Lydighet kontra fri tenking: Hva burde du lære barna dine?
I denne artikkelen skal vi diskutere lydighet kontra fri tenking, et tema relevant for dagens barneoppdragelse. Nå om dagen høres ordet “lydighet” gammeldags ut. Da du var en liten jente er det sannsynlig at du ble fortalt av en voksen (eller flere) at så lenge du er veloppdragen og høflig, er du ikke bare penere men du blir også belønnet.
Dette er en av de verste tingene du kan fortelle et barn. Dette oppfordrer underkastelse, og verdsetter lydighet over læring og forståelse.
“Når vi blir foreldre er vi ansvarlige for å ødelegge denne negative og begrensende meldingen som vi selv fikk som barn. Vi må lære på nytt om disiplin og oppførsel.”
Ofte er det denne forvrengingen som gjør at vi ikke vet hva som er forskjellen mellom å tvinge en jente til å adlyde ordre og det å lære henne til å virkelig forstå hva hun er bedt om å gjøre.
Tanken rundt den “veloppdragne piken” er vanligvis villedende. Dette er fordi det ikke referer til en jente som har lært å tenke seg om, gjøre valg og være respektert uten å skade andre.
I stedet beskriver dette en jente som underkaster seg og adlyder andre. Dette gjør hun fordi foreldrene hennes (eller voksne generelt) har hamret inn et konsept hvor lydighet er nødvendig hvis hun skal bli akseptert og til og med elsket av andre.
Lydighet kontra fri tenking: Får du veloppdragne barn ved å lære dem å være lydige?
Det Norske Akademis ordbok definere “å adlyde” som “gjøre som et påbud eller en person forlanger”. Denne personen er ofte overordnet den andre, noe som skaper eller forsterker et hierarki mellom disse to.
Med tanke på dette så antyder man med lydighet at man burde oppføre seg som andre ønsker uten å stille spørsmål om hvorfor. Fri tenking, derimot, handler om å lære noen om å kjenne seg selv, og dermed bli en bedre versjon av seg selv.
“Med lydighet antyder vi at man burde underkaste seg andre uten å stille spørsmål. Fri tenking betyr å forstå andres meninger og oppføre seg med respekt for andres ønsker.”
Mange mødre bekymrer seg ofte for at døtrene deres ikke er lydige, snille og elskverdig nok når de er sammen med andre. De vil ha en liten prinsesse. De ender opp med å straffe døtrene sine, i stedet for å nære deres naturlige evner.
Vi burde aldri fokusere så mye på lydighet når vi oppdrar barna våre at det går ut over deres egne behov. Vi bør ikke la dem glemme den respekten de bør ha for seg selv før de kan respektere andre.
Når vi tenker over det, så forstår vi at jenter ikke burde være så lydige at de undertrykker sine egne behov bare for å vise respekt for andre. Med tanke på dette så tror vi bestemt at både jenter og gutter må kunne uttrykke seg selv fritt mens de også tar hensyn til andre mennesker.
Lydighet kontra fri tenking: En bedre måte
Uansett kjønn burde alle barn lære seg å uttrykke følelsene sine. På samme måte burde alle barn kunne skille mellom fornuft og ordre. For å oppnå dette må foreldrene lære dem hvordan de burde oppføre seg i forskjellige kontekster. De burde også lære dem å finne løsninger som passer barnas emosjonelle og sosiale krav.
Hvis du er en mor med en datter (eller flere døtre) anbefaler vi ikke at du bare lærer barna dine lydighet. Det er bedre å lære henne hvordan hun kan høre etter, forstå hvorfor ting er som de er og hvordan hun kan trekke sine egne konklusjoner.
Slik unngår du at datteren din underkaster seg andre i framtiden. Dette kan gjøre henne mer sårbar for alle former for misbruk.
Sunn læring
1. Ikke gjør forskjell på gutter og jenter når det gjelder atferd
Det er viktig at vi slutter å fremme forskjellsbehandling basert på kjønn. Både gutter og jenter må lære seg å bruke og forstå følelsene sine på samme måte. Vi er jo alle mennesker.
Å si ting som “jenter burde være høflige og lydige” og “gutter gråter ikke” skaper bare et unødvendig skille mellom de to. Dessuten lar det ikke barna (uansett kjønn) lære seg om hvor intense følelser kan være.
Det er nødvendig for dem å lære seg hvordan de kan best takle alle situasjoner.
2. Uttrykk følelser
Det er svært viktig at barna lærer seg å uttrykke følelsene sine. De må også lære seg å beskytte seg selv fra misbruk. De må kunne beskytte seg selv fra mennesker som bare kan å trenge sin egen vilje på andre. Et barn burde kunne uttrykke ting fritt uten å måtte skade eller dominere andre.
3. Om beskyttelse
Du kommer ikke til å kunne beskytte barna dine for alltid, men du kan lære dem å være oppmerksomme og ha sunn selvfølelse. Da vil ikke de ikke ha ett skjørt selvbilde basert på andres meninger.
Barn som trenger å bli beskyttet er villige til å følge råd og akseptere hjelp fra andre. Men det er disse som trenger det mest, så det er passende å hjelpe dem med å forvandle denne sårbarheten til en styrke.
Du kan lære et barn å være omtenksom uten at hun underkaster seg andre. Husk dette: Et barn som ikke kan å reflektere over sine egne handlinger kommer til å vokse opp uten viktige redskaper som er nødvendige for voksne.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Sternberg, R. J., & Spear-Swerling, L. (1999). Enseñar a pensar. Santillana.
- García García, E. (1994). Enseñar y aprender a pensar. El Programa de Filosofía para Niños. https://eprints.ucm.es/17176/1/ENSEÑAR_Y_APRENDER_A_PENSAR.pdf
- Badia, M. C. (2001). Enseñar a pensar de forma personal: primeros pasos. Aula de innovación educativa, (100), 11-15. https://www.researchgate.net/publication/39139731_Ensenar_a_pensar_de_forma_personal_primeros_pasos