Svært pådrivende barn: Hvordan hjelpe dem?

Veldig pådrivende barn lærer å være slik. Derfor er det greit å gå gjennom hva slags budskap vi gir dem som foreldre og som samfunn.

“Han er som en liten leder,” sa en mor under en konsultasjon angående sønnen. Det hun mente å si var at sønnen hennes var veldig pådrivende og bar på overdrevent ansvar. Selvfølgelig forårsaket alt dette ham frustrasjon, ubehag og til og med slagsmål på skolen når han måtte jobbe med klassekameratene.

“Det er veldig vanskelig å leke med henne. Nesten alt ender i sinne og skuffelse. Hun kan ikke engang nyte det,” sa en annen mor og prøvde å forklare at datteren ikke tålte å tape.

Dette er noen situasjoner beskrevet av familiemedlemmer og lærere til pådrivende barn. I disse tilfellene er det en fellesnevner: Lav toleranse for frustrasjon. La oss se hva det er og hvordan du kan hjelpe disse små til å leve et lykkeligere og mer tilfredsstillende liv.

Kjennetegn på veldig pådrivende gutter og jenter

Disse små har en grunnleggende egenskap til felles, som er at de lever livet sitt fokusert på å nå målene sine, og de aksepterer ikke noe annet resultat enn fortreffelighet.

Som psykologen Alvaro Bilbao påpeker, må en pådriver skilles fra en perfeksjonist. Førstnevnte betyr ikke nødvendigvis ønsket om at noe skal være perfekt. Det det refererer til er at personen krever mer av seg selv enn mulighetene og ressursene tillater og tar seg selv til en grense som ikke er bra for dem. Perfeksjonisme på sin side går hånd i hånd med orden og legger stor vekt på å være grundig og detaljert.

Noen av tegnene for å hjelpe deg med å identifisere pådrivende barn er følgende:

• De blir sinte når noe går galt
• De er veldig kritiske til seg selv
• De liker ikke feil i noen oppgave. Det spiller ingen rolle om det er noe de nettopp har lært, om det er en enkel oppgave eller en enormt kompleks en: Hvis de ikke får det til, blir de skuffet.
• I mange tilfeller slutter de å prøve nye ting i frykt for ikke å få det resultatet de ønsker.
• De har ingen toleranse for frustrasjon.

Hvordan hjelpe pådrivende gutter og jenter?

Vi vil nå gi deg noen tips for å støtte pådrivende gutter og jenter. Ta dem til ettertanke og bruk dem i praksis!

Bekreft følelsene deres

Dette oppnås ved å lytte og vise empati overfor dem. For et perfeksjonistisk barn er det noen ganger ikke nok å si “ikke bekymre deg, neste gang går det bedre”. I stedet er det en god idé å la dem uttrykke seg og fortelle deg hvordan de har det.

Du kan også fortelle dem om din egen erfaring og hvordan du løste problemer. På denne måten vil frustrasjonen bli noe som er mer kjent eller håndgripelig fordi det skjer med alle mennesker.

Hjelp dem med å regulere seg selv

Pådrivende gutter og jenter er sta og stopper ikke før de får det de vil. Mesteparten av tiden blir dette en kilde til stress. Siden de fortsatt ikke vet hvordan de skal håndtere det, er det viktig at du hjelper dem ved å foreslå små pauser for å hvile, få fritid og spise.

Når du gjør det, er det også viktig at du påpeker disse pausene, slik at de kan se på dem som en sentral del av prosessen og inkludere dem i rutinen deres.

Sett grenser

Dette punktet er nært knyttet til det forrige, ettersom grenser hjelper barna til å være realistiske med sine mål og med ressursene som er tilgjengelige for dem. Generelt er det akkurat her disse barna feiler.

Det er bra å oppmuntre de små til å forbedre seg, men du må også påpeke forholdet mellom reelle muligheter og idealet de har i tankene for dem.

Vis dem at det er nyanser

Når du snakker med barn om en opplevelse, er det viktig å påpeke at livet ikke er et spørsmål om polare ytterpunkter: Fullstendig suksess eller fullstendig fiasko.

I den virkelige verden er det mange mellomstadier der det også er gode og dårlige ting som vi kan lære av og nyte.

Naturaliser feil

Det er også nødvendig å vise sine egne ufullkommenheter, tone ned de målene som ikke ble nådd, og snakke med litt humor om ens mangler.

Lær dem å snakke positivt om seg selv

Noen barn omtaler seg selv som “verdiløse” eller “dumme” når de føler at de ikke får til noe. Dette er ikke bra eller sunt for noen, og det er best for dem å legge til side den vanen.

Det er også viktig å forsterke selvtilliten deres, påpeke at de er elsket utover det de har oppnådd, og fremfor alt at de ikke bør strebe etter å glede noen.

Vær et godt eksempel

Foreldres handlinger taler høyere enn deres ord. Så vi må også analysere hvordan vi behandler oss selv og hvilket bilde vi viser barna våre. Noen ganger oppdager vi at vi er de viktigste pådriverne for overdreven etterspørsel og ansvar.

Selvkrav og aldri å gi opp er budskap som samfunnet gir oss

Det er sant at det å være veldig pådrivende er en lært atferd hos barn. Hvis de ikke blir påvirket av foreldrene sine, kan de motta noen lignende meldinger i de forskjellige miljøene de er i.

Enten i klubben, på skolen eller på sosiale medier, blir en suksessmodell forkynt hele tiden. En modell som lover at de som ikke gir opp og som jobber seg til beins vil motta store belønninger, bli anerkjent og verdsatt.

Og hvem er vel ikke fristet til å «gi alt og mer» hvis premien er andres beundring og godkjenning? Dette har utvilsomt en betydelig innvirkning på gutter og jenter fordi alt under utviklingen dreier seg om å få godkjenning og annerkjennelse fra deres forbilder.

Av alle disse grunnene ser vi i dag hvordan angst, depresjon, psykosomatiske sykdommer og stress manifesterer seg i stadig yngre aldre. Dette scenariet bør fungere som et varsel for å gjennomgå hva vi overfører til barn og vurdere å begynne å inkludere andre opplevelser i deres daglige liv, for eksempel frustrasjon. Kort sagt ved å tilby barna våre en utdanning i emosjonell intelligens.