Eventyret å være en mamma

Å være en mamma er et stort ansvar. Vi må ikke glemme å ta vare på oss selv i dette.
Eventyret å være en mamma

Siste oppdatering: 18 desember, 2018

Dagens barn vil være morgendagens voksne, så å være en mamma i dag innebærer et seriøst ansvar som ikke bør tas lett på.

Måten vi tar vare på og oppdrar barna våre, samt de gode eller dårlige beslutningene vi tar i denne forbindelse, vil påvirke oss i fremtiden.

Vårt samfunn har forskjellige meninger om morskap. Hva er din?

Velkommen til eventyret å være mamma!

Ikke legg for mye press på deg selv

Når du blir en mor for første gang, kan du forvente perfeksjon og være på topp i alt. Men ved å gjøre det vil du plassere en stor følelsesmessig og fysisk byrde på deg selv som til slutt vil være skadelig.

“Å vite at du er der, enten det er nært eller langt unna, betyr at jeg aldri er helt alene.”

– Marion C. Garretty –

“Jeg hadde store forventninger da mitt første barn ble født”, sier Janet Penley, forfatter og mor. “Jeg hadde tenkt å være den beste moren som noen gang hadde funnes. Jeg leste alle bøkene og lyttet til alle spesialistene. Men i stedet for å føle meg fornøyd og kompetent, endte jeg med å føle seg utilstrekkelig og stresset”.

Hun forklarer at: “Å forsøke å leve opp til forventningene til andre og forsøke å tilpasse seg en ‘ideell’ prototype gjør at du føler deg motløs og genererer usikkerhet og følelser av skyld.”

Å være en mor innebærer endring

Du vil sikkert jobbe både utenfor og innenfor hjemmet, noe som kan generere mye stress i livet ditt. Prøv å gjøre positive endringer som vil hjelpe deg å føle deg mindre stresset. Kanskje du kan jobbe færre timer eller nærmere hjemme.

Uansett, husk alltid at du fortsatt vil være en god mor. Dette selv om du ikke kan dekke og håndtere alt som du vil.

Eventyret å være mor

Forenkle livet ditt

Å være en mamma vil noen ganger innebære å reflektere over hva slags liv vi lever og hvilken type liv vi virkelig ønske oss.

Vi kan bestemme om vi virkelig trenger alt vi har, eller om vi faktisk slå oss til ro med mindre og bruke mer tid på det som er veldig viktig, som vår familie og oss selv.

Ikke vær redd for å be om hjelp

Mange mødre tror de må gjøre alt uten hjelp fra noen. De tror at hvis de ber om hjelp, vil de ikke kvalifisere til hva det betyr å være en mamma.

Ingenting kunne være lengre fra sannheten! Det beste å gjøre er å be om støtte fra familien din og venner du stoler på, slik at de kan hjelpe deg.

I tillegg, hvis du har en partner, vil gjensidig samarbeid åpenbart være avgjørende når det gjelder å håndtere barnet eller barna, husarbeid, innkjøp, legebesøk og alt annet som trengs.

Hjelpen som andre kan kan deg, vil bli verdsatt og verdifull.

Sett til side kvalitetstid for deg selv

Som vi allerede har sagt, er å være en mamma å legge ut på et eventyr for resten av livet og ta på seg endeløs mengde arbeid og kjas og mas.

Men du må aldri glemme hvor verdifull du er, og at den første personen som trenger å være overbevist om det, er du.

Derfor er det viktig at du setter til side litt kvalitetstid til deg selv. Det betyr å gjøre aktiviteter som du gjorde før du ble mor, som fikk deg til å føle deg lykkelig.

“Tid er penger, men det finnes ikke nok penger til å kjøpe tid”

– Anonym –

Prøv å finne tid til å gå ut med vennene dine. Ta en kaffe, handle, sove mer, eller gjør noe som oppfrisker deg. Øvelser for å klarne tankene og føle deg bra med deg selv.

Hvis du har en partner, sett tid til å være sammen med dem og gjør ting sammen, slik at dere kan føle dere nærmere og styrke deres kjærlighet.

Eventyret å være mor

Å være en manna er et eventyr som innebærer store forandringer: for kroppene våre, tiden vår, vennskap, livet som et par og til slutt nesten alle andre aspekter av livet vårt.

Det er også en unik opplevelse som vil hjelpe deg med å vokse som en kvinne og verdsette det som er virkelig viktig i livet ditt.

Så spørsmålet som oppstår for alle kvinner er dette: Ønsker du å oppleve eventyret ved å være en manna?


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
  • Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
  • Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
  • Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
  • Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.