Lære barna dine å si vær så snill og takk

Mange av oss tror fortsatt på verdien av å lære barn viktigheten av gode manerer. Å si “vær så snill” og “takk”, gjenspeiler ikke bare våre samfunnsverdier, men også våre emosjonelle forbindelser. Gjennom disse ordene viser vi anerkjennelse av andre.

Det er pussig hvordan det i løpet de seneste årene har oppstått en tendens til ikke å “få” barna våre til å gjøre noe. Tanken er at barn selv bør velge når de skal engasjere seg i en aktivitet eller si et bestemt ord, som om vi på den måten kunne sikre en mer respektfull prosess med vekst og modenhet.

Men vi bør ikke ta den klassiske laissez-faire til det ekstreme. Som foreldre må vi ikke glemme at vi er menneskene som er best posisjonert for å oppmuntre barna våre til å integreres ordentlig i verden.

Vi må gå foran som eksempler, gi strategier og evner til barna våre så de få en forbindelse med menneskene rundt seg på riktig stadium. For hver leksjon er det et riktig tidspunkt, og vi må være i stand til å gjenkjenne dette i vårt barn.

Å lære barna våre å si “vær så snill” og “takk”, er ikke å “få” dem til å gjøre noe. Vi pålegger dem ikke. Vi hjelper dem med å oppdage kraften i å ha gode manerer i vårt samfunn. Dette er gester av anerkjennelse av andre, og vi må lære dem det så snart som mulig.

Nå vil vi forklare hvorfor.

Å si takk: Kraften til et ord som skal læres tidlig i livet

Mellom 3 og 6 års alder går et barn gjennom en første fase av “oppvåkning” i sin sosiale og emosjonelle utvikling. Det er på dette tidspunktet at utviklingen av språket tar form, i henhold til deres erfaringer av relasjoner.

Barn lærer av alt de ser, absorberer atferd og reaksjoner fra foreldrene sine. Selv nonverbal kommunikasjon (gester, bevegelser og uttrykk) blir sterkere.

Dette er et lite skritt som vil føre til en utviklingsprosess. Når barnet begynner å anerkjenne dem rundt seg som likeverdige, vil de nærme seg et nivå av følelsesmessig modenhet som er både mer utviklet og mer komplekst.

Hva mener vi med alt dette? Som foreldre bør vi alltid prøve å være best mulig rollemodell for våre barns oppførsel. I denne sammenheng kan et enkelt “takk” ha en uovertruffen kraft, som vi pleier å undervurdere.

Manerer viser at vi ikke kan få alt vi vil ha

Det er noen barn som fungerer som små tyranner. De tar alt de mottar for gitt, og tror at de har rett til å handle og reagere uansett hvordan de måtte ønske.

• Vi kunne selvfølgelig klandre foreldrene for denne typen oppførsel. Vi må imidlertid forstå at det er noen barn som er vanskeligere enn andre. Å håndtere dette er en utfordring, men også et ansvar.
• Et barns sosiale, samfunnsmessige og emosjonelle utdanning starter i en svært tidlig alder. Langt før et barn lærer å snakke, forstår de mye mer enn vi kanskje tror.
• Vi må jobbe med frustrasjon. Barn kan ikke – og bør ikke – alltid få det de ønsker  Og når de får det, må vi lære dem så tidlig som mulig å si “takk”.

Positive ord viser anerkjennelse av andre

Når et barn på tre eller fire går inn i en butikk og sier “god morgen” eller “vær så snill”, vil de alltid få oppmerksomhet og smil. Dette er en positiv oppførsel, som gjør at barnet kan få en forbindelse med andre fra en tidlig alder.

• Det er sannsynlig at barnet ditt i denne alderen kanskje ikke forstår hvor viktig disse uttrykkene er. Men det de vil forstå er at de sier at de vil hjelpe dem til å bli respektert, beundret og verdsatt.
• Å si “takk” er en måte å anerkjenne de tingene andre mennesker gjør for oss. Praksis som dette bidrar til å legge grunnlaget for autentisk empati, noe som er et viktig aspekt for et barns sosiale og emosjonelle utvikling.

Gode ​​manerer er smittsomt

Å lære et barn å si “vær så snill” og “takk” er ikke vanskelig, og det gir store fordeler. Hvis våre barn har plukket opp denne gode oppførselen når de begynner på skolen, vil de sannsynligvis sende dem videre til sine klassekamerater. Dette er en positiv modell for samfunnsdeltakelsen som bygger sosiale relasjoner.

• Igjen må vi huske at noen ord har stor betydning for oss som mennesker. Et “jeg elsker deg”, et “du er viktig for meg” eller et enkelt “takk” er ikke bare ord, tross alt. De er uttrykk som gir følelser. De er en måte å overføre følelsene i oss til personen foran oss.
• Å gjøre disse ordene til våre egne, og gjøre dem normale for barnet ditt, vil bety at de er mer empatiske og modne i sine nære relasjoner. De vil ikke bare si takk, de vil også forvente å bli takket.

Når barnet ditt gjør noe for noen, vil de forvente å bli anerkjent og respektert. De vil at andre skal behandle dem med de samme gode manerer som de viser til dem rundt dem. Alt dette har de lært av oss. Og alt dette vil være viktig i hverdagen.

Så nå si oss, vil du lære barna dine verdien av disse ordene?