Forming og kobling for å lære ferdigheter

Barn må lære seg mange nye ferdigheter i løpet av sine første år av livet. Forming og kobling er to teknikker som kan hjelpe dem med denne læringen.

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz Martín.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Som foreldre er vi ansvarlige for å hjelpe barna våre med å skaffe seg nye evner. Vi er deres livsmentorer og det er opp til oss å gjøre det enklere å lære nye ferdigheter – ferdigheter som å kunne gå, snakke, vaske hendene sine, pusse tennene sine, kle på seg, osv. Forming og kobling er to teknikker som er enkle og effektive for å oppnå disse målene.

Både forming og kobling er operante teknikker basert på positiv forsterkning. Og begge deler hjelper den lille å mestre nye ferdigheter og atferder på en progressiv måte. Gitt enkelheten ved disse, er det enkelt å bruke disse teknikkene hjemme uten å trenge innblanding av en profesjonell.

Forming og kobling: To operante teknikker

Både forming og kobling faller inn i det operante fokuser ved atferdsmodifisering. Atferdsmodifisering er basert på premisset om at våre handlinger er påvirket av konsekvensene som følger dem. 

Så dersom en form for belønning eller forsterkning kommer etter en atferd, vil denne atferden bli hyppigere. På samme måte, dersom en spesifikk atferd blir straffet eller ignorert, vil den forsvinne.

På bakgrunn av dette bruker begge teknikker forsterkning og utryddelse for å forme barnas atferd på en positiv måte. Foreldre kan bruke dem for å innpode ny atferd i tillegg til å omforme allerede eksisterende atferd. Men forming og kobling involverer noen forskjellige spesifikasjoner som du burde være oppmerksom på.

Forming

Forming blir brukt for å etablere og gjøre atferd enhetlig på en progressiv måte. For eksempel for å lære et barn å uttale visse ord eller klippe med saks. For å gjøre dette involverer metoden suksessive tilnærminger som innebærer å forsterke atferd som kommer progressivt nærmere handlingen som er målet.

Så først av alt trenger du å identifisere målet. For eksempel vil du at barnet skal lære å uttale ordet “dukke”. Det neste steget involverer å etablere en grunnlinje der du starter fra. 

Med andre ord, vil en atferd som allerede eksisterer i barnets repertoar virke som et utgangspunkt for arbeidet ditt. I dette tilfellet kan barnet ditt for eksempel si “tolett” når han eller hun trenger å bruke toalettet.

Fra nå av må du forsterke uttalelsene som er nærmere og nærmere det endelige målet. Så først kan du helt enkelt forsterke den opprinnelige uttalelsen av “tolett”. På denne måten vil du fortsette å motivere barnet ditt til å fortsette å verbalisere hans eller hennes behov.

Men senere må du heve innsatsen, noe som vil si at du må slutte å forsterke “tolett” og prøve å få barnet ditt til å komme litt nærmere den riktige uttalelsen.

Dersom for eksempel barnet ditt klarer å uttale “tolette”, er dette den neste tilnærmingen du belønner. Samtidig forsterker du ikke lenger den tidligere uttalelsen “tolett”. Så gjennom vår oppmerksomhet og ros, vil vi sakte veilede barna våre mot den korrekte og fullstendige uttalelsen av målordet.

Kobling

Kobling blir brukt for å lenke enkle atferder på en måte som gjør at de former en kjede. Dette er for eksempel det vi håper på å oppnå når vi vil at barna våre skal lære å pusse tennene. Å gjøre dette krever en rekke handlinger som oppstår i en spesifikk rekkefølge. Det finnes to typer kobling: Fremoverkobling og bakoverkobling. 

I fremoverkobling vil barna lære det første steget i prosessen først. I dette tilfellet blir barna belønnet for å ta tannkrem på tannbørsten sin. Deretter fullfører den voksne resten av kjeden. Over tid vil videre steg bli lagt til, i rekkefølge. For eksempel å børste tennene oppe, børste tennene nede, børste jekslene, spytte, skylle, osv.

Voksne forsterker kun det siste steget barnet jobber mot. Dersom barnet allerede har tilegnet seg steget ved å børste jekslene, vil det ikke gi mening å fortsette å belønne ham eller henne for å legge tannkrem på tannbørsten.

En annen variant av denne teknikken er bakoverkobling. Her lærer barnet først det siste steget i kjeden og jobber seg bakover. For eksempel dersom du vil at barnet ditt skal rydde etter at han eller hun har lekt, kan du plukke opp alle lekene selv, utenom én. Deretter får du barnet ditt til å rydde den siste leken og belønner denne atferden.

Neste dag vil barnet ditt legge vekk to leker, og dagen etter tre leker. Dette vil fortsette frem til barnet ditt blir helt ansvarlig for å plukke opp alle lekene sine. Det som er så bra med dette alternativet er at barn starter mye nærmere målet, eller med andre ord, suksess. Dette gjør at motivasjonen er større fra første dag.

For å konkludere, er både forming og kobling enkle teknikker som er enkle å bruke hjemme. De er et flott alternativ til å hjelpe barn med å tilegne seg nye ferdigheter på en positiv og givende måte.