Isolert far-syndromet - Hvordan fikser man det?
Har du noen gang hørt om “isolert far-syndromet”? Hvis ikke bør du lese denne artikkelen for å finne ut hva det er og hva man kan gjøre for å fikse det.
Øyeblikket du har gledet deg til er endelig her: babyen din har kommet til verden. Som far har du kanskje drømt om dette øyeblikket flere ganger. Men noen ganger blir ikke virkeligheten akkurat slik vi har tenkt.
Det kan være at du til tider føler deg usynlig. Du får ingen anerkjennelse, og du føler deg litt isolert. I så fall er du ikke alene om dette, og du har antagelig det som kan kalles for isolert far-syndromet.
Men det er ingen grunn til å fortvile! Vi har flere gode råd som kan hjelpe deg slik at du kan fikse dette problemet i løpet av kort tid.
Begynnelsen på isolert far-syndromet
Dere har kommet hjem fra sykehuset. Sykehusoppholdet var antagelig preget av kaotiske øyeblikk og det ble kanskje lite tid til å glede deg over ditt nyfødte barn. Men nå er dere endelig hjemme og skal ta fatt på deres første dager som en ny familie.
Du har kanskje gledet deg lenge til å få litt kvalitetstid sammen med babyen slik at du endelig kan bli kjent med barnet ditt. Men du må kanskje vente en stund før dette kan skje. Det kan være mange grunner til dette.
Dere vil antagelig få mye folk på besøk i begynnelsen, for de vil også bli kjent med det nye familiemedlemmet. Alle vil holde babyen og de er bekymret for hvordan det går med moren etter fødselen.
Du må være en god vert, du må skynde deg hit og dit, og det ser ikke ut til at du får noen pause med det første. Ingen ser ut til å legge merke til at du nettopp har blitt en forelder, du også. De ser ikke ut til å forstå at også du trenger litt alenetid med babyen.
Det er jo logisk at moren får mest oppmerksomhet. Hun har båret på babyen i flere måneder, proppfull av slitsomme hormoner og er nok ganske medtatt etter fødselen. Men du har også vært tilstede og gjort alt du kan for at graviditeten skal gå så bra som mulig.
Du var med hele veien og støttet partneren din gjennom tykt og tynt.
Årsaker til isolert far-syndromet
Isolert far-syndromet oppstår når det føles som om ingen anerkjenner jobben du gjør og din rolle i familien. Du føler deg usynlig og kanskje litt maktesløs når du tar hånd om alt mulig uten at noen legger merke til det
Du vil tilbringe tid med barnet ditt og vise at er glad i ham eller henne. Du lengter etter et ledig øyeblikk til å legge babyen på brystet ditt slik at den kan være nær deg og høre hjerteslagene dine. Du vil gjerne dysse babyen i søvn og ligge inntil den, men det blir liksom aldri tid til det.
Noen av årsakene til at du får så lite alenetid med barnet ditt kan være:
- Dere får hele tiden besøk av folk som vil hilse på babyen.
- Moren er sensitiv og vil ikke skilles fra barnet deres.
- Slektningene dine forteller deg hvordan alt skal gjøres. Hvordan du skal holde babyen og når du skal gjøre det og hvorfor du i noen situasjoner ikke skal gjøre det.
- Du har så mye å gjøre at det ikke blir tid til å være alene med barnet ditt.
Praktiske tiltak for å unngå isolert far-syndromet
Hvis du føler at du lider av isolert far-syndromet, må du ta kontroll over situasjonen.
Nå til dags finnes det flust av måter vi kan kommunisere med familien og omverdenen på, så det bør være mulig å gi dem en klar beskjed om når det passer å få besøk og når det ikke passer. Både du og din partner vil være ganske så slitne, og flere besøk vil ikke gjøre situasjonen noe bedre.
Lag gjerne en gruppechat på for eksempel Messenger eller WhatsApp slik at dere kan dele bilder av den nyfødte. Dermed kan dere raskt holde alle oppdatert og gi dem beskjed om at alt er ok.
“Isolert far-syndromet oppstår når det føles som om ingen anerkjenner jobben du gjør og din rolle i familien. Du føler deg usynlig og kanskje litt maktesløs når du tar hånd om alt mulig uten at noen legger merke til det.”
Du kan også finne et spesielt tidspunkt der alle kan komme samtidig for å hilse på babyen. Slik unngår du at besøkende renner ned dørene til alle mulige tidspunkt, slik at du ikke får not alenetid med barnet ditt. Familie og venner har jo ingen intensjoner om å forstyrre eller være i veien, men dere trenger litt tid for dere selv også.
En annen god idé er å be om hjelp til forskjellige ting. Folk vil sikkert ofte si at dere kan spørre om hjelp når som helst. Så da er det jo ingen grunn til å takke nei til det! Fortell dem hva de kan gjøre for å hjelpe dere.
Det kan være ting som å skifte bleier, kaste bleier og lage middag. Eller så kan det også være å passe på babyen litt slik at dere får tid til å dusje eller lignende. Rett og slett ting som kan gjøre hverdagen enklere for deg.
Ha en god kommunikasjon med partneren din
Du vil sikkert ikke bekymre partneren din ved å fortelle om dine problemer, og det veldig omtenksomt av deg. Men, for at du ikke skal føle deg som en isolert far, må du fortelle henne at du også trenger tid sammen med barnet ditt.
Det er ikke lenge til du må tilbake i arbeidshverdagen og da vil du få enda mindre tid til å være sammen med barnet ditt. Derfor må du fortelle hva du trenger som far.
Del på oppgavene. Du kan åpenbart ikke amme, men du kan for eksempel skifte bleier og ta av og på klær. Det sies at barn knytter et ekstra sterkt bånd med de menneskene som skifter bleiene deres, så det er jo et godt incentiv til å gjøre dette. Du kan også hjelpe til med å få babyen til å sovne når den våkner på natten.
Så fort moren kommer seg etter fødselen, kan hun gjøre andre oppgaver i huset mens du passer på babyen.
Babyen din hørte stemmen din mens den fortsatt lå i magen. Så barnet ditt kjenner allerede stemmen din og vil forbinde deg med trygghet, omsorg og kjærlighet. Du kommer snart til å få en god kontakt med barnet ditt.
Snart vil du kunne tilbringe masse tid med den lille. Du må bare være litt tålmodig i begynnelsen, så vil til ting roe seg ned etter hvert. Det er du som er faren, og hvis du tar farsrollen på alvor, vil du bli en enormt viktig person i livet til barna dine.
Den første tiden med en nyfødt kan være frustrerende og krevende, men forsøk også å nyte de fine øyeblikkene i denne perioden.