Hvorfor er det bra for barn å kjede seg?

Å la barn kjede seg lærer dem å håndtere følelsene sine, utvikle viktige livsferdigheter og mer. Fortsett å lese!
Hvorfor er det bra for barn å kjede seg?
Elena Sanz Martín

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz Martín.

Siste oppdatering: 12 juni, 2023

Hvis du er mor, har du hørt barna dine klage ved en rekke anledninger over at de kjeder seg. Enten det er fordi de gjør en utilfredsstillende oppgave eller fordi de ikke har noe å gjøre, kommer de til deg for å få hjelp og løsninger på denne ubehagelige tilstanden. Normalt tar vi voksne et ekstra teg for å tilby dem forslag, som forresten ikke klarer å underholde eller tilfredsstille dem lenge. Hva om vi skulle fortelle deg at det er en god ting for barn å kjede seg?

Vi snakker ikke bare om å akseptere denne tilstanden som bare en annen del av livet, en som vi rett og slett må tolerere. Tvert imot foreslår vi at du oppdager fordelene med kjedsomhet og forstår hvordan det er avgjørende for barn å utvikle ulike ferdigheter. Dessuten vil de bli i stand til å bygge en målrettet hverdag. Vi forteller deg mer nedenfor.

Hvorfor er det bra for barn å kjede seg?

Kjedsomhet er en intern tilstand preget av fravær av interesse, moro eller underholdning. Den har en negativ valens, ved at den oppleves som en ubehagelig følelse og er felles for alle mennesker. Både voksne og barn kjeder seg til forskjellige tider. Sistnevnte, kanskje i større grad fordi de fortsatt mangler en rekke selvreguleringsstrategier.

Til tross for den naturlige og hverdagslige naturen til denne følelsen, er sannheten at det er vanskelig for foreldre å håndtere øyeblikket når barna opplever det. Når det er sagt, er vårt forslag å gjøre akkurat det motsatte: Ikke prøv å fikse barnas kjedsomhet, men la dem heller føle på det. Faktum er at, langt fra hva vi vanligvis tror, kan denne følelsen være positiv, nødvendig og nyttig av forskjellige grunner.

Et kjedelig barn som ligger på sofaryggen.
Mange ganger føler foreldre seg ansvarlige for kjedsomheten de små opplever og forsøker å eliminere den ved å tilby alle slags løsninger, aktiviteter og forslag.

De lærer å tolerere ubehag

Vi kan ikke glemme at barndommen er et stadium av forberedelse til livet og at det uunngåelig vil innebære kompliserte øyeblikk. Det er derfor, selv om vi ønsker at barna våre skal være så lykkelige som mulig, er det avgjørende å lære dem hvordan de skal håndtere disse negative følelsene. For å gjøre det, må de oppleve dem.

Hvis du, i stedet for febrilsk å lete etter måter å underholde barnet ditt på, lar dem føle på denne tilstanden, gir du dem muligheten til å lære å tolerere frustrasjon. Dessuten hjelper du dem å forstå at ikke alt alltid skjer etter ens ønsker og at dette er greit. Dette øker på en måte terskelen deres for ubehag og gjør dem bedre i stand til å takle andre lignende situasjoner.

For eksempel er det vanlig at når barn kjeder seg, tillater eller foreslår voksne at de bruker skjermer. I det lange løp gjør dette imidlertid at de kjeder seg mer, da det øker mengden stimulering de trenger for å føle seg bra.

Forbedret selvinnsikt

Når et barn kjeder seg, når de ikke får den stimuleringen de leter etter fra utsiden, er deres eneste mulighet å se innover, og det er veldig positivt. Mangelen på underholdning gir nettopp rom og tid for introspeksjon, som vil si å bli bedre kjent med og forstå seg selv.

Derfor kan barnet forstå hva de føler, hva de trenger, og hva de liker og misliker, slik at de kommer i kontakt med sine følelser, interesser og ønsker. Dette er noe som ikke ville blitt oppnådd hvis de konstant var engasjert i spill, oppgaver og aktiviteter foreslått av andre.

Et kjedelig barn som stirrer på en telefonskjerm.
I møte med kjedsomhet, praktiserer barn ferdigheter som planlegging, organisering og problemløsning, slik at opplevelsen blir mye mer komplett.

Økt kreativitet og initiativ

Samtidig har man funnet ut at kjedsomhet er veldig gunstig når det gjelder å styrke kreativitet og fantasi. For eksempel fant en studie publisert i Creativity Research Journal, ut at folk er mer kreative etter å ha utført kjedelige oppgaver. På samme måte fant forskning fra Australian National University ut at det å kjede seg hjelper folk med å øke sin kognitive produktivitet og skape nye ideer.

Derfor motiverer fraværet av underholdning barn til å la fantasien løpe løpsk og oppmuntrer dem til å søke nye mål å engasjere seg i. På denne måten utvikler de større initiativ og autonomi. I tillegg skaper de egne prosjekter og gjennomfører dem for å lindre det ubehaget som fungerer som en drivkraft.

La barna kjede seg slik at de kan leve med hensikt

Til syvende og sist er det fordelaktig å la barn kjede seg fordi det hjelper dem å leve med hensikt. Dette oppnås ved å bringe alle de ovennevnte elementene sammen. På den ene siden forstår de hvem de er, hva de vil ha og hva de trenger; og på den andre får de motivasjonen til å jobbe mot disse målene sine.

Til slutt er kjedsomhet en følelse som fungerer som en guide ved å indikere at den nåværende situasjonen ikke lenger er stimulerende og at det er på tide å bevege seg i nye retninger. Dette kan oversettes til å finne en mer underholdende studieteknikk, finne opp en ny lek eller søke selskap til et søsken for en felles aktivitet. Uansett behov som oppdages, settes strategier på plass for å løse det.

Imidlertid utvikles dette settet med problemløsningsferdigheter bare hvis kjedsomhet og ubehaget det medfører i utgangspunktet, tillates. For et barn som får en umiddelbar løsning fra foreldrene har ikke mulighet til å gjennomføre hele denne prosessen. Derfor, i stedet for å berolige barnas kjedsomhet, valider deres begeistring og følg dem mens de lærer av denne mektige tilstanden.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.



Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.