Forstå barns frykt for å være alene

Det er i en viss alder at mange barn begynner å utvikle en frykt for å være alene. I denne artikkelen, vil foreldre finne tips for å hjelpe barna sine med å konfrontere og overvinne denne frykten.

Millioner av fedre og mødre må hver dag håndtere deres barns frykt for å være alene. Det er en av de vanligste fryktene blant barn, spesielt de mindre.

Generelt utvikles frykt for å være alene når barnet er mellom 2 og 5 år. Dersom familier ikke håndterer det riktig, kan det ha en direkte innvirkning på barnets emosjonelle helse.

I noen tilfeller, kan frykt for å være alene være tilknyttet frykt for mørket og behov for å sove med nattlampe. Det kan også forekomme sammen med flere andre vanlige frykter hos barn, som forkledninger og klovner.

Uansett hva ditt barn er redd for, som forelder, bør vi være veldig oppmerksomme på våre barns frykter, for å kunne gi dem hjelp ved nødvendighet.

Hvordan barn oppfatter tid

En av grunnen til at barn kan ha en frykt for å være alene, er at de oppfatter tidens gang annerledes enn voksne.

Vi ser dette, for eksempel, når vi lover dem noe godt: Barn spør om og om igjen om det snart er på tide, og tar ikke et “senere” som svar.

Dette er fordi barns oppfattelse av tidens gang er annerledes. For et lite barn virker kun et par minutter som en evighet.

Dette betyr at dersom et barn er det siste til å bli hentet på skolen fordi mor eller far er noen minutter forsinket, kan denne ventetiden virke som flere timer lang. 

Dette kan til og med lede til panikkanfall. Noen barn kan ha vanskeligheter med å komme seg til hektene igjen etter en slik situasjon. De kan ha frykt for å gå tilbake til skolen.

Frykt for å være alene er normalt

Nesten hvert eneste barn i verden opplever frykt for å være alene på et punkt i løpet av barndommen. Dette er normalt, og bør ikke være en grunn til bekymring.

Barn kan være redd for å bli etterlatt alene selv når de er rundt andre mennesker.

For eksempel, kan noen barn være redde for å bli sluppet av på skolen, selv om de er omringet av andre barn der. I dette tilfellet, er frykten grunnet en følelse av usikkerhet. 

Barn kan også føle seg alene når de leker på rommet sitt, selv om de vet at vi er i nærheten. Hos spedbarn kommer ofte frykten når noen andre enn moren eller faren deres plukker dem opp.

Hvordan man kan hjelpe barn med å komme over frykt for å være alene

Som foreldre, er en av oppgavene våre å hjelpe barna våre med å komme over enhver vanskelighet i livet deres. En av disse er frykt for å være alene.

1. Aldri bagatelliser problemene deres

Uansett hvor lite eller uviktig et barns bekymringer kan virke, bør vi aldri gjøre dem mindre enn de er. Når vi feier til side våre barns bekymringer, er det eneste vi lærer dem, at de ikke kan betro seg til oss.

2. Ikke lær dem å være redd

Noen foreldre gjør feilen av å gjøre sine barn redde for å gjøre visse ting. For eksempel, trusler som “hvis du ikke går til sengs nå med en gang, kommer trollet og tar deg”, skaper en atmosfære for frykt.

Barn som vokser opp i denne typen miljøer har en tendens til å være usikre og engstelige, og har større vanskeligheter med å konfrontere frykten sin.

På den andre siden er det enkelt å være en overbeskyttende forelder. For eksempel, når våre barn har et problem i barnehagen eller på skolen, er det fristende å gå inn og løse det for dem.

Men det er viktig å la barn løse problemene selv. På denne måten vil de få større selvsikkerhet.

3. Forstå frykten deres

I stedet for å tvinge barn til å konfrontere fryktene sin før de er klare for det, spør dem om å forklare hva de er redde for, og hvorfor. Ved å prøve å forstå deres frykt for å være alene, vil du få de verktøyene du trenger til å hanskes med problemet.

Når du diskuterer temaet med ditt barn, sørg for å gi dem din fulle oppmerksomhet.

På denne måten, vil din lille se at du er interessert i problemene deres. I fremtiden vil de føle seg mye mer komfortable med å fortelle deg om de forskjellige tingene som skjer dem.

Husk, en frykt for å være alene, er helt normalt hos små barn. Med god hjelp og støtte fra deg, vil barnet ditt være rustet til å overkomme det.