Lær barna dine å ikke ta ting personlig

Når de møter kritikk eller fornærmelser, kan barn føle seg fornærmet og reagere aggressivt. Å lære dem å ikke ta ting personlig vil hjelpe deres personlige og sosiale lykke.

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz Martín.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

En del av foreldrenes jobb er å gi barna sine verktøy for å takle de forskjellige situasjonene de møter gjennom hele livet. Selv om de ikke alltid vil kunne kontrollere hva som skjer med dem, vil de alltid kunne bestemme hvordan de skal reagere, og der ligger deres styrke. Derfor er det veldig viktig å lære barn å ikke ta ting personlig.

Dette er en oppgave som selv vi voksne synes er vanskelig. Vi blir fornærmet av andres ord eller handlinger, og reagerer uten å tenke. Så hvis vi vil unngå å videreformidle denne typen oppførsel til barna våre, må vi begynne å bli klar over dens betydning.

Don Miguel Ruiz oppfordrer leseren i sin bok, De fire leveregler – En praktisk lære i personlig forvandling, til å ikke ta ting personlig, og sier at denne holdningsendringen vil være gunstig for deres personlige og sosiale liv. På samme måte kan dette verktøyet være veldig nyttig for våre barn og ungdommer av flere forskjellige grunner.

Hvorfor lære barna dine ikke å ta ting personlig?

Det er ikke personlig

Først og fremst må barn læres opp å ikke ta ting personlig fordi når det kommer til stykket, er det egentlig ikke personlig. En persons kommentarer og handlinger gjenspeiler dem, og ikke personen de rettes til.

Ingen kan gi det de ikke har. Det betyr at alt den andre personen gjør eller sier bare er en refleksjon av deres eget indre. Den som føler seg elsket, elsker; den som føler seg lykkelig, bidrar til andres lykke. Og på samme måte sårer den som er såret, og den som føler seg utrygg skremmer andre.

Hvis en venn sviker barnet ditt, må barnet forstå at dette bare har å gjøre med vennen, og deres verdier, og har ikke noe å gjøre med dem. De bør ikke stille spørsmål ved hva de har gjort for å fortjene det. Heller ikke hvorfor de ikke var gode nok, eller hvordan de kunne ha unngått det. Det er ikke personlig, det er ikke noe galt med dem. Andres handlinger taler for dem selv.

De gjenvinner makten

Selvkontroll er en av ferdighetene barna må tilegne seg når de vokser opp. Først vil det være svært vanskelig å overvinne impulser og håndtere intense emosjonelle tilstander. Å lære dem hvordan de skal oppføre seg i stedet for å reagere er imidlertid en virkelig verdifull læringserfaring.

Når noen kommer med en provoserende eller ubehagelig kommentar, har selv vi voksne vanskeligheter med å ikke hoppe inn og forsvare oss selv.

Det er enda mer vanlig at barn og unge mangler kapasitet til å reflektere over situasjonen. Dette kan føre dem til konflikter og krangler med søsken eller jevnaldrende. På grunn av dette er det viktig å hjelpe dem med å forstå at når de reagerer, gir de den andre personen makten til å bestemme handlingene deres.

Kanskje barnet ditt vanligvis er snill, forståelsesfull og høflig, men når de blir provosert, ender de opp med den samme oppførselen som den andre personen. De oppfører seg på en måte som de aldri ville gjort hvis de ikke hadde blitt provosert. De utfører handlinger som de ikke synes er ok, men de var ikke i stand til å unngå det når de møtte den andre personens ord.

Hvis barn lærer å ikke ta ting personlig, vil de være i stand til å holde seg rolige og bestemme hvordan de skal respondere, i stedet for bare å reagere automatisk og uforholdsmessig.

Å ikke ta ting personlig beskytter identiteten deres

Spesielt når de går inn puberteten, begynner ungdom å sette en høy verdi på meninger og kommentarer fra sine jevnaldrende. Dette vil gjøre dem sårbare hvis selvfølelsen deres ikke er sterk nok.

Det er viktig for dem å forstå at hvis noen sier til dem: “Du er så tynn” eller “Du er så kjedelig”, så snakker de fra sitt eget synspunkt og har ikke nødvendigvis rett. Hvis noen behandler deg dårlig, er det på grunn av det “dårlige” inni dem, og ikke fordi du fortjener det på noen måte.

Vi kan ikke kontrollere andres handlinger, men vi kan velge hva vi skal gjøre med dem. Hvis noen prøver å gi noen andre en gave og de nekter å ta den i mot, så tilhører gaven fortsatt personen som kjøpte den.

Det samme gjelder kritikk eller fornærmelser. Hvis du ikke aksepterer dem, og hvis du forstår at det har å gjøre med den andre personen og ikke med deg, blir de hos dem. Disse fornærmelsene tilhører dem, ikke deg. La oss hjelpe barn til å forstå dette fra ung alder!