Hva er KiVa-metoden mot mobbing?

For å bekjempe mobbing, oppfant Finland KiVa-metoden. Vi vil fortelle deg hva dette programmet består av og hvordan det kjemper mot trakassering.
Hva er KiVa-metoden mot mobbing?

Siste oppdatering: 05 januar, 2021

KiVa-metoden er en læreplan som Finland opprettet for å redusere mobbing mellom barn i alderen 7 til 15. Programmet inkluderer ti leksjoner administrert av en klasselærer gjennom hele skoleåret. I tillegg kommer den med dataspill og et virtuelt miljø for læring.

Mobbing er et utbredt problem med alvorlige konsekvenser for ofrene. Skoler oppfordres sterkt til å iverksette både forebyggende og reaktive tiltak. På den måten kan de forhindre fremtidige problemer og adressere eksisterende mobbesituasjoner.

For mange barn er mobbing et langt og forferdelig problem med kontinuerlig trakassering. Noen ganger inkluderer det skader og utmattelse.

Selv de mest resiliente barna kan ha problemer med å takle det. Mobbing kan også forårsake depresjon, angst og helseproblemer.

For å bekjempe dette skapte Finland en metode for å stoppe dette problemet. Vi viser deg hva den består av i denne artikkelen.

Hva er KiVa-metoden?

Først må vi understreke at Finland har et av de mest vellykkede utdanningssystemene i verden. Derfor er det ikke overraskende at de var pionerer i å etablere et skoleprogrammer for mobbing.

Antimobbeprogrammet heter KiVa, som står for “mot trakassering”. Det er en ordning for forebygging av trusler fra Universitetet i Turku i Finland. Nå har mange skoler over hele verden tatt det med i læreplanen, inkludert enkelte skoler i Norge.

Metoden inkluderer mange forskjellige ressurser, for eksempel verktøy for lærere og foreldre, samt klasseromsundervisning. Det kan også bidra til å redusere depresjon og øke selvfølelsen til barn som allerede har blitt mobbet.

Hva er KiVa-metoden mot mobbing?

KiVa-metoden innebærer alles deltakelse

KiVa-metoden involverer skolen og foreldrene aktivt. Den bruker en tilnærming på flere nivåer for å adressere faktorer på individ-, klasseroms- og skolenivå. Læreplanen består av 10 leksjoner som undervises i klasserom i 20 timer.

Hver leksjon er bygget opp rundt et sentralt tema og en regel tilknyttet dette emnet. Etter leksjonen tar klassen denne regelen som en klassenorm. Så, på slutten av året, slår man alle reglene sammen i en kontrakt, som alle elevene signerer.

En programhåndbok gir retningslinjer for lærere om hvor mye tid de skal bruke på hvert emne. I tillegg har skolene fleksibilitet til å bestemme hvordan de skal organisere skoleåret rundt problemstillingene.

En av de mest interessante aspektene er hvordan programmet fokuserer på å lære klassekamerater hva de skal gjøre hvis de ser mobbing. Lærere er ikke alltid i nærheten, så de kan ikke alltid hjelpe. Det er imidlertid ofte andre elever.

“Hva om barnet du mobbet på skolen, vokste opp og viste seg å være den eneste kirurgen som kunne redde livet ditt?”

– Lynette Mather –

Av denne grunn er det veldig viktig at de er klar over dette fenomenet for å ha nøklene til å handle. Da kan de bidra til å stoppe mobbingen.

Denne metoden tar sikte på å formidle denne empatien til jevnaldrende gjennom dataspill og simuleringer. I tillegg tillater det dem å se konsekvensene visse handlinger kan ha.

Ved å spørre barn hva de ville gjøre i visse situasjoner og ved å få råd, hjelper dette programmet elevene. Barn blir mer empatiske og støtter mobbeofre.

Hva er KiVa-metoden mot mobbing?

Hva er målene med KiVa-metoden mot mobbing?

Finland bruker KiVa-metoden omfattende ved skoler over hele landet. Hensikten er å redusere mobbing og ofre. De sentrale målene er:

  • Øke bevisstheten om hvilken rolle gruppene spiller for å opprettholde mobbing.
  • Økt empati overfor ofre.
  • Fremme strategier for å støtte ofre. I tillegg tar det sikte på å støtte barns effektivitet til å bruke disse strategiene.
  • Øke evnene barna har når de er ofre.

Til slutt forutsier KiVa-metoden at endringer i gruppeatferd kan redusere mobbing. De reduserer belønningen, noe som derfor reduserer mobbing.

På samme måte viser denne metoden at selv i ung alder er empati et av de beste verktøyene barna har. Med det kan de gjøre verden til et bedre sted.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.



Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.