Hva handler antivaksinebevegelsen om?
Antivaksinebevegelsen er ikke noe nytt – den har eksistert siden de første vaksinene dukket opp. Bevegelsen er veldig farlig fordi den setter offentlig og individuell helse i fare.
I tillegg finnes det ikke vitenskapelige bevis mot vaksiner. Barn og personer med lavt immunforsvar er de gruppene som er mest utsatt for fare.
Hvordan ble antivaksinebevegelsen til?
Antivaksinebevegelser kan defineres som et kollektiv av personer som er imot vaksinasjon. De tror at helserisikoen som er involvert med vaksiner eller vaksinasjon oppveier fordelene. Årsakene til skepsisen mot vaksiner kan være religiøse, politiske, filosofiske eller sanitære.
Opprinnelsen til den første vaksinen går tilbake til 1796. Det året beskrev Edward Jenner, en britisk lege, muligheten til å forhindre spredning av kopper. Hvordan? Ved å sette friske personer i kontakt med puss fra sårene til en person som er syk med kopper.
Samtidig dukket de første vaksineskeptikerne opp, selv i det medisinske miljøet. Fra den tiden og til i dag har mange land hatt utbrudd av sykdommer som kunne ha vært forebygget.
En av de mest kjente artiklene som er skrevet av antivaksinebevegelsene ble publisert i 1998 i The Lancet. Artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet satt meslinger-kusma-rubella-vaksinen i sammenheng med autisme og tarmsykdommer.
Seks år senere ble det avslørt at hovedartikkelens forfatter, Andrew Wakefield, hadde økonomiske interessekonflikter. Disse fikk ham til å modifisere resultatene av studien til sin egen fordel.
Flere medforfattere av samme artikkel endte opp med å trekke konklusjonene som angivelig ble oppnådd av studien. Dessverre var skaden allerede gjort. Den bedrageriske artikkelen skapte en tilstand av panikk og ga en reduksjon i hastigheten på immunisering. I sin tur har manglende vaksinering ført til utbrudd av de samme sykdommene.
Hva er selve antivaksinebevegelsen basert på?
Ulike studier har analysert innholdet av antivaksinenettsteder. Som nevnt ovenfor er det en rekke grunner til at forskjellige grupper argumenterer mot vaksinasjon. Argumentene deres kan deles inn i følgende kategorier:
- Religiøs overbevisning. Ifølge visse religioner er vaksiner et eksternt og unødvendig inngrep på menneskekroppen.
- Filosofiske grunner. Disse gruppene tror at den obligatoriske karakteren av immuniseringer (tilstede i noen land) er et brudd på en persons individuelle rettigheter.
- Manglende effekt. Noen mener at nedgangen i vaksineforebyggende sykdommer egentlig ikke er et resultat av vaksinasjoner selv. Snarere hevder de at nedgangen er et produkt av sosioøkonomiske forbedringer.
- Risiko og konsekvenser forbundet med vaksinering. Disse argumentene fokuserer på mulige bivirkninger av vaksiner og vaksinering. De trekker parallell mellom vaksinasjon og visse sykdommer, spesielt idiopatiske (uforklarlige) tilstander og de som endrer ens immunitet.
- Økonomisk profitt. Her fokuserer argumentet på den økonomiske fordelen som farmasøytiske selskaper, helseforetak og laboratorier har oppnådd. Videre peker de på mangel på gjennomsiktighet blant partene som griper inn i vaksinasjonskjeden.
- Andre argumenter. Antivaksinebevegelsen refererer også til smerten forårsaket av injeksjoner, mulige konsekvenser av dårlig teknikk ved bruk av vaksiner osv.
Hvilke fordeler har vaksiner?
Vaksiner representerer en av de største fremgangene i medisinens historie. Vitenskapen har vist at vaksiner forhindrer millioner av dødsfall hvert år.
På samme måte dør millioner av mennesker rundt om i verden hver dag som følge av sykdommer som vaksiner kunne ha forebygget. Dette kan skyldes manglende tilgang til vaksinene, eller som et direkte resultat av antivaksinebevegelsen.
Her er noen av de viktigste egenskapene ved vaksiner:
- Vaksiner er trygge. De er en av de sikreste medisinske produktene som finnes. Vaksiner må gjennomgå en rekke sikkerhetskontroller.
- De produserer ikke den sykdommen de vaksinerer mot.
- Vaksiner forårsaker ikke autisme (Sykdommene de forhindrer er i tillegg mye mer alvorlige og livstruende enn autisme).
- Muligheten for bivirkninger er alltid tilstede. Fordelene ved vaksiner oppveier imidlertid alltid mulighetene for mulige farer.
- Vaksiner er svært effektive.
- Beskyttelsen er langvarig, selv om enkelte vaksiner krever ytterligere doser.
- Vaksiner er nødvendige for å opprettholde beskyttelsen av enkeltpersoner og befolkningen mot sykdom.
- Beskyttelse av et barns helse er et etisk spørsmål om ubestridelig moralsk verdi.
- Uavhengig vitenskapelig dokumentasjon støtter bruk av vaksiner.
Andre fordeler med vaksiner
For tiden er det ingen alternativer til vaksiner som har vist seg å være bedre (eller til og med i nærheten) enn vaksinene selv. I alle stater i USA må barna være vaksinert for å kunne gå på skole. Når det er sagt, tillater 47 stater imidlertid unntak på grunnlag av religiøse eller filosofiske innvendinger. Vi har derfor deriblant sett meslingutbrudd i flere stater i USA.
På samme måte har foreldrene en borgerlig og moralsk forpliktelse til å beskytte sine barn. Ved å gjøre det muliggjør det et bedre samfunn der vi beskytter oss selv, og spesielt de som ikke har muligheten til å bli vaksinert.
I dag er vi stort sett uvitende om alvorlighetsgraden av mange barnesykdommer fordi vi selv ikke har sett de bryte ut. Selv om forbedringer i hygiene uten tvil har bidratt til nedgang av disse sykdommene kan vi ikke fornekte rollen vaksinene har spilt i utryddelsen.
Dessverre setter antivaksinebevegelsen nå små barn og andre sårbare personer i fare for å få sykdommer som vaksiner kan forebygge.
“Et rikt barn sitter ofte på en fattig mors fang.”
– Dansk ordtak –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Adam A. (2015). Vacunación, antivacunación y los derechos del paciente menor. Gac. int. cienc. forense ISSN 2174-9019. Nº 16. Julio-Septiembre, 2015. Disponible en: https://www.uv.es/gicf/2TA1_Adam_GICF_16.pdf
- Aparicio Rodrigo M. (2015). Antivacunas: un reto para el pediatra. Rev Pediatr Aten Primaria [Internet]. 2015 Jun [citado 2019 Abr 17] ; 17( 66 ): 107-110. Disponible en: http://dx.doi.org/10.4321/S1139-76322015000300001
- Bello J. (2017). La actitud antivacuna como enfermedad emergente, la responsabilidad de la Administración y la asistencia primaria de pediatría. Rev Enf Emerg.
- López Santamaría MA. (2015). Los movimientos antivacunación y su presencia en internet. ENE, Revista de Enfermería. v. 9, n. 2, ago. 2015. ISSN 1998 348X. Disponible en ene.enfermeria.org
- Rosell Aguilar I. (2017).“Antivacunas” y dudas parentales en vacunación infantil: recuperemos la confianza en los profesionales sanitarios. CLINICA, num.26 (2017): 3 – 10 ISSN: 0301 – 0392. Disponible en: https://revistas.uva.es/index.php/clinica/article/view/1250/1086