Hvorfor er det så viktig å klemme babyen ofte?
I dag skal vi forklare hvorfor et er så viktig å klemme babyen din ofte.
Vet du om alle de helsemessige fordelene klemming har? Vet du hvor nødvendig denne fysiske kontakten er for babyens emosjonelle utvikling?
Hvorfor bør vi klemme hverandre?
Det å klemme har en direkte positiv effekt på helsen vår. Det har ingenting å si hvor gammel du er; mennesker trenger å bli berørt og omfavnet helt fra de er født og for resten av livet.
Fysisk kontakt spiller en viktig rolle i utviklingen av nevroner. For å holde disse nevronene i live, er det helt nødvendig at vi stimulerer dem helt fra fødselen av.
Takket være klemmer kan vi redusere og hindre mange sykdommer, både fysiske og psykiske.
Når vi klemmer, opplever vi mindre stress, angst og depresjon. Vi får et høyere nivå av hormonet oxytocin, og dette vil forbedre helsen vår.
“Jeg treffer venner så ofte som mulig. Jeg klemmer og får klemmer tilbake.”
– Jorge Bucay –
Fordelene ved å klemme
- Nivåene av serotonin og dopamin øker. Klemming reduserer stressnivåene og forbedrer humøret vårt.
- Klemmer forbedrer immunsystemet. Immunforsvaret styrkes og produksjonen av hvite blodceller øker.
- Blodtrykket reduseres. Klemmer aktiverer Pacinis legeme. Dette sender et signal til vagusnerven, en nerve som kan redusere angst og forbedre livskvaliteten din.
- Klemmer er godt for hjertet. Når du klemmer noen, vil pulsen forbedres.
- Klemmer har en betydelig dempende effekt på frykt, bekymring og gir deg ro og trøst.
- Klemmer holder kroppen ung ved å øke cellenes levetid og motvirke aldring.
- Klemmer forbedrer humøret og gjør deg glad. Når noen klemmer oss, øker produksjonen av serotonin. Dette gjør at vi føler glede og gir oss tryggheten vi trenger for å øke selvfølelsen.
- Klemmer reduserer risikoen for demens. Vi trenger å gi og få klemmer gjennom hele livet. Klemmer kan til og med motvirke demens. Klemmer gjør oss rolige og balanserer nervesystemet vårt.
Hvorfor du bør klemme babyen din ofte
Forskere ser på tilknytning som avgjørende for at babyer skal ha en god helse og utvikling.
Med tilknytning mener de positiv fysisk kontakt. Med andre ord, å kysse, kose og klemme babyen din. Disse aktivitetene forårsake spesifikke nevrokjemiske responser i hjernen og fører til riktig organisering av hjernesystemet som har med tilknytning å gjøre.
De fleste vet at hjernen vokser meget fort i løpet av de første leveårene. Etter tre år er hjernen nesten på størrelse med en voksen hjerne, nærmere bestemt 90%. I løpet av denne tiden vil de fleste systemer og strukturer som har med emosjonelle, sosiale og fysiologiske funksjoner å gjøre, komme på plass i babyhjernen.
Utallige vitenskapelige studier viser at barn som får klemmer og har dannet sunne bånd med andre mennesker i hverdagen fra fødselen av, har oppnådd følgende:
- Bedre evne til å kontrollere stress
- Sunnere mellommenneskelige forhold
- Bedre resultater på skolen
- Bedre selvfølelse
Hva er tilknytningsteori?
Babyer prøver å skape bånd med mennesker som passer på dem og møter behovene deres. Dette inkluderer spesielt voksne som er kjærlige. Dette båndet er basert på mer enn bare mat og næring. Det innebærer mer enn kun babyens behov for å spise.
Når barn blir født, ser de ut til å være svært knyttet til moren sin. Babyens gråt, ønske om å bli holdt og behovet for å amme er alle faktorer som skaper nære bånd mellom mor og barn.
Barna våre har et iboende behov for å bli akseptert og beskyttet uten forbehold. Dette danner grunnlag for menneskeartens opprettholdelse.
Tilknytning har livslange konsekvenser. De som husker å klemme babyen ofte, får barn som danner sunne bånd og trygge forhold. Disse barna ser på foreldrene som kilder til velvære og en plattform der de kan leke og utforske verdenen.
Takket være denne sterke grunnmuren basert på tillit, blir disse barna trygge, omsorgsfulle og kompetente voksne.
Sunne emosjonelle bånd mellom foreldre og barn, og trygge, glade barn, er resultatet man får av daglig omsorg og kjærlighet.
Selv om babyen din er den nydeligste og mest bedårende skapningen du noensinne har sett, er dette også en ny person i livet ditt. Du må bli kjent med denne personen.
Så bruk tiden til å bli kjent med barnet ditt, og gi mange, gode klemmer!
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.