Emosjonell støtte i barseltiden

Emosjonell støtte i barseltiden

Siste oppdatering: 17 mai, 2018

Barseltiden regnes for å være de første 40 dagene etter fødselen. Dette er en periode der vi må tilpasse oss en helt ny hverdag. En ny virkelighet som kan gi både fysiske og psykiske utfordringer.

Selv om vi gjør ting annerledes i dag, pleide kvinner i flere tradisjonelle samfunn å hjelpe hverandre i barseltiden. Mennenes oppgave var å sørge for mat.

I dag, derimot, gjør vi ting ganske annerledes. Mange av oss lever langt borte fra nær familie som kan støtte oss. Derfor er det vanskelig for foreldre å få hjelp i dag.

Men selv om det moderne samfunnet gjør det vanskelig for oss å beholde dette støtteapparatet, betyr ikke det at vi ikke trenger det. Faktisk så trenger kvinner sosial støtte i barseltiden for å kunne takle de fysiske og emosjonelle sårene en fødsel påfører. 

Få støtte i barseltiden

Vi må ikke glemme at vi trenger tid til å gjenvinne helsen og energien. Vi må gjenoppbygge våre sosiale, biologiske og psykologiske strukturer. Å ta fatt på livet som mor betyr å leve i fullstendig kaos og ofte at man ofte kan bli litt gal.

I barselperioden vil hvert eneste nye inntrykk virke overraskende for den nybakte moren. Hun føler seg ikke alltid glad og er ikke alltid like begeistret over å måtte amme klokken 5 om morgenen.

På grunn av dette vil mødre trenge emosjonell støtte fra sine nærmeste mer enn noen gang tidligere. Fra tid til annen vil hun trenge en pause. Glemme den rasjonelle verdenen med timeplaner, plikter og logiske avgjørelser, og drømme seg litt bort en liten stund.

Dette er en av de tingene mødre savner mest av alt. Det er, uten tvil, et offer som er meget vanskelig å gjøre under denne vanskelige, omveltende prosessen.

Tap av identitet i barseltiden

Å bli vant med sin nye identitet som mor betyr at vi må “forlate” verdenen vi er vant til. Nå er det nye regler som gjelder.

Dette betyr å godta vår egen forvirring, mens jobben, vennene og hobbyene som tidligere fylte dagene våre svinner hen og blir til fjerne minner, druknet i lyden av babygråt.

Dette indre kaoset kan resultere i en slags sorg. Vi kan fort begynne å tro at vi aldri igjen vil være den fantastiske, aktive, sjarmerende, intelligente og dedikerte kvinnen vi pleide å være før fødselen.
Dette skjer fordi, i tillegg til det psykiske og emosjonelle traumet vi går igjennom, mister vi kontakten med referansepunktene våre. Vi mister kontakten med vårt gamle liv; jobb, studier, hobbyer, omgangskrets og enkelte venner.

I stedet blir vi fullstendig oppslukt i en rutinepreget småbarnshverdag. Det føles som vi har mistet toget, og som om vi aldri komme tilbake få tilbake det gamle livet.

I barselperioden og tiden etter blir vi mennesker med bare én rolle i livet. Vi er mødre. Vi ser verdenen gjennom barnas øyne, og noen ganger kan det virke som det er en fremmed person som møter oss i speilet.

Faktisk kan en sterk kobling til vår moderlige side gjøre oss ekstremt sensitive og emosjonelle. Hjernene våre kan føles tåkete og overveldet av forvirrede følelser.

Når vi forstår dette, innser vi at kjærlighet og emosjonell støtte i barseltiden ikke er en luksus men en prioritet. 

Når vi tar dette i betraktning er det viktig at vi forsøker å få menneskene rundt oss til å forstå, slik at de kan tilby støtte og gjøre barseltiden til en god tid.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Byrd JE, Hyde JS, DeLamater JD, Plant EA. (1998). Sexuality during pregnancy and the year postpartum. J Fam Pract. 1998 Oct; 47(4):305-8.
  • Enderle, C. D. F., Kerber, N. P. D. C., Lunardi, V. L., Nobre, C. M. G., Mattos, L., & Rodrigues, E. F. (2013). Condicionantes y/o determinantes del retorno a la actividad sexual en el puerperio. Revista Latino-Americana de Enfermagem, 21(3), 719-725. http://www.scielo.br/scielo.php?pid=S0104-11692013000300719&script=sci_arttext&tlng=es
  • Gómez Cantarino, S., & Moreno Preciado, M. (2012). La expresión de la sexualidad durante la gestación y el puerperio. http://rua.ua.es/dspace/handle/10045/24154
  • González Labrador, I., & Miyar Pieiga, E. (2001). Sexualidad femenina durante la gestación. Revista cubana de medicina general integral, 17(5), 497-501. http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0864-21252001000500015

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.