Oppdag 7 psykologiske leker for barn
Psykologiske leker for barn er mye brukt i psykologisk terapi, da de bidrar til å bygge en god terapeutisk allianse. Å jobbe med barn i samråd er ikke det samme som å jobbe med voksne, og små trenger verktøy som tiltrekker oppmerksomheten deres og hjelper dem med å uttrykke seg i terapi.
Disse psykologiske spillene eller dynamikkene hjelper fagpersoner å forholde seg til barn på en slik måte at de ikke frykter eller mistror dem. Du bør ikke glemme at barn ikke går frivillig i terapi og at de kan betrakte psykologen som en fremmed. Med disse verktøyene legger vi til rette for barns samhandling med spesialisten.
Hva er psykologiske leker for barn?
Psykologiske leker for barn er teknikker som brukes slik at psykologen kan nærme seg mindreårige og lære mer om dem. Det er en måte å fjerne kommunikasjonsbarrierene som finnes med små på, ettersom de ikke er i stand til å uttrykke følelsene sine som en voksen ville gjort. Takket være denne dynamikken er det mulig å finne ut hvordan barnet har det og undersøke problemet.
Et annet av formålene som er ment med disse lekene er at barn ikke ser på psykologkontoret som “en annen skole” der de må jobbe. Med denne dynamikken får de et mer lekent miljø og en mer attraktiv terapi. Psykologiske leker hjelper til med å fjerne blokkeringen av barns følelser, å bygge tillit til terapeuten, bidra til å etablere et godt bånd og i tillegg lære strategier for å møte hverdagen deres.
Disse lekene kan brukes av barn fra 4 til 11 år. Gjennom dem kan du finne ut deres toleransenivå for frustrasjon, vanskeligheter og styrker, aggressiv atferd, følelser, frykt, sosiale ferdigheter, blant andre.
Hver av dynamikkene tar sikte på å hjelpe barn til å uttrykke seg selv, jobbe gjennom og løse sine emosjonelle problemer effektivt, og hjelpe dem med å frigjøre dem på en konstruktiv måte.
Fordelene med psykologiske leker for barn
La oss se noen av fordelene med psykologiske leker for barn:
- De hjelper til med konfliktløsning: Gjennom leken lærer de strategier og ferdigheter for å løse konflikter.
- De gir sosiale ferdigheter: Barn blir utstyrt med de mest nyttige ferdighetene og teknikkene for å forholde seg hensiktsmessig med andre, enten det er med voksne eller barn, i et kontrollert miljø, og som de deretter kan bruke i deres virkelige liv.
- Emosjonell kontroll: Barn synes det er vanskelig å regulere følelsene sine, siden de ikke vet funksjonen deres; gjennom denne dynamikken får de hjelp til å navngi disse følelsene og lære mekanismene for å selvregulere dem.
- Forbedret selvtillit: Barn som har lav selvtillit, gjennom en av disse lekene, kan se hvilke evner og styrker de har, og dette vil hjelpe dem med å fokusere på styrkene sine, og dermed forbedre selvtilliten.
- Psykologiske leker hjelper dem med å slappe av og slippe spenninger: Gjennom disse lekene lærer de teknikker for å slappe av og kanalisere spenningen på en mer konstruktiv måte.
- De hjelper til med å etablere båndet med terapeuten: Disse lekene hjelper dem til ikke å se terapeuten som en fremmed, men som en som hjelper dem til å føle seg bedre, som forstår dem og som de har det bra med.
Noen psykologiske leker for barn
Nå skal vi se noen eksempler på psykologiske leker for barn som brukes i terapi, noen av dem kan til og med lekes på en leken måte hjemme og vil hjelpe alle til å føle seg bedre.
Historieteater
Gjennom fortellinger læres verdier, og barn får hjelp til å reflektere over dem, og hjelper dem til å skille mellom godt og dårlig.
Historieteater bruker historier med moral eller historier som er uferdige og som barn må gi en avslutning på. På denne måten, avhengig av slutten de velger (lykkelig slutt eller trist slutt), kan fagfolk oppdage om det er noen form for problemer hos barnet, som blant annet depresjon, angst eller lav selvtillit.
Ansiktskart
Denne dynamikken består i å vise barnet en rekke ansikter med forskjellige følelsesmessige uttrykk og be dem om å indikere hvordan de har det i det øyeblikket. Denne teknikken hjelper barnet til å uttrykke hvordan de føler seg gjennom disse ansiktene, siden små i mange tilfeller ikke vet hvordan de skal uttrykke det.
Vi kan også be dem om å imitere uttrykkene som blir vist dem og se seg i et speil slik at de lærer navnet på følelsen og hvilke følelser den frembringer.
