Hvorfor er det slik at vi ikke bør tvinge barn til å spise?
Det å tvinge barn til å spise opp all maten på tallerkenen har opp gjennom tidene vært en vanlig del av oppdragelsen. Men er det riktig å kreve dette?
Eksperter er enige i at man ikke burde tvinge barn til å spise. Barn forstår, i likhet med alle andre mennesker, når de må spise og når det er nødvendig å stoppe.
Hvis vi hele tiden presser dem til å spise opp all maten, vil de etter hvert slutte å legge merke til kroppens behov og kun fokusere på maten vi prakker på dem i stedet.
Julio Basulto, kostholdsekspert, ernæringsfysiolog og forfatter av flere bøker, sier følgende: «Vi må ikke insistere på at barna skal spise noe de ikke vil ha, mer enn de vil ha, eller raskere enn de kan.» Det å tvinge barn til å spise vil bare gi dårlige resultater.
På den andre siden er det viktig at vi ikke glemmer at barn er barn. De er mindre enn oss, og derfor er det naturlig at deres matbehov vil være forskjellig fra vårt. Spesielt når de er yngre.
Barn har mindre mager enn oss, derfor kan vi ikke forvente at de spiser like store porsjoner som det vi gjør.
Konsekvensene av å tvinge barn til å spise
Vi tror at vi gjør noe bra for barnet vårt når vi forlanger at de skal spise noe de ikke liker eller at de skal spise opp all maten. Men dette er ikke riktig.
Det å tvinge barn til å spise, kan faktisk føre til at de nekter å spise.
På den andre siden, hvis barnet fortsetter å spise når det er mett, vil det spise mer mat enn det trenger. Når et barn spiser mer enn det trenger, kan det bli overvektig.
Typisk adferd vi bør unngå
- True barn med å unndra en aktivitet de liker
- Å gjøre så de blir lei seg
- Fortelle løgner
- Presse dem
- Skremme dem
- Psykologisk mishandling
Hva kan vi gjøre for å få dem til å spise?
- Gi dem tid: Hver enkelt person spiser på sin egen måte. Noen spiser raskt, mens andre kan bruke lenger tid. Foreldrene vil antagelig også spise i ulikt tempo. Det er viktig å forstå dette og at man ikke må presse barnet. Ved å la dem få den tiden de trenger til hvert måltid, vil de føle seg bedre og mer rolige mens de spiser.
- Innfør nye typer mat litt etter litt: Barn burde ikke introduseres for mer enn én ny mattype av gangen. Hvis det er for mange nye ingredienser i ett måltid, vil det være vanskeligere for barna å tilpasse seg. Det vil være lettere for dem hvis nye retter innføres litt etter litt. Man burde ikke tvinge barn til å spise en ny ingrediens om den ikke skulle falle i smak første gangen.
- Unngå forstyrrelser: Under et måltid burde man ikke gjøre andre ting enn å spise. Det er best å unngå TV og alle andre former for leker og underholdning. På denne måten vil barna kun fokusere på maten.
- Spis med familien: Det er viktig at barnet blir vant til å spise sammen med andre. Dersom de er til stede ved bordet under måltider, vil deres forhold til mat og miljøet forbedres. Husk at det under oppveksten er viktig å føle seg inkludert og som en del av alt du gjør.
- Gå foran med et godt eksempel: Hvis du vil at barnet ditt skal spise noe, burde du også spise det. Prøver du å gi dem mat som du ikke vil spise selv, vil det være vanskeligere for dem. Du må vise barnet at maten du gir dem smaker godt og at du også liker den.
- Ikke se bekymret ut når du gir dem ny mat: Den nye maten burde fremstå som noe naturlig. Hvis du tilbyr ny mat med en bekymret mine, vil barnet legge merke til at noe ikke stemmer og dermed bli urolig. Dette øker sannsynligheten for at de vil avvise maten.
- Unngå godteri og snacks før måltider: Hvis vi lar barn spise godterier før lunsj eller middag, vil barnet være mindre villig til å spise under måltidene. Dersom du tilbyr noe mindre fristende til middag, vil det være lettere å avvise dette hvis de allerede har spist.
Husk at alle trenger tid. Å respektere barnas behov for tid vil bidra til å bygge et bedre forhold og gjøre det enklere å gi barna et sunnere kosthold.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Mascola, A. J., Bryson, S. W., & Agras, W. S. (2010). Picky eating during childhood: a longitudinal study to age 11 years. Eating behaviors, 11(4), 253-257. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1471015310000528
- Bailey, L. (2018). Parents: Think twice before you pressure your picky eater. University of Michigan News. https://news.umich.edu/parents-think-twice-before-you-pressure-your-picky-eater/
- Salvador, G., & Manera, M. (2018). Acompañar las comidas de los niños y las niñas: consejos para comedores escolares y para las familias. Infancia: educar de 0 a 6 años, (170), 34-39. https://scientiasalut.gencat.cat/bitstream/handle/11351/1986/acompanyar_apats_infants_2016_cas.pdf?sequence=2
- De Gracia, M., Marcó, M., & Trujano, P. (2007). Factores asociados a la conducta alimentaria en preadolescentes. Psicothema, 646-653. https://reunido.uniovi.es/index.php/PST/article/view/8530/8394
- Ramos Méndez, R. J., & Sánchez Valencia, A. M. (2018). Propuesta de cocina creativa para favorecer la nutrición de niños entre 4 a 7 años a partir del consumo de alimentos naturales. https://repository.unab.edu.co/handle/20.500.12749/11877