Hvordan vite hvor mye man skal kreve av barn
Hvordan finner du den balansen mellom å kreve for mye og å være for tillatende, som refererer til “la barna gjøre som de vil”? “Hvis jeg ikke krever at de gjør leksene sine, kan jeg ikke forvente at barnet mitt skal gjøre det på egenhånd”. Dette er en hyppig bekymring og spørsmål som voksne har angående hvor mye de skal kreve av barn. La oss se hva det vil si å være krevende og hvordan baksiden ser ut når det blir ekstremt.
Du kan være interessert i: Når barnet ditt krever mye oppmerksomhet fra deg
Nøkler til å vite hvor mye du skal kreve av barn
Krav, forstått som utfordringer og som dytt som stimulerer barns utvikling og vekst, bør være en del av oppdragelsen deres. Gjennom dem kommer de ut av komfortsonen og kan utforske litt lenger. På den måten kan de vise seg selv hva de er i stand til. Her er noen ting du bør huske på.
Styrk selvtilliten
Krav har et positivt budskap knyttet til ideen om at vi tror og stoler på barna våre, at de er verdifulle og at de er i stand til å oppnå ting. Derfor er det viktig å styrke barnets selvtillit slik at de kan stole på mulighetene sine.
Ikke still for store krav
Når vi blir for krevende, glemmer vi hvem vi setter kravene våre til og svarene de er i stand til å gi. Overdrevne krav overser barnets interesser, ønsker og behov. På sin side inntar voksne stive stillinger med forespørsler som de små prøver å svare på, men til en veldig høy kostnad av stress og ubehag.
Unngå å skape et spenningsklima
Når vi tenker på hvor vi skal sette grensen for hva vi krever av barn, kan vi minne om en kjent metafor: «Det er som å be en fisk om å fly, den klarer det ikke». Det vil si at vi må ta hensyn til den evolusjonære faktoren og knytte den til barnets alder. Når vi prøver å tvinge dem til å gjøre noe de ikke føler seg klare for, frustrerer vi dem, og vi kan til og med forårsake en viss aversjon mot den aktiviteten eller frykt for å prøve den igjen.
I tillegg, når et klima av spenning råder i læringsopplevelsen, er det usannsynlig at barn kan nyte det, noe som utvilsomt påvirker deres prestasjoner.
En advarsel om mulige konsekvenser
La oss samtidig ikke glemme alle følelsene og reaksjonene som oppstår fra kravet, som blant annet sinne, raseri, irritasjon eller frykt. Stress, angst, usikkerhet og jakten på perfeksjonisme er også blant konsekvensene. Dessuten kan vi få dem til å internalisere selvkrevende tendenser på overdrevne nivåer, slik at de senere finner det svært vanskelig å regulere seg selv, si nei og sette grenser.
Noen nøkler til å bruke positive krav
Noen anbefalinger som vi kan ta hensyn til for å gjennomføre et positivt krav til barn er følgende:
- Etabler en rutine og mål som skal nås. På denne måten kan barn gradvis utvikle vaner og engasjement. Orden og organisering hjelper i denne retningen.
- Anerkjenn deres fortjenester og prestasjoner. Dette er en god måte å forsterke og oppmuntre dem på.
- Tolerer feil, samt barnas egen måte å gjøre ting på. Vi må selv lære at det er flere måter å nå samme resultat på. Med dette i tankene må vi la dem gjøre, prøve og oppdage på sin egen måte.
- Vi må lære dem å verdsette prosessen og ikke bare resultatene. På denne måten er tanken at de kan få læringserfaringer og ikke bli «resultatavhengige».
- Krav er ikke fienden til hengivenhet og tålmodighet. Mange tror at hvis du er for “myk”, lærer ikke barn noe. Tvert imot, å gi dem selvtillit og respektere tiden deres hjelper dem til å yte sitt beste, da de ikke trenger å konsentrere seg om å forsvare seg mot det de oppfatter som en trussel: Andres kritiske og hyperkrevende blikk.
- Unngå å fylle alle barnets timer. Det er viktig å tilegne seg visse ferdigheter og krav, men det er like viktig at barna får tid til å leke, hvile, ha det gøy og kjede seg. I dag finner vi indikatorer på stress i stadig yngre aldre, og dette skyldes i stor mye mange krav.
Du kan være interessert i: Svært pådrivende barn: Hvordan hjelpe dem?
Å stille krav krever også å håndtere forventninger
Til slutt er det viktig å nevne stilen for oppdragelse og foreldreskap vi bruker på barn. Spesielt er foreldrenes forventninger ikke et mindre problem når det gjelder å stille krav. Det hender at vi mange ganger tror at vi hjelper dem ved å presse dem til det ytterste, når vi faktisk gjør en feil.
Samtidig kan vi, når vi stiller krav, også spørre oss selv hvorfor vi gjør det. Hva er vår tro bak det hele? De fleste foreldre vil sikkert si at det er “for deres eget beste”, “slik at de kan nyte suksess” eller “slik at de kan lære ting”. Ingen tviler på de gode intensjonene, men noen ganger blir barn talspersoner og hovedpersonene i våre egne uoppfylte lengsler. Dette er imidlertid skadelig for deres følelsesmessige velvære, som er akkurat det vi ønsker å unngå.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ramírez, María Aurelia (2005). PADRES Y DESARROLLO DE LOS HIJOS: PRACTICAS DE CRIANZA. Estudios Pedagógicos, XXXI(2),167-177.[fecha de Consulta 11 de Agosto de 2022]. ISSN: 0716-050X. Disponible en: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=173519073011
- Oros, L. B. (2005). Implicaciones del perfeccionismo infantil sobre el bienestar psicológico: Orientaciones para el diagnóstico y la práctica clínica. Anales de Psicología/Annals of Psychology, 21(2), 294-303.