Jeg hjelper ikke min kone, vi deler på ansvaret

· 6. juni 2018

Min kone og jeg deler på ansvaret. Jeg «hjelper» henne ikke hjemme, og jeg planlegger aldri å begynne med det. Jeg vil ikke opptre som en gjest som venter på å bli ivaretatt.

Jeg vil ikke være tilskuer og observere min kone som går fra den ene siden av huset til den andre hele dagen. Jeg vil ikke sitte og se på mens hun bærer hele vekten. Fra dag én forsto jeg ansvaret i et forhold og å være en far.

Jeg forsto fra begynnelsen at jeg er min kones partner. Jeg elsker henne og vi valgte den fantastiske veien av å ha en familie sammen. Å ha en familie innebærer å nyte de gode sidene og godta de dårlige sidene.

Jeg visste fra første dag at deling av ansvar var nøkkelen. Som en far er jeg en del av hjemmet, og det betyr at jeg også deltar i husholdningenes aktiviteter. Jeg vasker opp, stryker, bytter bleier og lager mat. Ikke noe av det gjør meg flau eller gjør at jeg skulle ønske jeg var singel.

Det, for meg, er å være en mann. Dessverre, i dagens verden, er virkeligheten at mange hjem ikke er på denne måten. Kvinner er ofte de som tar hånd om alt. Mennene er bare tilskuere som gjør andre ting.

Men hvis vi tenker på våre barn, er det beste eksempelet vi kan gi dem, en av en forent familie som deler husarbeidet likt.

Jeg hjelper ikke min kone. Vi deler på ansvaret.

Denne debatten går aldri av moten. Hva er verdt mer – arbeidet i eller utenfor hjemmet? Spørsmålet jeg stiller meg selv når jeg er med vennene mine, er: «Verdsetter vi våre koners arbeid, både i og utenfor hjemmet?»

partnere som deler ansvar

«Her om dagen tok jeg oppvasken og min kone takket meg ikke,» er noe som vi alle har hørt fra tid til annen.

Tenker over det, hvorfor skal min kone takke meg for noe som bidrar til å forbedre hjemmelivet vårt?

Hvorfor takke meg for noe hun selv gjør mange ganger uten at noen ser det eller takker henne for det?

Det er derfor jeg ikke anser det som å «hjelpe» min kone. Hun trenger ikke hjelp til noe. Hun er selvforsynt og fullstendig kapabel til alt rundt i hjemme og på jobben sin.

Det hun og jeg begge trenger er en følgesvenn. Vi bør støtte hverandre, selv om hun klarer å gjøre det alene når det trengs.

Jeg «hjelper» ikke min kone med å vaske huset. Jeg prøver bare å skape rom hvor vi bor sammen anstendig. Jeg vasker og rydder av den enkle grunn at jeg også bor her under samme tak.

Jeg «hjelper» ikke til med å lage mat. Jeg bare bidrar og deler dette ansvaret fordi jeg også spiser. Og ved å gjøre det, skitne jeg til tallerkener og redskaper, noe som betyr at det også er mitt ansvar å rydde opp etterpå.

Jeg «hjelper» ikke min kone med barna. Jeg tar vare på barna fordi de er mine barn også. Våre.

Jeg «hjelper» ikke til hjemme. Jeg gjør min del.

Vasking, skifte sengetøy, brette hele familiens klær. Plukke opp leker. Lære barna matematikk. Gjøre hagearbeid.

Uansett hva det er som må gjøres, vet at jeg ikke bare hjelper til rundt i huset, men er en del av familien. Derfor deltar jeg på måten jeg gjør.

fedre som deler ansvar i hjemmet

Aldri igjen vil jeg tenke at husarbeid bare var konas jobb. Uansett hvilke kjønnsroller jeg vokste opp med, uansett hva foreldrene mine lærte meg, eller hva jeg lærte på skolen. Jeg føler meg heldig som har den familien jeg har. Jeg vil være et positivt eksempel for barna mine.

Jeg ønsker å behandle min kone som partner og ikke oppføre meg som en gjest. Jeg vil gjøre det fordi jeg verdsetter min kone og alt hun gjør for familien vår. Jeg respekterer henne slik hun er. Det er akkurat slik jeg vil at hun skal behandle meg.