Kunstnerisk uttrykk
Gjennom former, farger, tegninger osv. kan barn uttrykke hvordan de har det, siden de ikke vet hvordan de skal gjøre det på noen annen måte. For å gjøre dette kan de få farger, maling, leire osv, slik at de kan gjøre det de vil i det øyeblikket. Med dette kan de overføre mye av det de ikke vet hvordan de skal uttrykke med ord.
Leker med deler
Med spill og leker som tangram, puslespill, formsorterere osv. kan du utvikle barnets motoriske ferdigheter, kreativitet, hånd-øye-koordinasjon, visuell persepsjon, visuell hukommelse, logiske resonnementer osv. I tillegg kan de hjelpe til med å oppdage sanseinntrykk. eller intellektuelle problemer for å gjøre en grundigere vurdering.
Jeg er…
Denne leken blir mye brukt, spesielt i tilfeller der det er behov for å øke barnets selvtillit. Dette består i å ta med et bilde av den lille og lime det på et stykke papp; I løpet av økten vil barnet indikere ulike positive egenskaper og styrker som de har.
Du kan starte med det mest grunnleggende eller fysiske og deretter gå videre til egenskaper som har mer å gjøre med den følelsesmessige siden (snill, sjenerøs, flittig, ansvarlig, osv.).
Mine kjære
I denne aktiviteten må barnet ta med bilder av familie og venner, eller tegne dem på et stykke papir. De vil bli bedt om å si hva de gjør med hver av dem, hvorfor de har det bra, hvem verdsetter dem, hva liker de ikke, osv. Denne leken kan hjelpe med å oppdage problemer den lille kan ha med tilknytningsfigurene sine eller mangel på sosiale ferdigheter i forholdet til voksne osv.
Om psykologiske leker for barn
Disse psykologiske lekene for barn som vi har sett her er bare noen av de som kan brukes i konsultasjon, men det er mange flere. Noen av dem kan også brukes av foreldre hjemme.
De utgjør en dynamikk som hjelper til med å forstå følelser og hvordan man kan uttrykke dem og forbedre og utvikle aspekter som kreativitet, hånd-øye-koordinasjon, visuell persepsjon, selvtillit, sosiale ferdigheter, osv.
Vi må ikke glemme at små barn ikke er i stand til å uttrykke sine følelser eller det de føler på samme måte som voksne, og gjennom spill eller lekne aktiviteter kan du lære mye mer om dem.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cabrera Sánchez, A. C. (2008). Manual para trabajar problemas psicológicos con niños, hijos de padres divorciados, basado en la Terapia de Juego (Bachelor’s thesis, Univesidad del Azuay). https://dspace.uazuay.edu.ec/handle/datos/7630
- Duran Santisteban, M. S. (2012). Estructuración y procedimiento de la caja de arena como una técnica alternativa de la terapia de juego con niños de 7 a 9 años (Doctoral dissertation, Universidad de San Carlos de Guatemala).
- Esquivel, F. (2000). Psicoterapia infantil con juego: casos clínicos. Editorial El Manual Moderno.
- García, A. F. S. (2012). El cuento como herramienta psicoterapéutica en el manejo emocional de niños con discapacidad. Revista electrónica de psicología Iztacala, 15(4), 1209-1223.
- Kaduson, H. G. (2012). Terapia de juego de liberación. La obra que usted tiene en sus manos posee un gran valor. En ella, su autor ha vertido conocimientos, experiencia y mucho trabajo. El editor ha procurado una presentación digna de su contenido y está poniendo todo su em-peño y recursos para que sea ampliamente difundida, a través de su red de comer-cialización., 105. http://students.aiu.edu/submissions/profiles/resources/onlineBook/L5U5p3_terapia%20de%20juego-2012.pdf#page=116
- Rago Orrego, N. K. (2017). Niños que no juegan Importancia del juego en la clínica psicoanalítica infantil:¿ Qué sucede cuando hay dificultades para elaborar el juego en la consulta psicológica infantil? https://www.colibri.udelar.edu.uy/jspui/bitstream/20.500.12008/18991/1/tfg_natalia_rago.pdf
- Salucci, F., Vergara, L., & Wilson, N. (2015). Modelo Sistémico Relacional y Terapia con niños: Sobre el uso del juego en la terapia sistémica. Pontificia Universidad Católica de Valparaíso.(sp).
- Sweeney, D. S., & Landreth, G. L. (2012). Terapia de juego centrada en el niño. La obra que usted tiene en sus manos posee un gran valor. En ella, su autor ha vertido conocimientos, experiencia y mucho trabajo. El editor ha procurado una presentación digna de su contenido y está poniendo todo su em-peño y recursos para que sea ampliamente difundida, a través de su red de comer-cialización., 129. http://chamilo.cut.edu.mx:8080/chamilo/courses/PSICOPATOLOGIAINFANTIL20193TINDU/document/FUNDAMENTOS_DE_TERAPIA_DE_JUEGO.pdf#page=140
