kjent at etablering av stabile og varige nevronkretser bare opptrer når oppmerksomhet blir gitt. Derfor er det så viktig å holde barnet oppmerksomt og fokusert.
Oppretthold aktiviteten på en dynamisk måte
Regelmessig og systematisk aktivitet stimulerer veksten av nye nerveceller. Det øker også antall neuronale synaptiske forbindelser.
For å oppnå denne nevonale plastisiteten må foreldrene tilstrekkelig og konsekvent stimulere barnet med interessante oppgaver som krever oppmerksomhet. De bør være repeterende aktiviteter som gir dem positiv tilbakemelding.
Ifølge Young Ross Flow, ledende forfatteren av studien: “Vi var de første som studerte hvordan følelsesmessige stimuli påvirker hukommelsen. Vi tror at positive stimulanser intensiverer deres oppmerksomhetssystem. Ved å øke effektiviteten til dette systemet øker vi også deres evne til å behandle og kanskje huske visse geometriske figurer.”
Til slutt påpekte forskeren at dette er en av de første studiene som er relatert til babyens hukommelse og dets forhold til den affektive delen av sinnet. Det vil sikkert være mange flere studier som følger.
Positive stimuli fra tidlig alder er nøkkelen til å stimulere babyens hukommelse med suksess.
Kilder:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0163638314000940?via%3Dihub
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Delval, J . (1994): El desarrollo humano, Madrid, Siglo XXI .
- Doman, G. (n.d.). La estimulación temprana como un instrumento para el desarrollo de la inteligencia. http://www.tecsaqro.com/tecsa/reportes_imagenes/652_5.pdf
- Enesco, I ., Lago, O . y Rodríguez, P . (2003): “El legado de Piaget”, en I . Enesco (comp .), El desarrollo del bebé, Madrid, Alianza, pp . 21-51 .
- Enesco, I. (2012). Desarrollo del conocimiento de la realidad en el bebé. J. Castorina y M. Carretero (comps.), Desarrollo cognitivo y educación I. Los inicios del conocimiento, 167-193. https://www.researchgate.net/profile/Ileana_Enesco/publication/321866771_Ileana_Enesco_Desarrollo_del_conocimiento_de_la_realidad_del_bebe/links/5a3644390f7e9b10d845b2a3/Ileana-Enesco-Desarrollo-del-conocimiento-de-la-realidad-del-bebe.pdf
- García-Molina, A., Enseñat-Cantallops, A., Tirapu-Ustárroz, J., & Roig-Rovira, T. (2009). Maduración de la corteza prefrontal y desarrollo de las funciones ejecutivas durante los primeros cinco años de vida. Revista de neurología, 48(8), 435-440. https://pdfs.semanticscholar.org/0162/d3d930a12811983f1b00e7fe2ebbd06b315a.pdf