Når partneren vår ikke verdsetter det vi gjør i fødselspermisjonen

17. april 2018

Enten du tror det eller ei, så er det mange partnere og personer som ikke verdsetter oppgaven med å oppdra barn eller ser viktigheten av svangerskapspermisjon. De første månedene er fysisk og følelsesmessig tøffe, og kan være like eller enda mer utmattende enn en 8-timers arbeidsdag. Så hvorfor versetter ikke partneren vår det vi gjør?

Det er klart at både mammaer og pappaer kan velge å være hjemme noen år for å oppdra barnet sitt. Det er derimot noe som bør være klart: Denne oppgaven er vel så viktig som å gå på jobb.

Mot slutten av dagen ender vi opp med å være helt utslitt, og denne utmattelsen er helt berettiget. Vi vil i dag utdype dette emnet nærmere på Du er Mamma.

Fremfor alt er det viktig å forstå at det å være et par betyr å være et team. Om den grunnleggende idéen ikke blir forstått vil prosjektet med å oppdra et barn, som avhenger av så mye gjensidighet, omsorg og empati, utvilsomt bli veldig vanskelig.

Hvis moren eller faren føler seg ensom og misforstått mens de yter omsorg og ektefellen går på jobb, kan dette gå hardt utover forholdet.

Når partneren vår ikke verdsetter jobben vi gjør under fødselspermisjonen

Det finnes fantastiske og eksepsjonelle ektefeller som det er enkelt å leve i harmoni sammen med. En perfekt symfoni uten formaninger. Hvor klassiske fraser som «Jeg hjelper kona mi/mannen min/partneren min» ikke eksisterer.

Sliten kvinne

Det er ingen som rekker ut en hånd til noen, fordi det er en selvfølge at det å være en familie betyr at man jobber mot samme mål. Et prosjekt der innsats og engasjement kombineres.

Denne pakten er allerede utarbeidet, og hvis en av medlemmene bestemmer seg for å ta noen års fødselspermisjon for å være hjemme og oppdra barna, så bør den andre parten gå inn for å respektere ektefellens arbeid. 

Det er mange par som erfarer at dette er en realitet. De fleste av dem er kvinner – og noen menn – som vier 24 timer i døgnet til å ta vare på sine nyfødte. De føler seg misforstått og lite verdsatt av partneren sin.

«Moren min oppdro 5 barn, og hun klagde aldri.»  «Men det eneste en baby trenger er mat og søvn. Du skal ikke klage.» «Du tilbringer hele dagen sittende, mens jeg står og jobber hele dagen.»

Disse uttalelsene fra partneren vår sårer. Setninger som disse kan ødelegge og forårsake mye skade, inntil det går utover omsorgen for barnet. Grunnen til dette er at en trist mor eller far ikke klarer å yte det beste av seg selv for sine barn. Dette skjer fordi en trist mor eller far ikke kan gi det beste av seg selv til barna sine. Alt dette må bli tatt i betraktning.

Når mor eller far føler seg «fanget»

Når de kommer hjem og middagen ennå ikke er ferdig. Klærne er ikke vasket og huset er ikke rent. Da spør de: «Men hvor opptatt har du vært i hele dag?»

Det er godt mulig at ektefellene våre kun legger merke til slike ting. De ønsker bare å se at babyen nå sover rolig og tilfreds, og hviler lykkelig og elsket.

Far og sovende baby

  • Så hvis denne holdningen og responsens gjentar seg dag ut og dag inn, vil den av foreldrene som har fødselspermisjon begynne å føle seg forferdelig verdiløs og til og med fanget. De føler deg slik fordi deres fantastiske oppgave med å oppdra barnet ikke blir verdsatt. Fordi den personen de elsker høyest, deres partner, ikke setter pris på deres harde arbeid.
  • Den enorme årvåkenheten vi opplever de første månedene og årene av barneoppdragelsen gjør at stressnivået når nye høyder. Vi er redde for fall, vi er redde for at babyen ikke spiser nok, at de ikke sover så godt som de burde. Vi forutser risikoer og holder et øye med dem hvert sekund av døgnet.
  • Hvis partneren vår i tillegg anklager oss for å forsømme husarbeidet eller kritiserer oss fordi vi er trøtte, vel – da er noe galt. De verdsetter oss ikke. Vi mottar ikke respekt, og det er en komplisert situasjon som må endres. 

Jeg går hjemme, men min jobb er like viktig

I noen tilfeller inngår par en avtale: Jeg vil ta fødselspermisjon og du vil jobbe. Den ene vil ha ansvaret for husholdningens økonomi, mens den andre vil ha en like viktig oppgave. Oppgaven med å oppdra, lære opp, gi omsorg og kjærlighet til dette nye livet som igjen former røttene til foreldrene. 

Derfor er det viktig å ha følgende klart for seg:

  • Å oppdra barn er ikke kun en jobb. Det er en del av livene våre. Det er en jobb som opptar oss 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.
  • Å få et barn betyr at man investerer i drømmer, tid, kjærlighet og engasjement. Hvis det ikke er gjensidighet mellom partene vil ikke prosjektet kunne opprettholdes. Vi vil ikke kunne gi den autentiske livskvaliteten som er best for barna våre.
  • Husarbeid kommer på andreplass. Babyen bør alltid være førsteprioritet. Hvis partneren vår kommer hjem og ser at klærne ikke er strøket, betyr ikke det at «vi ikke har gjort noen ting» hele dagen.
Babyhånd i en voksens hånd

En mamma eller pappa har all rett i verden til å si at de er trøtte. De har de samme rettighetene som en person som har arbeidet hele dagen. Sannheten er at det ikke betyr at de elsker barna sine mindre selv om de sier at de er trøtte. De trenger bare å få utløp, og de fortjener selvfølgelig partnerens forståelse.

FRA NETTET