Øvelser som gir kognitiv stimulering for barn
Øvelser som gir kognitiv stimulering for barn består av aktiviteter og teknikker som er designet for å trene opp og forbedre barnas intellektuelle evner.
Slik trening av hjernen kan ha en positiv utvikling på den intellektuelle utviklingen hos både barn og tenåringer. Dessuten kan det bidra til å gi barna en bedre hukommelse og en bedre evne til å ta til seg ny informasjon. Slik kan de lære seg nye ting mye raskere.
For at barn skal kunne gjøre det bra på skolen, må de være i stand til å være fokuserte, ha en god hukommelse og bli flinke til å resonnere. Du kan oppnå alt dette ved hjelp av øvelser som gir kognitiv stimulering. Det aller beste er at slike øvelser også kan være veldig morsomme.
Kognisjon referer til alt som er relatert til læring og tenkning. Det er evnen til å vurdere og prosessere informasjon. Samtidig innebærer kognisjon også hukommelse, problemløsing, beslutningstaking, følelser og oppmerksomhet.
Alt dette gjør oss i stand til å gjenkjenne andre mennesker, se for oss fremtidige hendelser og huske fortiden. Kognitiv stimulering er en nevropsykologisk teknikk som skal styrke barnas intellektuelle kapasitet. Med riktige metoder kan man forbedre livskvaliteten deres.
En slik stimulering er selvfølgelig nyttig for mennesker i alle aldre. Det vil imidlertid ha en større effekt på babyer og barn ettersom de er i en fase der hjernen fortsatt utvikler seg. Det er først når man blir 25 år at hjernen regnes for å være fullmoden.
Viktigheten av kognitiv stimulering for barn
Hvor viktig disse øvelsene er vil i stor grad være avhengig av hvor plastisk barnas hjerne er. Plastisitet betyr formbarhet, og hjernens plastisitet er direkte relatert til barnas evne til å tilpasse seg sine omgivelser. Jo høyere plastisitet hjernen har, desto lettere er det for et barn å lære seg nye ting.
Øvelser for kognitiv stimulering bør inkludere intellektuelle øvelser som stimulerer forskjellige nevronale aktiveringsmønstre.
Ved å aktivere disse mønstrene gjentatte ganger vil man forsterke eksisterende nervekoblinger i tillegg til å generere nye synapser.
De vanligste øvelsene for kognitiv stimulering
Disse øvelsene kan gjøres både hjemme, i barnehagen eller på skolen. Det er viktig å velge passende øvelser eller tilpasse øvelsene slik at de ikke blir for vanskelige eller for lette for barna. Her er noen av de vanligste øvelsene:
- Orienteringsoppgaver: Be barna om å tegne et bilde av et spesielt sted eller menneskene rundt dem.
- Språkoppgaver: Navngi, gjenta og lag lister med navn på gjenstander og andre ord. Eldre barn kan finne synonymer eller leke “Min båt er lastet med”.
- Leseoppgaver: Jobb med korte tekster eller setninger der et av ordene ikke passer inn, og be barnet om å finne dette ordet. En annen mulighet er å gi barna forskjellige ord og be dem om å skrive setninger som inneholder disse ordene.
- Gjenkjenningsoppgaver: Et eksempel på dette er å be barna om å beskrive et objekt. Man kan også vise dem to veldig like bilder og be barna om å finne forskjellene.
Hvor gamle bør barna være?
Mennesker er sosiale av natur. Som følge av dette utvikler vi oss gjennom sosiale forhold og gjennom kommunikasjon med andre.
Det er en god idé å begynne med kognitive øvelser så tidlig som mulig. Frem til barna blir 6 år, vil de ha spesielt god effekt av kognitiv stimulering.
Fordeler med kognitive øvelser
- Gjør barna mer selvstendige.
- Kan forbedre kvaliteten på forholdene de har med andre mennesker.
- Kan gi motivasjon og motvirke kjedsomhet.
- De lærer å resonnere og finne logiske sammenhenger.
- De lærer hvordan de kan kontrollere og fokusere oppmerksomheten, noe som også kan gi en bedre hukommelse. Ved å forsterke hukommelsen blir man flinkere til å ta til seg ny kunnskap.
Noen gode råd til foreldre
Foreldre bør forsøke å fremme barnas utvikling på alle områder så mye som mulig. Det er også viktig å prøve å unngå ting som har negativ påvirkning, da dette vil begrense utviklingen.
I barnas første leveår vil den kognitive utviklingen være en treg, krevende og en nesten usynlig prosess. Det er mye lettere å legge merke til utviklingen av andre ferdigheter som for eksempel når de lærer seg å gå. Likevel, som forelder er det viktig å la kognitiv stimulering bli en del av hverdagen.
Barna dine vil trenge mye oppmerksomhet, og dette bør først og fremst komme fra familien. Dette gjelder spesielt for barn som ikke har begynt på skolen enda.
Derfor spiller familien en veldig viktig rolle når det gjelder tidlig kognitiv stimulering, og foreldre står for størsteparten av barnas oppdragelse og læring. Håper disse rådene og øvelsene vil være til god hjelp!
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- García Sevilla, J. (2009). Introducción a la estimulación cognitiva.
- García Sevilla, J. (2009). Estimulación Cognitiva. Estimulación Cognitiva.
- Esteve. (2016). Cuaderno de Ejercicios de Estimulación Cognitiva. 2016.
- Ministerior de sanidad, servicios sociales e igualdad. G. de E. (2012). Ejercicios prácticos de estimulación cognitiva. Centro de Referencia Estatal de Atencion a Personas Con Enfermedad de Alzheimer y Otras Demencias. Salamanca.
